Spør en forsker: Hvorfor har vi forskjellige blodtyper?

SPØR EN FORSKER: Vi mennesker har forskjellige blodtyper, men hvorfor er det slik? 

Publisert
Forskjellige blodtyper gjør at vi fremdeles er en vellykket art. Jo flere genetiske variasjoner det finnes i befolkningen, jo større er sannsynligheten for at vi kan tåle sykdommer. (Foto: iStockphoto)
Forskjellige blodtyper gjør at vi fremdeles er en vellykket art. Jo flere genetiske variasjoner det finnes i befolkningen, jo større er sannsynligheten for at vi kan tåle sykdommer. (Foto: iStockphoto)

Hakk, hakk, hakk!

Forestill deg at du er i gang med å skjære løk da kniven plutselig glipper og lager et kutt i fingeren din. Blodet pipler ut – den væsken som flyter rundt inne i oss alle sammen, og som ser ganske likt ut uansett hvem det renner ut av.

Men selv om blodet alltid ser likt ut, er det forskjell på det. Vi mennesker har jo forskjellige blodtyper.

Det har fått en av videnskab.dks lesere, Frits Møller, til å spørre:

– Jeg kan ikke helt forstå hvorfor folk har forskjellige blodtyper? Hva er forskjellen?

Bestemmes av genene

Videnskab.dk har sendt spørsmålet videre til to forskere på området, overlege Morten Hanefeld Dziegiel fra Blodbanken på Rigshospitalet og Torben Barington, professor ved Syddansk Universitet.

Morten Hanefeld Dziegiel forklarer at blodtypen blir bestemt av DNA-et vårt:

– Forskjellige blodtyper skyldes forskjellige gener. I løpet av vår evolusjonære utvikling har genene til mennesket mutert, noe som langsomt har medført endringer i arvematerialet vårt. Det har blant annet gjort at det har oppstått forskjellige blodtyper, sier han.

Hjelper mot sykdommer

Torben Barington forteller at det i løpet evolusjonen utvilsomt har eksistert mange eldre blodtyper som vi ikke ser spor av i dag fordi de har vist seg å være lite hensiktsmessige.

Den utviklingen pågår fremdeles, og faktisk er fenomenet med blodtypene hele grunnlaget for at vi er en vellykket art.

– Rent utviklingsmessig har det vært en fordel at vi er forskjellige. Jo mer genetisk variasjon det er i en befolkning, jo større er sannsynligheten for at vi som art kan klare oss gjennom sykdommer; det gjør oss mer motstandsdyktige, forklarer han.

Viktigst ved blodoverføring

Forskerne forteller at det finnes mange forskjellige blodtyper. I tillegg finnes det forskjellige såkalte blodtypesystemer.

To av disse systemene er de absolutt viktigste i forbindelse med blodoverføringer:

  • Det såkalte «AB0-systemet» (kalt A B null)
  • Det såkalte «Rhesus-blodtypesystemet»

AB0-systemet ble funnet opp i 1901 av østerrikeren Karl Landsteiner og var en banebrytende oppdagelse.

Den gjorde det mulig å dele inn folk etter blodtypen – de i dag så velkjente blodtypene: A, B, AB og 0 (null).

Det andre systemet, Rhesus-systemet, ble oppdaget i årene omkring andre verdenskrig og betraktes av legene som det nest viktigste ved blodoverføringer.

Man arver blodtypen fra foreldrene sine

De genene man får fra foreldrene sine, avgjør hvilken blodtype man får. Foreldrene gir nemlig videre gener som «koder» for AB0- og rhesustypen – et gen fra hver forelder, forklarer Torben Barington.

Genene som bestemmer A og B, er like dominerende, mens 0 blir dominert. Så hvis et barn skal ha blodtype 0, krever det at begge foreldre gir dette genet videre. 

Det betyr at hvis man for eksempel arver genet for blodtype A fra mor og genet for B fra far, vil man få blodtype AB, fordi A og B er like sterke.

Arver man derimot A fra mor og 0 fra far, vil man få blodtype A, fordi A dominerer over 0. Dominansen endrer imidlertid ikke sannsynligheten for at man selv gir videre genet for blodtype 0 til sine egne barn – det er det fremdeles 50 prosent sjanse for, forklarer Barington.

Blodtypefordelingen i verden varierer

Blodtypen varierer fra befolkning til befolkning rundt i verden. I Danmark er det flest som har blodtype A (44 prosent). Deretter kommer blodtype 0 (41 prosent) og blodtype B (11 prosent), mens det er færrest som har blodtype AB (4 prosent).

– Fordelingen tilskrives folkevandringer. Vi som bor i Europa eller Asia, stammer antagelig fra små grupper av mennesker, med relativt få forskjellige gener, som er utvandret fra Afrika for rundt 50 000 år siden. På et tidspunkt har noen vandret mot øst, og andre vandret mot nord, og på den måten er de forskjellige blodtypene blitt spredt og utviklet seg videre ved naturlig utvalg.

– I løpet av mange generasjoner har disse spredte befolkningsgruppene utviklet seg på hver sin måte, med forskjellige blodtyper, forteller Morten Hanefeld Dziegiel.

Fjell og ørken kan ha påvirket utbredelsen

Blodtypefordelingen i en befolkningsgruppe er derfor resultatet av den opprinnelige befolkningens genetiske variasjon; de endringene som er skjedd på grunn av naturlig utvalg, og de genene som gjennom tiden er utvekslet med andre folkeslag. Fjellkjeder, ørkener, hav eller andre geografiske hindringer har vært med på avgjøre om en befolkning har vært mer eller mindre isolert.

I isolerte befolkningsgrupper vil det være mindre genetisk variasjon, noe som kan være med på å forklare at det for eksempel blant den opprinnelige befolkningen av indianere i Peru og Brasil bare finnes blodtype 0.

Generelt har om lag halvparten av alle mennesker i verden blodtype 0, men mot øst, gjennom Sentral-Europa og Asia, blir 0 sjeldnere, og B og AB vanligere. 30 prosent av asiatene har blodtype B.

Ingen beviser for å spise etter blodtype

Noen vil gjerne vite blodtypen sine fordi de vil leve sunnere. I det siste er det nemlig oppstått et nytt ernæringskonsept: At det skal være sunt å spise etter blodtypen sin.

En leser, Lasse Kandler, vil gjerne vite om det er noe i den nye trenden:

«Hvilken dokumentasjon er det for at blodtype og kost har noen å gjøre med hverandre?» spør han.

Morten Hanefeld Dziegiel fra Blodbanken mener at det trolig ikke er noe i dette.

– Jeg har ikke forsket på det selv, men det virker på meg som fri fantasi. Så vidt jeg kan se, er det bare et tilfeldig grep ned i boksen av menneskelige variasjon.

La være å legge om kosten etter blodtype

– Det handler nok snarere om at mat og omgivelser gjennom evolusjonen har favorisert mennesker med bestemte trekk. Det har gjort oss i stand til å tåle bestemte ting – kroppene våre er blitt i stand til å utnytte bestemte matvarer. Vi europeere har for eksempel, gjennom generasjoner, vent oss til å kunne bryte ned sukkeret i kumelk – som voksne. Afrikanere får derimot diaré av kumelk. Jeg kan ikke se at det henger sammen med blodtypen, sier han.

Torben Barington er enig. Han legger til:

– Det er noe sludder: Det er ikke vitenskapelig belegg for at blodtypen sier noe om hva man skal spise. Jeg vil ikke anbefale at man legger om kosten sin på grunn av blodtypen.

Tro kan flytte fjell

Når det er noen som mener at blodtypedietten virker for dem, skyldes det antagelig mange faktorer, forklarer Barington.

– For det første kan tro flytte fjell, og menneskets hjerne virker slik at når vi opplever at når to ting som faller sammen tidsmessig, er vi tilbøyelige til å tro at det er en årsakssammenheng.

– Det som trengs, er en objektiv måling på flere mennesker for å avgjøre om det er snakk om en tilfeldighet. Og jeg opplever ofte at mange innenfor en gruppe kan bli enige om at noe er på en bestemt måte – men når det blir gjennomført en vitenskapelig undersøkelse, viser den det motsatte, sier han.

Kostholdsendring kan i seg selv gi resultater

Han legger til at en omlegging av kostholdet generelt kan gi bedring for mange mennesker, fordi det å bli mer oppmerksom på maten gjør at man spiser sunnere. Og det kan være med på å forklare at det kan føles riktig å spise etter blodtypen.

– Når utgangspunktet er dårlig, ender det som regel med å bli bedre, uansett hva man gjør. Har man for eksempel problemer med fordøyelsen, vil en omlegging av kostholdet sannsynligvis virke. Men det har ikke noe som helst med blodtyper å gjøre, sier Barington.

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.