Hvorfor neandertalerne forsvant, blir fortsatt debattert, men en ting er sikkert: DNA viser at de på sitt vis lever videre som en del av oss. (Foto: Shutterstock/Nasjonalhistorisk Museum, Belgia)
Hvorfor neandertalerne forsvant, blir fortsatt debattert, men en ting er sikkert: DNA viser at de på sitt vis lever videre som en del av oss. (Foto: Shutterstock/Nasjonalhistorisk Museum, Belgia)

Spør en forsker: Hvor kom neandertalerne fra?

Neandertalernes historie er på mange måter også vår historie. Fortellingen om hvordan våre veier skiltes, begynte med en gruppe oppdagelsesreisende for om lag 700 000 år siden.

Published

I det siste har vi hørt mye om våre utdøde slektninger, neandertalerne, og synet vårt på dem har nærmest tatt en u-sving etter det har kommet fram at moderne mennesker har neandertalgener i arvematerialet vårt.

Vi er etterkommere av de barna som moderne mennesker fikk med neandertalere da forfedrene våre kom ut av Afrika og inntok neandertalernes domene i Europa og Midtøsten.

Det har fått en av videnskab.dks lesere, Jørn Nielsen, til å undre seg:

– Da forfedrene våre utvandret fra Afrika til Europa, var neandertalerne her. Hvor kom de fra?

Vi har spurt professor Felix Riede ved Avdeling for Arkeologi og Kulturarvsstudier og professor Mikkel Heide Schierup fra Center for Bioinformatik, begge ved Aarhus universitet.

Afrikanske utvandrere tilpasset seg istidsmiljøet

Neandertalerne har fascinert forskere helt siden de ble oppdaget, midt på 1800-tallet.

De første levningene ble funnet i Tyskland, på Gibraltar og i Belgia, og senere har mange flere funn gjort det klart at det fantes neandertalerne helt fra Atlanterhavet til Sibir, og så langs sør som Israel.

Neandertalerne er ikke de eldste mennesketypene forskerne har funnet i Europa, og et funn av 400 000 år gamle levninger i «Sima de los Huesos» er trolig av en av neandertalernes forfedre. Det kan du lese mer om i denne videnskab.dk-saken.

Funnene i Europa viser en gradvis utvikling mot «neandertal-looken», som vi finner fra for 150 000-200 000 år siden.

Homo Heidelbergensis er vår felles stamfar

Mange forskere mener at Homo heidelbergensis er opphavet til både neandertalere og moderne mennesker.

– Blant nøkkelfossilene er Ceprano i Italia og Petralona i Hellas, en tidlig og en sen Homo heidelbergensis. Og det sene fossilet, Petralona 1, viser gode overgangstrekk til neandertaleren, sier Felix Riede.

Sammenlignet med moderne mennesker er neandertalerne representanter for en gren som tidlig utvandret fra Afrika og tilpasset seg miljøet i istidens Europa.

Vi er etterkommere av Homo erectus

Menneskeslekten, Homo, er utviklet fra oppreiste apemennesker som den berømte «Lucy» (Australopithecus afarensis), men Lucy er ikke direkte opphav til oss. Denne nyeste rekonstruksjonen av Lucy finnes ved Moesgaard Museum (MoMu) i Aarhus. (Foto: Moesgaard Museum)
Menneskeslekten, Homo, er utviklet fra oppreiste apemennesker som den berømte «Lucy» (Australopithecus afarensis), men Lucy er ikke direkte opphav til oss. Denne nyeste rekonstruksjonen av Lucy finnes ved Moesgaard Museum (MoMu) i Aarhus. (Foto: Moesgaard Museum)

Hele familien vår – menneskeslekten Homo – stammer fra Afrika. Den siste felles stamfar vi deler med sjimpansene, levde for 6–7 millioner år siden.

De første på utviklingslinjen vår var oppreiste apemennesker (australopitheciner) som den berømte «Lucy» (Australopithecus afarensis).

Men de første menneskene (altså av slekten Homo) som virkelig ligner på oss, med en høy, slank kroppsbygning og en stor hjerne, er Homo erectus, for om lag 2 millioner år siden.

Med Homo erectus tar vi for første gang skrittet ut av Afrika.

– I det store bildet er både vi og neandertalerne etterkommere av Homo erectus, sier Felix Riede.

Homo erectus representerer den grunnstammen som Homo heidelbergensis – og derfra vi og neandertalerne – skyter ut fra, og med de nyeste genetiske metodene kan forskerne faktisk se når det skjedde.

Linjene delte seg for 700 000 år siden

Da forskerne klarte å hente ut DNA fra neandertalerskjeletter, kunne de regne seg fram til når den siste felles stamfaren med moderne mennesker levde.

Det gjør forskerne ved å telle antallet forskjeller i arvematerialene til neandertalere og moderne mennesker.

Forskerne vet nemlig at mutasjoner oppstår med en konstant frekvens, og når to befolkninger lever isolert uten å utveksle DNA, vil det i hver gruppe med tiden bygges opp en unik samling av mutasjoner.

Ved å telle antallet mutasjoner kan forskerne derfor beregne hvor lenge det er gått siden de to linjene ble isolert fra hverandre.

– Det viser at linjene splittet for om lag 700 000 år siden, sier professor Mikkel H. Schierup.

Deretter utviklet linjene seg hver for seg, og noen fra den ene ble til neandertalere, mens noen fra den andre ble til moderne mennesker.

– Vi tror det skjedde da neandertalernes forfedre dro ut av Afrika, men det kan ha skjedd i Afrika også.

Genene viser ikke hvor det skjedde, bare når.

Denne fortolkningen av Homo-slektens stamtre ligner mer en stor elv med forgreninger enn et tre. Fortolkningen avspeiler at man i dag har gått vekk fra bildet av at evolusjonen er bare går fremover, der et avgjørende trekk oppstår, og så kommer resten av menneskets trekk et om gangen, som LEGO-klosser på hverandre. Vi ser i stedet utviklingen som resultatet av en mye mer rotete mosaikk, der trekk har kommet og gått i flere omganger blant forfedrene våre i ulike områder, uten at et trekk har dominert de andre. Etter hvert har de ulike artene, oppstått, men detaljene er ikke kjent. (Kilde: Grafikk: Chris Stringer/videnskab.dk)
Denne fortolkningen av Homo-slektens stamtre ligner mer en stor elv med forgreninger enn et tre. Fortolkningen avspeiler at man i dag har gått vekk fra bildet av at evolusjonen er bare går fremover, der et avgjørende trekk oppstår, og så kommer resten av menneskets trekk et om gangen, som LEGO-klosser på hverandre. Vi ser i stedet utviklingen som resultatet av en mye mer rotete mosaikk, der trekk har kommet og gått i flere omganger blant forfedrene våre i ulike områder, uten at et trekk har dominert de andre. Etter hvert har de ulike artene, oppstått, men detaljene er ikke kjent. (Kilde: Grafikk: Chris Stringer/videnskab.dk)

Kom til Europa for 400 000-500 000 år siden

I flere millioner år har klimaet vekslet mellom lange istider og kortere mellomistider.

Under istidene det vært vanskelig å bevege seg mellom Afrika og Europa, fordi det har vært tørt i Midtøsten.

Forskerne forestiller seg at neandertalernes forfedre fulgte i hælene på de store pattedyrene – ut av Afrika – under en av mellomistidene. Når det kom en ny istid, ble det umulig å vende tilbake.

Både arkeologiske funn og DNA tyder på at neandertalernes forfedre må ha kommet til Europa for 400 000-500 000 år siden.

Neandertalernes forfedre splittet opp

Moderne mennesker og neandertalerne deler en felles stamfar som levde for 700 000 år siden, da neandertalernes forfedre vandret ut av Afrika, mens forfedrene våre ble værende i Afrika noen hundre tusen år til. Senere har linjene våre igjen blitt flettet sammen. (Foto: Shutterstock)
Moderne mennesker og neandertalerne deler en felles stamfar som levde for 700 000 år siden, da neandertalernes forfedre vandret ut av Afrika, mens forfedrene våre ble værende i Afrika noen hundre tusen år til. Senere har linjene våre igjen blitt flettet sammen. (Foto: Shutterstock)

DNA-et har også avslørt uventede sider av neandertalernes historie.

For eksempel har forskerne nylig oppdaget at neandertalerne hadde en søsterart som kalles denisovaene, som du kan lese mer om i denne videnskab.dk-saken. Det er en mennesketype som bare er beskrevet ut fra arvemateriale fra en lillefingerknokkel og to tenner gravd ut i en hule i Sibir. Vi vet at de har eksistert, men ikke så mye mer.

DNA-forskjeller viser at de to mennesketypene splittet opp for 400 000-500 000 år siden.

Og det finnes moderne mennesker i Sørøst-Asia, men ikke i Europa, med denisovagener fra et forhistorisk møte.

– Det ser ut til at neandertalerne levde mer i vest og denisovaene mer i øst, og at de ikke har utvekslet så mye DNA, sier Mikkel H. Schierup.

Neandertalere var barn av fortidens eventyrere

Neandertalerne er altså etterkommerne etter nysgjerrige oppdagelsesreisende som fulgte dyreflokkene ut av Afrika for omkring 700 000 år siden.

De fant helt nye landområder som strakte seg tusenvis av kilometer mot øst og vest, og neandertalerne oppsto fra en gren som gikk mot vest til Europa, mens denisovaene oppsto fra en gren som svingte mot øst inn til Asia for 400 000-500 000 år siden.

Vi moderne mennesker er så etterkommere av de som ble hjemme i Afrika. Det er eksempler på at menneskene i Europa og Afrika har fått barn i mellomistider siden, men først for 60 000-70 000 år siden ekspanderte moderne mennesker og inntok på kort tid hele kloden i en utvandringsbølge der de igjen møtte og fikk barn med både neandertalerne og denisovaene.

Neandertalerne lever videre i oss

Akkurat hvorfor neandertalerne forsvant, blir fortsatt debattert, men DNA viser at de på sitt vis lever videre som en del av oss.

Og man kan faktisk si at det finnes mer neandertal-DNA nå enn noen gang før.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.