Du har sikkert hørt uttrykket «å skille klinten fra hveten». Det betyr å skille ut noe verdiløst, i dette tilfellet ugresset klinten, fra det som har verdi for oss, som maten vår.

Men hva er egentlig en klinte?

Vakkert ugress

Vi tar en tur til Naturhistorisk museum i Oslo. På Tøyen har museet klinte (Agrostemma githago) i den botaniske hagen.

Nå om vinteren er planten i hagen frosset, men botaniker Kristina Bjureke viser fram et bilde av den blå blomsten og utbryter:

– Se, er den ikke vakker?

Ugresset er langt fra uskjønt. I dag ivrer fagfolkene etter å ta vare på den truede blomsterarten i nellikfamilien.

Men en gang var den en pest og en plage for norske bønder. Den vokste på åkre overalt i landet og stortrivdes i samme nitrogenrike jord som våre kornslag.

De små, svarte frøene kom innimellom kornet til bøndene.

Derav uttrykket å skille klinten fra hveten. Får du klinte i maten, kan den giftige planten gi både vondt i magen og oppkast, ifølge Direktoratet for e-helse.

Lur strategi

Det var en lur strategi fra klintens side å snike seg inn blant kornet som skulle høstes. Klinten tålte nemlig ikke den kalde, norske vinteren og var avhengig av at mennesker fikk frøene inn i låver og kornlagre før det ble for kaldt.

Når den overvintret på låven, klarte den vårt klima helt fint.

Etter å ha kost seg i kornlagrene hele vinteren ble klinten tatt med ut igjen på åkrene sammen med såkornet om våren. Slik spredte planten seg i en evig irriterende runddans for bøndene.

– Når bøndene skulle rense såfrø av rug og hvete, ble det ikke renset godt nok. Derfor fikk de med klinten i avlingene år etter år, sier Bjureke, som er universitetslektor ved museet som tilhører Universitetet i Oslo.

Etter hvert kom det bedre renseutstyr som gjorde det mulig å skille klinten fra hveten. Nå har vi ikke klinte som vokser i norske åkre lenger, forteller Bjureke. Den frøs rett og slett i hjel på begynnelsen av 1900-tallet.

– Jeg tror bøndene bare var glade for å bli kvitt klinten, men den hadde jo vært i Norge i mer enn 200 år. Og har du vært her så lenge, enten du er dyr, plante eller sopp, da regnes du som norsk i svart- og rødlistesammenheng, forklarer botanikeren.

Svartelistede planter er fremmede arter som kan skade det norske naturmangfoldet. Rødlista er den offisielle oversikten over arter som kan ha en risiko for å dø ut i Norge.

Blindpassasjer på vikingtokt

En gang var klinten en fremmed art i Norge. I vikingtida ville den nok blitt svartelistet, om de hadde hatt en slik liste den gangen. Mye tyder på at den upopulære planten fantes i Norge allerede da.

Bjureke forteller at frø av klinte er blitt funnet i utgravinger på markedsplasser fra vikingtida, blant annet i Trondheim og i Kaupang, som ligger i Vestfold.

Den kan ha vært med som blindpassasjer når vikingene kom hjem med sekker med såkorn fra tokt og handelsreiser.

Så ble klinten derimot rødlistet, altså en truet art.

– Siden den hadde vært her så lenge og blitt sjelden, havnet den på våre første rødlister. Den ble nesten helt utryddet i hele Norge, sier Bjureke.

Lenge trodde hun at det aldri igjen ville bli nødvendig å skille klinten fra hveten. Men så, for seks år siden, fikk botanikerne ved Naturhistorisk museum en telefon fra Valdres. Kvinnen som ringte mente at hun hadde en utrydningstruet plante voksende like ved låven sin.

– Hun samlet inn en eske med kapsler fulle av frø og tok den med hit til Oslo, sier Bjureke.

Ved Naturhistorisk museum ble frøene, som viste seg å tilhøre klinten, lagt i den nasjonale frøbanken. Nå sår gartnerne klinte hvert år. Klinte er en fast del av Botanisk hage i Oslo, både i Vikinghagen og Systematisk hage, som gir oversikt over blomsterplantenes slektskapsforhold og utviklingshistorie.

I den nyeste versjonen av rødlista fra 2015 står klinte oppført i kategori NA, som betyr «ikke egnet». Det vil si at klinten blomstrer i Norge, men at den likevel ikke har klart å lage bestander som reproduserer seg selv.