Insomnia kan henge sammen med urolig REM-søvn, ifølge en ny studie. (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix)
Insomnia kan henge sammen med urolig REM-søvn, ifølge en ny studie. (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix)

Urolig drømme-søvn kan gjøre deg syk

Søvn er sunt, men en viss type kan henge sammen med angst, depresjon og søvnløshet.

Publisert

REM-perioden er den delen av søvnen hvor øynene beveger seg under øyelokkene. REM står for Rapid Eye Movement, og det er under denne søvnen at du drømmer mest.

Denne søvnen skal være svært viktig for helsa vår, og god REM-søvn gjør oss blant annet mer kreative og bedre til å konsentrere oss. Hvis folk ikke får slik drømme-søvn, blir de mer irritable og uopplagte enn hvis andre søvnfaser blir forstyrret, ifølge Store medisinske leksikon.

Men en viss type REM-søvn kan kanskje gjøre oss sykere, ifølge en ny artikkel publisert i tidsskriftet PNAS.

De har prøvd å undersøke sammenhengen mellom urolig REM-søvn og symptomer som henger sammen med angst, depresjon og søvnløshet.

Kamp eller flukt

Noen angtslidelser og søvnløshet har tidligere blitt koblet til symptomet som kalles hyperarousal. Dette er det omtrent det samme som skjer når kroppen går inn i kamp og flukt-modus, men istedenfor at tilstanden varer i korte, intense perioder, kan den fortsette over lang tid.

Du blir mer anspent og du har mer angst i kroppen. Du får høyere puls, og du blir rett og slett mer stresset. Dette er nyttig hvis du må løpe fra en løve, men det kan være veldig slitsomt hvis denne tilstanden fortsetter over lang tid.

I løpet av en vanlig natts søvn får kroppen sjanse til å slappe av, men folk som sliter med søvnløshet vil ikke få denne hvilen. Uten søvn kan de bli mer utmattet, og enda mere stresset. Forskerne mener da at stresset bygger seg opp i kroppen.

Forskerne tror dette henger sammen med dårlig REM-søvn, og de prøver å finne ut hvordan det går an å identifisere denne søvntypen hos pasienter som sliter med for eksempel søvnløshet.

Hvis det er en sammenheng, går det kanskje an å rette behandlingen inn mot søvnen, slik at pasienter kan få bedre REM-søvn.

Urolig REM

Men hva er urolig REM-søvn, sammenlignet med vanlig REM-søvn?

Den urolige varianten er preget av mer oppstykket søvn, med mye drømming og små våkeperioder. Du kan også ha perioder med nattlige tanker, som forskerne kaller det. Da ligger man å halvsover mens tankene fortsatt går.

Forskerne tror det går an å bruke disse nattlige tankene som et mål på urolig REM-søvn. Jo flere perioder med nattlig tenkning, jo flere urolige REM-søvn-perioder.

Forskerne gjorde to eksperimenter for å teste ut hypotesen.

Liten gruppe

Først testet de metoden på en gruppe med 32 forsøkspersoner, som ble overvåket i et laboratorium gjennom to netter. 16 av forsøkspersonene led av søvnløshet.

Deltagerne var også med på en spørreundersøkelse hvor de rapporterte om de hadde vært gjennom noen perioder med nattlig tenkning, og hvor mye de husket av dette.

Forskerne fant en sammenheng mellom målingene, og de mener mengden nattlige tankeperioder sannsynligvis kan brukes som et mål på REM-søvn med lav kvalitet.

Men denne forsøksgruppen er for liten til å si noe sikkert om effekten. Forskerne testet også ut metoden på mange flere personer, gjennom en spørreundersøkelse.

Internettundersøkelse

Forskerne rekrutterte rundt 1200 deltagere til en omfattende spørreundersøkelse på nettet.

Spørreundersøkelsen skulle kartlegge om folk slet med følelsesmessige problemer i dagliglivet, og hva slags søvnkvalitet de hadde, og om de opplevde perioder med nattlig tenking.

De samme folka som slet med urolig REM-søvn opplevde også lengre perioder med følelsesmessige problemer.

Ifølge forskerne viser også resultatene at disse menneskene fikk tilstandene sine forverret etter lange perioder med dårlig REM-søvn, og at dette kanskje kan ha bidratt til å utvikle søvnløshet og hyperarousal hos de samme folka. De fant ikke den samme effekten i kortvarige perioder.

Det er begrenset hvor detaljert kunnskap det går an å trekke ut av en spørreundersøkelse, og forskerne er klare på at dette er en svakhet ved studien.

De har ikke hatt mulighet til å teste søvnkvaliteten til 1200 mennesker i et laboratorium over lengre tid, men de mener de er på sporet av en effekt. De har heller ikke målt effekten av ikke-REM-søvn, som også kan spille en rolle i stressavlastning-prosessen

De understreker at det trengs mer forskning for å etablere en klarere sammenheng. 

Referanse:

Wassing mfl: Slow dissolving of emotional distress contributes to hyperarousal. PNAS, februar 2016. DOI: 10.1073/pnas.1522520113. Sammendrag