Her er to av verdens mest kjente tennisnavn i skrikekamp. (Video: crazyboy2309isback3/Youtube)

Hvis du har sett et par tenniskamper, eller vært på diskoskaststevne, har du kanskje hørt både grynt, hyl og skrik fra utøverne.

En forskning.no-leser er nysgjerrig på om denne skrikingen har noe for seg, og har sendt inn dette spørsmålet til Spør en forsker:

Slår vi hardere hvis vi skriker? For eksempel idrettsutøvere som lager mye lyd i forbindelse med slag og kast, gir det dem mer kraft?

Lydskapende manøver

- Både ja og nei, svarer Jan Helgerud.

Han er professor og idrettsfysiolog ved Det medisinske fakultet, NTNU.

Helgerud forteller at det egentlig ikke skriket i seg selv som gir mer kraft.

Når vi skal ta et skikkelig krafttak gjør vi noe som på fagspråket kalles en valsalva-manøver.

Det betyr at du prøver å puste ut med lukket munn. Hvis du for eksempel løfter tungt eller kaster hardt kommer den manøveren helt automatisk.

- Det du opplever er økt buktrykk for å stabilisere mage og rygg, forteller idrettsfysiologen.

Nysgjerrige sjeler kan ta en liten test på dette.

- Prøv å puste ut mens du skal løfte noe tungt. Da kjenner du at du taper en del av kraften, sier Helgerud.

Mer vanlig med stønn

Valsalva-manøveren er altså viktig for buktrykket, og buktrykket er viktig for kraften.

- Hvis du ikke stabiliserer mage og rygg forsvinner kreftene i at du rett og slett klapper sammen, forklarer forskeren. 

Etter at vi på grunn av manøveren har holdt pusten inne med lukket munn, trenger vi naturlig nok å slippe luften ut igjen. Det er her det kan komme lyd.

- Da kan du høre utpusten som et stønn etterpå. 

- Noen idrettsutøvere har jo blitt kjent for å være skrikete, og har dette som varemerke, men det er egentlig mest vanlig å slippe ut et stønn, sier professoren.

Krafthemmende å ikke skrike

Hvor mye lyd vi lager etter valsalva-manøveren er altså individuelt, og i følge Helgerud er det ikke slik at den som skriker høyest slår hardest.

Men han tror at det kan være krafthemmende hvis vi prøver å skrike mindre enn det som faller oss naturlig.

Derfor svarte han både ja og nei til at skrik kan gi mer kraftig slag.

-  Er du redd for å få slike lyder etter manøveren, kan det være begrensende ved at du stabiliserer mindre og dermed får mindre kraft. Så du må ikke være redd for å lage lyd, råder forskeren.

Ingen skrikestatistikk

Helgerud har ikke sett noen statistikk på om de som lager mest lyd har bedre eller dårligere prestasjoner i idrettsverdenen.

- Det kan hende det finnes noen slike tall, særlig fra media hvor man bare har sett og telt, men jeg har aldri sett noen studie på sammenheng mellom lyd og kraft.

Han legger til at lyden etter valsalva-manøveren også avhenger av hva du har gjort.

- Det kan bli naturlig med mer lyd ved tunge belastninger, mens hvis du bare har behov for å stabilisere litt blir det mindre lyd etterpå.

Øker blodtrykket

Muskler trenger blod for å yte maksimalt, og det som skjer fysisk i kroppen når du gjør den nevnte stabiliseringsmanøveren er at du klemmer av blodårenettet, nesten som å klemme en hageslange, forklarer idrettsfysiologen.

- Når en muskel trekkes sammen klemmer du årene og blodet pumpes tilbake til hjertet. Når du åpner muskelen kommer blodet inn til muskelen igjen.

- Dermed får du høyere blodtrykk, sier Helgerud.

Videoen øverst i denne saken er av to tennisstjerner som er kjent for å lage mye lyd på banen. Men det er ikke bare tennis som har høylytte idrettsutøvere.

Høylytte vektløftere

- I karate virker det som noen gjør det til et poeng å lage lyder. Ikke for å få kraft, men mer som markering av slag og spark, sier Helgerud.

Han trekker også frem vektløfting som en lydfull sportsgren.

- Mer stabilisering kan gi mer lyd, og i vektløfting er det mye stabilisering ute å går.

- De har gjerne bare ett løft, ikke tusen skritt, løpsteg eller slag, så med tunge belastninger og få repetisjoner kan det bli veldig uttalt, forklarer han.

Men selve skriket er ikke er kraftpoenget her heller.

- Lyden er ingen markør for hvor flinke de er til å gjøre valsalva-manøveren, presiserer Helgerud.

Det er ikke bare i slagsporter at vi kan høre skrik fra utøverne. Alt fra vektløftere til spydkastere kan slippe seg valsalva-løs med et hyl. (Video: Jakeface32/Youtube)

- Aktiverer nervesystemet

Jens Bojsen-Møller er professor ved forskningssenteret for trening og prestasjon ved Norges idrettshøgskole.

Han sier at skrik i forbindelse med at vi for eksempel blir skremt, kan aktivere nervesystemet i kroppen slik at vi slår hardere:

- Folk flest har et større potensiale for kraftutvikling i musklene enn de evner å utnytte, altså at nervesystemet ikke er i stand til å aktivere musklene i stor nok grad.

Bojsen-Møller forteller om studier som viser at hvis man er i affekt, sjokk eller blir skremt kan den eksplosive muskelkraften øke ved at nervesystemet aktiveres.

- Og hvis det ligger uutnyttet kraftpotensiale i musklene kan dette da settes i spill, legger han til.

Kan trene seg til skrikekraft

Professoren har imidlertid ikke sett studier som viser sammenheng mellom skrik og kraftprestasjon, og tror skrekk-skrik kanskje er mer nyttig for de utrente av oss.

Han sier nemlig at trening kan vekke kroppens nervesystem på samme måte som å bli skremt.

- Derfor er ikke sannsynligheten så stor for at eliteutøvere kan få en målbar effekt av skriking, mener Bojsen-Møller.

Hyl og skrik på idrettarenaen kan allikevel ha nytte. Professoren sier det kan være et triks for å lure motstandere.

- Noen har foreslått at et skrik for eksempel skjuler lyden av ballen som treffer rekkerten, og dermed  hører ikke motstanderen hvor hardt slaget er.

- Der kan man jo få en fordel av å skrike, selv om det ikke nødvendigvis gir ekstra kraft sier Bojsen-Møller.