En mann lurer på hvorfor han aldri sitter i rullestol når han drømmer. (Foto: Gorm Kallestad/NTB/Scanpix).
Spør en forsker: Hvorfor er aldri rullestolen med i drømmene mine?
En MS-syk mann lurer på hvorfor rullestolen hans aldri er med i drømmene hans. En forsker mener dette kan komme av at vi ofte drømmer om at vi er fysisk aktive.
Forskning.no fikk nylig en epost fra en mann som har sittet i rullestol i seks år, og som har lagt merke til noe rart ved drømmene sine.
- Jeg er 73 år, har MS og sitter i rullestol. Jeg er aldri ute av rullestolen annet enn om natten. Men når jeg drømmer, sitter jeg aldri i rullestol. Hva kommer dette av? Mine drømmer er hverken mange eller uvanlige, men jeg lurer på om noen kan besvare spørsmålet mitt.
Forskning.no tar kontakt med forsker Roar Fosse ved Vestre Viken Helseforetak. Han har en doktorgrad i temaet, med fokus på forståelsen av hvordan hjernen fungerer når vi drømmer. I denne perioden fikk han veiledning av ledende forskere i feltet ved Harvard Medical School i Boston.
Drømmene vi husker, er ikke representative
Kanskje Fosse kan forklare hvorfor den MS-syke mannen slipper å være belemret med rullestol i drømmene sine?
- Nei, jeg kjenner ikke til forskning som er direkte relevant for det han spør om. Spørsmålet er jo tydelig, men samtidig er det ikke helt klart hva slags forskningsfokus dette skulle peke mot, sier Fosse.
Han har likevel en mulig forklaring. Men først litt mer om drømmer.
Det er nemlig forskjell på drømmer vi husker, som ofte handler om at vi gjør irrasjonelle, spektakulære handlinger, og det vi vanligvis drømmer om, forklarer han.
Drømmer mest om hverdagslige sysler
- Generelt er det slik at vi ofte drømmer om dagligdagse hendelser, forteller han.
Dette har forskere dokumentert ved å vekke deltakerne systematisk fra faser i søvn der vi drømmer mye, den såkalte REM-søvnen (rapid eye movement).
Hvis man ikke vekker opp folk systematisk på denne måten, får man et temmelig skjevt utvalg av drømmelivet, ifølge Fosse.
Husker rare og angstfylte drømmer best
For hvis man istedet tar utgangspunkt i drømmer vi husker og merker oss når vi våkner spontant fra søvn, er det særlig de mer spektakulære drømmene vi husker.
De som inneholder noe overraskende, annerledes, bisarrt, nyhetsvekkende og liknende. Som at trikken forvandler seg til en hest som du rir på over skotske vidder, mens du prøver å balansere et kaffeservice på den gipsede foten.
Roar Fosse ved Vestre Viken helseforetak har doktorgrad i hvordan hjernen funger når vi drømmer. (Foto: Vestre Viken HF)
I tillegg husker vi drømmer med innslag av angst og frykt i større grad enn andre.
Husker drøm der bremsene svikter
Annonse
Hvorfor vi husker mest rare drømmer, og glemmer hverdagslige drømmer, forklarer Fosse slik:
Hvis en person som kjører mye bil på dagtid, drømmer om dette nå og da, kan det være at hun stort sett glemmer dette hvis det ikke skjer noe spesielt i drømmen.
Den drømmen om bilkjøring som hun ender opp med å huske, vil typisk være den der det skjer noe spesielt, som at bremsene ikke virker.
Drømmer som er fylt av angst og frykt, husker vi gjerne bedre også fordi slike drømmer kan vekke oss, forklarer Fosse.
De som husker drømmer ofte, er mer vare
Hvorfor husker noen oftere drømmene sine enn andre? Forskere har delt deltakere inn i grupper etter om de husket mange eller bare noen få drømmer i måneden.
De fant ut at den første gruppen hadde ett trekk felles: De har hjerner som i større grad enn andre lar seg påvirke av omgivelsene, av lyder, lukter og andre inntrykk.
Det gjør at de våkner oftere, og dermed også er i stand til å huske flere drømmer. Man må nemlig våkne for å lagre drømmene i langtidsminnet.
Dette området er også mer involvert i kreativ tenking i våken tilstand.
- I den søvnfasen der vi drømmer mest, REM-søvnen, ser vi at det er høy aktivitet i vestibulærsystemet i det indre øret og i motoriske områder i hjernebarken. Dette er hjerneområder som har med balanse og at vi beveger oss å gjøre.
Dette kan bidra til at vi ofte drømmer at vi beveger oss, at vi er fysisk aktive. Det kan også gjøre at vi sjeldnere drømmer om at vi sitter eller ligger helt i ro, mener han.
Et annet typisk tegn ved drømmer, er at de gjerne handler om opplevelser som er knyttet til følelser.
- Det kan virke som de ofte er påvirket av situasjoner i våkent liv der vi har erfart følelser, enten positive eller negative, sier han.
Hvis spørsmålsstilleren har sterke følelser knyttet til det å sitte i rullestol, kan det virke noe paradoksalt at han ikke drømmer om dette.
Bivirkning av læring
Tidligere forskning tyder på at drømmer kan være en slags bivirkning av læring. I et forsøk der deltakerne skulle øve seg på korteste vei gjennom en datalabyrint, fant forskerne en klar forbedring hos noen av deltakerne.
De som fikk ta seg en blund og som hadde drømt om en labyrint i en eller annen variant, gjorde det veldig mye bedre etterpå.
Og det var de som hadde gjort det dårlig i testen, som oftere drømte om labyrinter i ulike former.
Fosse jobber til daglig som forsker i Vestre Viken Helseforetak – i FoU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus. Det siste året har han begynt å undersøke spørsmålet om hvorvidt hjerneaktiviteten som ligger til grunn for drømming kan hjelpe oss med å forstå hallusinasjoner ved psykoser.
