Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvorfor husker noen av oss ofte det vi drømmer om natta, og andre nesten aldri? Det har franske forskere forsøkt å finne ut av.
De visste allerede at de som husker mange drømmer våkner dobbelt så ofte om natta som dem som husker lite. De hadde også sett at hjernene deres reagerer mer på lyder både når de sover og er våkne. Men de visste ikke hvilke deler av hjernen som sørget for dette.
Forskerne i gruppa Brain Dynamics and Cognition Team ved Lyon Neuroscience Research Center målte hjerneaktiviteten til 41 personer mens de sov og var våkne.
Testpersonene ble delt inn i to grupper: De som husket drømmer i overkant av fem morgener i uka, og de som husket omtrent to drømmer i måneden.
Det viste seg at aktiviteten i noen områder av hjernen er svært forskjellig hos dem som ofte husker drømmer, og dem som husker lite.
Hos de som husket mange drømmer, var det mye aktivitet i to områder av hjernebarken; i den fremre delen (medial prefrontal cortex), og på siden, over øret (temporo-parietal junction).
Bildet fra hjerneskanneren til forskerne viser høy aktivitet hos dem som husker mange drømmer i et område i hjernen kalt temporo-parietal junction. (Foto: Perrine Ruby/Inserm)
Aktivitet i dette andre området gjør at man blir mer var for omgivelsene. Hjernene til dem som husker flest drømmer lar seg med andre ord i større grad påvirke av lyder, lukter og andre inntrykk på grunn av all hjerneaktiviteten. Dermed våkner de også lettere.
Det forskerne ser i hjernen, stemmer altså med søvnmønsteret til dem som husker best.
– Det kan forklare hvorfor de som husker flere drømmer våkner lettere, sier Perrine Ruby, Inserm-forskeren som leder drømmestudien.
Fordi de våkner oftere, husker de også mer. Man må nemlig våkne innimellom for å kunne lagre drømmer i langtidsminnet, slår de franske forskerne fast. Den sovende hjernen har ikke evne til å lagre ny informasjon.
Drømmer hele natta
– Dette er en svært spennende studie. Forskergruppa har kommet med flere funn de siste årene som kan hjelpe oss med å forstå hvordan hjernen fungerer når vi drømmer, sier Janne Grønli til forskning.no.
Hun er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen og senterkoordinator for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.
– Tidligere trodde vi at hjernen også sov når vi gjorde det, men nå vet vi at den er svært aktiv. Denne studien viser mer spesifikt hvordan den reagerer.
I motsetning til det man trodde for noen år siden, drømmer vi under alle typer søvn. Drømmene kommer ikke bare under REM-søvnen, der øynene beveger seg bak øyelokkene.
De to delene av hjernen som de franske forskerne har målt aktiviteten i er del av et større nettverk i hjernen som snakker sammen i søvne, forteller Grønli.
– Vi lurer litt på hvorfor det er så mye kommunikasjon mellom hjernedelene når vi sover. Når vi er våkne, er dette nettverket oftest aktivt når vi er kreative, og særlig hos dem som dagdrømmer og ikke fokuserer så mye på verden utenfor. Det er interessant at de som husker drømmene sine også har en høyere aktivitet her, sier hun.
– Betyr det at folk som husker mange drømmer er mer kreative?
– Det vet vi ikke. Vi vet i det hele tatt fortsatt lite om hva som skjer når vi drømmer. I Norge er det lite forskning på sammenhengene mellom hjerneaktivitet og drømmer, forteller Grønli.
Nå vil den franske forskergruppa undersøke om de som husker flest drømmer også drømmer mer. Det kan nemlig hende at de aktive hjernene produserer flere drømmer.
Uansett drømmeproduksjon har de fleste av oss muligheten til å huske flere drømmer. Du kan trene opp hjernen til det, uten å måtte våkne oftere i løpet av natta.
– Ha en notatbok ved senga og skriv ned om du husker drømmene når du våkner. Etter hvert vil du begynne å huske flere, skriver Perrine Ruby i en e-post til forskning.no.
Her kan du høre podcastepisoden vår om hva drømmene våre egentlig betyr:
Annonse
Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.
