Hvis det er noe som binder oss skandinaver sammen, så er det stoltheten over hvor barske forfedrene våre var.
To av videnskab.dks skandinaviske lesere føler imidlertid ikke det felles historiske båndet så sterkt for tiden. De er kjærester – den ene er dansk, den andre er norsk – og for å begrave stridsøksen og gjenvinne husfreden vil de en gang for alle ha et svar på spørsmålet sitt:
«Hvem var mest badass – de norske eller de danske vikingene? Altså hvem drepte flest, erobret mest og hadde i det hele tatt mest de skulle ha sagt?» skriver Lise og Simen i en e-post.
Fryktløse sjømenn
For å være rettferdig overfor begge folkeferd, har vi både tatt kontakt med en norsk og en dansk forsker. Det viser seg at de to ikke har helt samme oppfatning av datidens styrkeforhold.
Den danske forskeren Søren Michael Sindbæk, førsteamanuensis i historie ved Aarhus Universitet, starter med å vise storsinn. Han gir de norske vikingene æren for å ha vært mest modige til sjøs.
– Nordmennene var nok de mest fryktløse sjømennene. Det var særlig de som seilte over Atlanterhavet og bosatte seg på Island, Grønland og Færøyene, sier Sindbæk.
Han fortsetter med å forklare hvorfor det var en bragd:
– Det har vært ualminnelig farlig å seile på noen av de mest forblåste farvannene i verden uten landkjenning, hvor man ikke har annet enn solen og stjernene å styre etter. Det er noe annet enn å seile sørover langs kontinentet. Det var en enorm bedrift, sier han.
Den norske professoren ved Kulturhistorisk museum i Oslo, Dagfinn Skre, er enig.
Så når det kommer til å være barsk på havet, tar nordmennene seieren.
Svingte sverdene på Seinen
Vikingene seilte jo ikke bare for å seile. De dro av sted for å skaffe seg land, rikdom og ære. Her skal vi se på vikingenes største erobring på det europeiske kontinentet: Normandie.
I løpet av 800-tallet hendte det flere ganger at krigsskip fra nord kom seilende nedover Seinen, som blant annet løper gjennom Paris. Vikingene plyndret og brant byene langs elven med mindre de fikk en klekkelig betaling.
I år 911 ble dette for mye for frankernes konge, Karl den Enfoldige. Han tilbød vikinghøvdingen Rollo makt over det nordøstlige området av Frankrike mot en garanti om fred.
Rollo takket ja, og han ble dermed konge over det området som senere kom til å hete Normandie, fra ordet normanner – mann fra nord.
Hvor var Rollo fra?
Historikere verden over er enige om at Rollo er en av vikingtidens store menn, ettersom han sto i spissen for en rekke tokt og klarte å erobre Normandie.
Det er imidlertid delte meninger om hvorvidt han var dansk eller norsk. Den uenigheten deler forskerne våre.
– Det meste tyder på at Rollo er identisk med Ganger Hrolf, som var en viking fra den vestlige delen av dagens Norge, sier Dagfinn Skre. Han påpeker imidlertid at Rollo antagelig hadde mange dansker i hæren sin, og man kan derfor ikke kalle erobringen av Normandie en egentlig norsk bedrift.
Søren Michael Sindbæk er uenig.
– Rollo var antagelig dansk, sier han.
Det må dermed bli uavgjort i denne kategorien.
England ble vikingkongedømme
Det var ikke bare franskmennene som måtte slåss med barbarene fra nord. Vikingene besøkte England første gang på slutten av 700-tallet, da de plyndret et kloster. Etter dette ble øya mot vest det foretrukne målet.
I løpet av 800-tallet erobret vikingene store deler av England og bosatte seg der. Særlig den nordøstlige delen var populær. Dette området ble senere kjent som Danelagen, som betyr dansk lov.
Etter de krigerske toktene og erobringene på 800-tallet fulgte en mer fredelig periode, da skandinaviske bosettere integrerte seg i den engelske kulturen.
På slutten av 900-tallet og opp gjennom 1000-tallet ble freden avløst av nye vikingangrep som til slutt resulterte i at vikingene erobret hele England i 1016.
Søren Michael Sindbæk mener det hovedsakelig var danske vikinger som sto bak dette:
– Det var ganske sikkert danske vikinger som var mest involvert i erobringen av England. Både da Danelagen ble erobret på 800-tallet og da hele England ble erobret på 1000-tallet.
Svært blodige slag
Han poengterer i den forbindelse at erobringen av England var vikingenes største militære bedrift.
– England var et avansert samfunn med kongeriker og sterke hærer, så der har vikingenes militærorganisasjon virkelig blitt utfordret. Det har vært enormt blodige slag med over 1000 mann på hver side. Beretninger forteller at vikingene spredte redsel og kjempet uten nåde, sier han.
Dagfinn Skre innrømmer at det hovedsakelig var danske vikinger som gjorde hele England til et vikingkongedømme. Han innskyter imidlertid at det ikke er like entydig at danske vikinger sto bak toktene på 800-tallet.
– Det er vanskelig å vite hvilke vikinger som erobret Danelagen på 800-tallet. Men det er riktig at det var danske konger som var mest aktive da England ble erobret på 1000-tallet, sier han.
Alt i alt må man konkludere med at de danske vikingene tar stikket for erobringen av England.
Nordboerne sloss innbyrdes
Den endelige seieren blir dermed avgjort av de innbyrdes krigene.
Søren Michael Sindbæk forteller at danskene hadde overtaket gjennom det meste av vikingtiden.
– I løpet av 900-tallet er det noen veldig livlige kriger mellom danske og norske vikinger. Danske konger klarer å erobre deler av det sørlige Norge og beholder det helt frem til slutten av vikingtiden, sier han.
Sindbæk forteller at mye tyder på at hele Norge ble underlagt den danske kongens makt i Harald Blåtanns tid, men denne delen av historien er imidlertid mer usikker.Nordmennene gikk imidlertid på offensiven mot slutten av vikingtiden.
Danske konger styrte i Norge
– På 1000-tallet snur maktbalansen. Den norske vikingkongen Harald Hardråde sparker danskene ut av det sørlige Norge og klarer nesten å erobre Danmark, sier han.
Dagfinn Skre innrømmer imidlertid at danske vikinger var sterkest i de innbyrdes stridighetene.
– Man kan si at danske konger fra tid til annen styrte områder som senere ble en del av kongeriket Norge, men norske konger styrte ikke i Danmark, sier han.
(Datidens vikinger identifiserte seg ikke med landet sitt på samme måte som i dag, ettersom nasjonene var veldig unge. Å bruke navnene «Danmark» og «Norge» er altså en forenkling i denne artikkelen)
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
