Hvorfor føles beina som betong etter intervalltrening? Før har det vært vanlig å skylde på melkesyre, men det er trolig feil. (Illustrasjonsfoto: avemario / Shutterstock / NTB scanpix)
Det er ikke melkesyre som gjør at beina stivner
Trolig må du skylde på helt andre ting enn melkesyre når beina ikke vil løpe intervaller lenger. Melkesyre kan til og med beskytte beina mot å stivne tidligere.
Melkesyre er et ord de aller fleste av oss forbinder med stive bein, tung pust og tanken «jeg skal aldri trene igjen».
Når du trener med høy intensitet, må kroppen benytte seg av en slags reservemotor for å få nok energi. Reserveløsningen kalles anaerob energiomsetning. Når denne motoren slår inn, kan musklene fortsette den tunge treningen, men ikke særlig lenge. Etter hvert føles det som om beina stivner helt, og du greier ikke lenger å løpe like raskt.
Men hvorfor greier vi ikke å løpe like raskt?
Før var det vanlig å legge skylda på melkesyre, et biprodukt av denne reservemotoren. Og fordi mengden melkesyre har en tendens til å øke samtidig som beina er i ferd med å stivne, har konklusjonen lenge vært: Melkesyren gjør at beina stivner.
Men det stemmer mest sannsynlig ikke. Det er til og med mulig at melkesyren forhindrer at beina stivner tidligere.
Spiller liten rolle
– Vi er faktisk ikke hundre prosent sikre på hva det er som gjør musklene stive under trening, sier Jostein Hallén til forskning.no. Han er professor i fysiologi ved Norges idrettshøgskole.
– Musklene kan stivne både når det er lave konsentrasjoner av melkesyre og når det er høye konsentrasjoner av melkesyre, påpeker han.
Hallén kan fortelle at det er lite som tyder på at melkesyren spiller noen rolle for muskelstivhet i seg selv.
Så hva er det da som forårsaker følelsen av stive bein?
Det hele henger sammen med hvordan kroppen omsetter energi på. Altså, hvordan kroppen gjør en brødskive om til muskelkraft.
Vanligvis skjer dette ved at muskelcellene forbruker oksygen til å gjøre brødskiva om til et «drivstoff» for cellene: ATP (adenintrifostfat). Men når du løper med høy hastighet, greier ikke hjertet å pumpe ut nok oksygenrikt blod til muskelcellene.
Da må cellene finne andre måter å omsette energi på.
Hallén forklarer at kroppen har to løsninger når hjertet ikke lenger greier å dekke kroppens oksygenbehov.
Den første metoden har vi allerede nevnt: den anaerobe energiomsetningen, hvor melkesyre blir produsert. Den andre måten å skaffe energi på er å bryte ned et stoff som heter kreatinfosfat som ligger lagret i musklene.
Annonse
– Kreatinfosfatet blir splittet opp til kreatin og fosfat. Dette fosfatet kan forstyrre balansen i cellen, forteller Hallén.
Denne ubalansen er én av Halléns hovedmistenkte i hva det er som gjør at musklene blir stive.
Kroppen er mildt sagt et komplekst sammensurium av ulike funksjoner. Når du bruker musklene dine til å løpe, skjer det intrikate kjemiske reaksjoner inne i cellene dine som gjør at du greier å sette den foten foran den andre.
For eksempel når du bestemmer deg for å løpe raskere, sender nervecellene dine en beskjed fra hjernen og ned til muskelcellene dine om at «nå er det på tide å sette opp farten». For at muskelcellene skal motta og reagere på signalet fra hjernen, er de avhengig av noen kjemiske stoffer som er på rett sted til rett tid.
Bildet viser et tverrssnitt av muskelceller. (Foto: Department of Histology, Jagiellonian University Medical College. CC BY-SA 3.0)
En muskel skaper bevegelse ved å trekke seg sammen eller strekke seg ut. Jo sterkere sammentrekningen er, jo mer yter du.
Når signalet fra hjernen når muskelcellen skjer følgende:
Grunnstoffet kalsium blir frigjort inne i muskelen. Etter hvert som konsentrasjonen av kalsium øker, blir muskelens sammentrekning sterkere, som gjør at vi løper raskere.
Men når du spurter, slår kroppen over til reserveløsningene. Det er da ting begynner å komme i ubalanse.
Cellene velger nå å bryte ned kreatinfosfat til kreatin og fosfat for å skaffe ekstra energi. Etter hvert som fosfatet hoper seg opp, forhindrer det økningen av kalsium og gjør samtidig effekten fra kalsiumet mindre.
Altså: mindre kalsium og mye fosfat – slappere sammentrekning i muskelen. Da går det ikke lang tid før du ikke greier å løpe like raskt.
Annonse
Og det er bare én mulig forklaring på stive muskler.
Og så var det den litt sprøe påstanden om at melkesyre forhindrer at beina stivner tidligere.
Det mener et knippe danske forskere som har undersøkt hvilken effekt melkesyren har på muskler.
For å forstå funnet deres må vi gjennom enda litt mer fysiologi. Når du trener, pumper cellene grunnstoffet kalium inn og ut – hele tiden. Men går ting for hardt for seg, hoper det seg opp kalium utenfor cellen, fordi cellens pumper ikke greier å henge med i svingene. Det liker cellen dårlig.
Nå blir nemlig evnen til å overføre signalet fra hjernen til muskelcellen svekket. Som konsekvens går kraften fra muskelen ned.
Kanskje er det kaliumet som er skyld i stive bein? Det ville de danske forskerne undersøke nærmere.
Danskene la muskelceller fra mus i en skål og stimulerte dem med strøm. Dermed målte de kraften i muskelcellenes sammentrekninger.
Nå kunne de undersøke hvordan cellenes kraft endret seg under ulike forhold.
Annonse
Forskerne så at da de tilsatte både kalium og melkesyre hver for seg, mistet muskelen etter hvert kraften sin. Men tilsatte de kalium og melkesyre samtidig, kunne muskelen utøve kraft mye lenger.
Kan det altså stemme at melkesyre beskytter mot muskelutmattelse?
– Det er kanskje å strekke det litt langt, men det kan ikke utelukkes, mener Hallén.
Mye av årsaken til forskerens skepsis er at de studiene som viser dette, foreløpig bare er gjort på mus, under svært kontrollerte forhold. Det gjenspeiler ikke nødvendigvis det som foregår i muskelcellene dine når du løper bakkeintervaller.
Melkesyren har blitt holdt ansvarlig for så mangt. Før ble den også holdt ansvarlig for at du ble støl dagen etter trening. Men også det har blitt tilbakevist.
Og ikke bare er det lite sannsynlig at melkesyren gjør at musklene stivner – det viser seg faktisk at den fungerer som en ekstra nistepakke for hardtarbeidende muskelceller.
– Melkesyre er ikke noe annet enn et glukosemolekyl som er delt i to. Glukose er den viktigste energikilden for musklene og i så måte kan melkesyre også være en god energikilde til muskelen, sier Hallén.
Hallén har tidligere vist at når du går på ski, tar beina opp melkesyre fra blodet snarere enn å produsere mer melkesyre. Og det er til tross for at det er beina som gjør den største jobben.
I stedet er det armene som produserer mest melkesyre. Denne syra går dermed ut i blodet.
– Da ser musklene sitt snitt til å få mer energi ved å ta opp melkesyre, forklarer Hallén.
Ifølge forskeren er også hjertet vårt er også glad i å bruke melkesyre som energikilde.
Annonse
George A. Brooks, professor ved University of California har også vist at rotter bruker melkesyre som en effektiv energikilde, skriver nytimes.com.
Brooks mener at sammenhengen som ble dratt mellom stive muskler og melkesyre er «en av de klassiske feilene i vitenskapens historie».
Allen, D.G og Westerblad, H. Role of phosphate and calcium in muscle fatigue. The Journal of Physiology. 2001 Doi: 10.1111/j.1469-7793.2001.t01-1-00657.x Sammendrag.
Allen, D.G. og Trajanovska, S. The multiple roles of phosphate in muscle fatigue. Frontiers in Physiology. 2012 Doi: 10.3389/fphys.2012.00463 Sammendrag.
de Paoli m.fl: Additive protective effects of the addition of lactic acid and adrenaline on excitability and force in isolated rat skeletal muscle depressed by elevated extracellular K+. The Journal of Physiology 2006 Doi: 10.1113/jphysiol.2007.129049 Sammendrag.
Nielsen, O.B. m. fl: Protective effects of lactic acid on force production in rat skeletal muscle. The Journal of Physioloy. 2001 Doi: 10.1111/j.1469-7793.2001.t01-1-00161.x Sammendrag.
Westerblad, H. m.fl: Muscle fatigue: lactic acid or inorganic phosphate the major cause? American Physiological Society. 2002 Sammendrag.
