Miniatyrspilling har innfløkte regler som beregner hvor langt Wellingtons (eller Cæsars, avhengig av hvilken tidsepoke man spiller i) kavaleri kan bevege seg over slagmarken før de braker sammen med Napoleons infanteri. Terningkast og tabeller avgjør utfallet av sammenstøtet.

Slike slag er en gammel tradisjon, særlig blant militærinteresserte, og det kan som kuriosa nevnes at science fiction-forfatteren H.G. Wells publiserte ett av de første regelsettene for miniatyrspilling. I Little Wars uttrykte Wells et slags håp om at miniatyrspill kunne oppfylle menneskets behov for konflikt og spenning slik at man slapp å krige på ordentlig. Men siden Little Wars kom ut i 1913 behøver man strengt tatt ikke påpeke at Wells’ håp ble gjort til skamme.

På 1960-tallet slo Tolkiens Ringenes Herre-bøker gjennom for alvor, og særlig populære ble de i spillmiljøene - som gjerne preges av mennesker med god fantasi. Resultatet var at mange av de som spilte middelalderslag begynte å flette inn drager, trollmenn og andre fantasy-elementer i spillene sine. Denne varianten slo bedre an enn rent historiske slag der bare riddere eller bondehærer avgjorde utfallet.

I Lake Geneva i Wisconsin var en gruppe iherdige tinnfigurflyttere var i ferd med å utvikle sin egen variant der middelalderarmeer møtte trolldom og fantasifigurer. En av spillerne het Gary Gygax, og han skrev ned gruppas regler og ga dem ut under navnet Chainmail.

Chainmail solgte sånn måtelig, men spillet var i rivende utvikling. De små tinnfigurene som slåss på spillbordet fikk etter hvert stadig mer fargerike personligheter, og snart ble det som skjedde på bordet nærmest overflødig ettersom samspillet mellom disse personlighetene ble mer innfløkt og spennende.

Rollespillet var født, og det var Gary Gygax som skulle være først ute med å publisere regler til denne helt nye måten å spille på. Det skjedde i 1974, og Dungeons & Dragons ble en dundersuksess som slo an blant alt fra skolebarn til universitetsstudenter. Hvis du har sett nyutsendingen av filmen E.T., har du kanskje sett at barna spiller Dungeons & Dragons i en av scenene.

Prinsippene bak rollespill er svært enkle, og kan plukkes opp av de aller fleste som deltar i et spill i et drøyt kvarter, men nærmest umulige å forklare med ord.

Ett forsøk på å forklare kan være å si at rollespill er en blanding av historiefortelling og amatørteater. Spillerne forestiller seg sammen en fantasiverden, og hver av spillerne tar på seg et alter ego som befinner seg i denne verdenen. En av spillerne har oppgaven med å beskrive alt som skjer rundt spillernes alter egoer.

I kjølvannet av Dungeons & Dragons eventyrlige suksess begynte andre grupper med spillere å publisere de reglene de hadde brukt, eller utvikle nye spill de håpet skulle bli det nye Dungeons & Dragons (noe ingen av dem ble) eller bare et spill som kunne finne en nisje i markedet.

Siden 1970-tallet har det dukket opp hundrevis av rollespill, i genrer som spenner fra science fiction til historiske omgivelser. Ett av de merkeligste må være Bunnies & Burrows, der spillerne har rollen som intelligente kaniner.

Rollespillene har også fått sine norske bidrag i form av spillsystemet Mega, som sank som en sten på 1980-tallet. Ett nålevende bidrag er rollespillet Fabula, som ble gitt ut av Cappelen i 1999.

Ingen vet egentlig hvor mange som spiller rollespill i Norge. Anslagene som finnes varierer fra 10 000 til 50 000. Rollespillerne treffes blant annet på kongresser som Arcon på Blindern i Oslo, som har blitt avholdt 18 ganger og har en besøksrekord på 1 250. Det finnes også en rekke rollespillklubber landet over.

En variant av det klassiske rollespillet som har blitt stadig mer populær er de såkalte levende rollespillene. Her er elementet av amatørteater vesentlig større, siden handlingen flyttes ut av spillernes fantasi og man kler seg opp i kostymer og drar ut i skogen i spill som kan vare i dagevis. Det reises leirer og bygninger, og det kjempes med sverd der eggen er laget av skumgummi.

Rollespillene har etablert seg som en egen subkultur i Norge, og selv om interessen sannsynligvis kommer til å gå i bølger, slik den har gjort i utlandet, er det temmelig opplagt at det er et fenomen som neppe kommer til å forsvinne.

Lenker

Rollespill.net
Fin ressursside, blant annet med mer utfyllende forsøk på å forklare hvordan rollespill faktisk fungerer.

Hyperion.no
Informasjon om norsk fandom, blant annet rollespill.

Laiv.org
Side med informasjon om norske levende rollespill.