Når du må stå opp, henger ikke sammen med når kroppen din mener det er riktig å stå opp. Resultatet er at dårligere folkehelse. (Illustrasjonsfoto: Monkey Business Images, Shutterstock, NTB scanpix)
Når du må stå opp, henger ikke sammen med når kroppen din mener det er riktig å stå opp. Resultatet er at dårligere folkehelse. (Illustrasjonsfoto: Monkey Business Images, Shutterstock, NTB scanpix)

Søvn: «Sosialt jetlag» ødelegger helsa og koster samfunnet millarder

Jo større forskjell det er mellom søvn før arbeidsdager og fridager, jo dårligere står det til med deg både fysisk og mentalt.

Publisert

Nok søvn ville gitt Norge penger til å bygge Nord-Norge-banen. På bare et par år. Søvnmangel koster milliarder.

Og det er bare penger. Enda verre er helseproblemene som feil søvn fører til. – Sosialt jetlag gjør deg deprimert. Du blir syk både mentalt og fysisk, sier Till Roenneberg.

Jetlag gjør alt verre

Roenneberg er professor ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München og forsker på kronobiologi - vitenskapen om livsrytmer. Det finnes knapt nok den lidelsen som rammer verre hos den som sliter med døgnrytmen, hevder han. På World Sleep Congress, som pågår i Vancouver i disse dager, presenterte han ny forskning om sosialt jetlag.

Till Roenneberg prøver å vise i praksis hvordan døgnrytmens idealsamfunn kan se ut. (Foto: Georg Mathisen)
Till Roenneberg prøver å vise i praksis hvordan døgnrytmens idealsamfunn kan se ut. (Foto: Georg Mathisen)

Sosialt jetlag? Ja, det er snakk om døgnrytmen som har havnet helt på utur, omtrent som om du skulle ha reist til en annen tidssone. Arbeid, sosiale forpliktelser og forventninger gjør at du ikke sover når dagslys og den biologiske klokken sier at du egentlig burde gjøre det.

– Over 80 prosent av oss bruker vekkerklokke. Du kan jo sammenligne med små barn: De sovner tidligere og våkner tidligere, sier Till Roenneberg til forskning.no.

Sover i helgene

Resultatet blir at folk flest sover for lite gjennom hele arbeidsuken. Så prøver de å ta igjen det tapte i helgene. Det er denne forskjellen mellom når du sover hverdagsnettene og når du sover i helgene, som han omtaler som sosialt jetlag. Det er kjent, det skrives stadig om det i mediene – og alle misforstår, mener den tyske professoren:

– Den puritanske delen av verden – anglosaksiske journalister – tror at det gjør deg syk å sove lenge i helgene, fordi det er noe du ikke «skal» gjøre. Journalister lenger sør i Europa mener i stedet at det som gjør deg syk, er at du må opp så tidlig på ukedagene, sier han.

Samtidig er forskjellene store. Det er lett å snakke om A- og B-mennesker – «lerker» og «ugler» på engelsk – men Roenneberg understreker at de aller fleste ikke egentlig er noen av delene. Han kaller dem «duer» – de som er temmelig gjennomsnittlige, med en døgnrytme midt mellom morgenlerkene og nattuglene.

Tidligere forskning har vist at vi utvikler søvnmønstrene våre allerede som barn, og at rundt 15 prosent av oss regnes som ekstreme A-mennesker og omtrent like mange som ekstreme B-mennesker.

Blir aldri helt mørkt

Forandringene fra den naturlige døgnrytmen til en virkelighet med sosialt jetlag, de skjer i alle kulturer. Også der fjernsyn og smarttelefoner ikke dominerer hverdagen, og selv i samfunn som ikke har elektrisitet. Men de er tydeligst i urbane områder der det aldri blir helt mørkt.

Hvor mye dette handler om biologi har blant andre Davide Dominoni ved University of Glasgow vist: Han har gjort den samme døgnrytmeforskningen på svarttrost i denne studien publisert i tidsskriftet Frontiers in Zoology, med de samme resultatene.

– Det er interessant å se hvordan døgnrytmen skifter hvis du drar på campingtur. Du har fremdeles noen som legger seg og står opp tidlig og noen som er sene, men forskjellene er mye mindre, sier Roenneberg.

Fedme, kreft og depresjon

Han ramser opp noen av de tydeligste konsekvensene:

– Jo større forskjellen er mellom den biologiske og den sosiale tidssonen din, jo mer sannsynlig er det at du røyker. Jo mer alkohol drikker du. Jo mer koffein får du i deg. Jo mer legger du på deg – hver time sosialt jetlag øker faren for å utvikle fedme med 33 prosent. Jo mer sannsynlig er det at du utvikler type 2 diabetes eller andre metabolske problemer. Jo større fare er det for at du rammes av noen typer kreft. Og jo mer sannsynlig er det at du blir deprimert.

Tidligere forskning har også vist forskjeller i kreftrisiko mellom A- og B-mennesker. I sommer kom en studie som viste at B-mennesker hadde større risiko for brystkreft, men kritikere sa da virkningen var liten.

Forskning har også vist at mer søvn henger sammen med lavere risiko for forkjølelse, influensa og omgangssyke.

50 milliarder i året

Rand Europe har i en rapport sett på hvor mye samfunnet taper på manglende søvn. Tankesmien tar for seg fem land og finner ut at flere hundre milliarder kroner i hvert av dem – I USA flere tusen milliarder – går tapt hvert år fordi folk ikke sover skikkelig.

I de to europeiske landene som er undersøkt – Storbritannia og Tyskland – koster søvnmangelen mellom 1,5 og 2 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det er mye mindre enn i USA og Japan; litt mer enn i Canada.

1,5 prosent av BNP i Norge er til sammenligning rundt 50 milliarder kroner. Det betyr at bedre søvn kunne spart samfunnet for nok penger i løpet av to–tre år til for eksempel å bygge hele Nord-Norgebanen til Tromsø.

Skaper idealsamfunn

Nå prøver Till Roenneberg og kollegene Rosa Levandovski og Luísa K. Pilz å vise i praksis hvordan kunnskapen deres om døgnrytme og sosialt jetlag kan utnyttes til å bedre økonomi og helse.

De forsker på quilombos – brasilianske bosetninger som ble grunnlagt da etterkommere etter afrikanske slaver flyktet fra slaveri. Siden disse landsbyene ofte ligger isolert og avsides, er det store forskjeller mellom dem når det gjelder elektrisitet, telefon, fjernsyn og internett.

– Der som de har solcellepaneler og elektrisitet, er det en tydelig negativ korrelasjon mellom depresjon og kronotype, forteller Roenneberg.

Jobb ut fra døgnrytmen

Forskerne bruker lokale landbruksprodukter som skal fraktes til byene, som eksempel på hvordan hverdagen kan tilpasses bedre til menneskene.

– Se for deg at du har forskjellige arbeidsoppgaver som passer overens med døgnrytmen din. Bilene må lastes om kvelden. Hvorfor setter vi ikke dem som er «sene typer», til å pakke og laste? Så må de kjøres tidlig på markedet. Det kan de «tidlige typene» gjøre, sier han.

Forskningen er ikke ferdig og publisert ennå, men den tyske professoren har store forventninger:

– Jeg spår at dette kommer til å skape et samfunn med mindre depresjon enn noen andre i verden!

87 prosent jetlag

Ifølge Till Roenneberg er det bare 13 prosent av befolkningen i landene han har undersøkt, som ikke lider av sosialt jetlag.

Han understreker at den som er B-menneske og trøtt, ikke skal ha dårlig samvittighet av den grunn:

– Det er ikke det at du er sen, som gjør deg deprimert. Det er det at du er nødt til å leve i et tidlig samfunn, sier han.

Referanser:

R Levandovski mfl: Depression scores associate with chronotype and social jetlag in a rural population. Chronobiol Int (2011). DOI: 10.3109/07420528.2011.602445 Sammendrag

T Roenneberg: The human sleep project. Nature (2013). DOI: 10.1038/498427a

L Pilz mfl: Sleep and light exposure across different levels of urbanisation in Brazilian communities. Nature (2018). DOI: 10.1038/s41598.

M Hafner mfl: Why sleep matters — the economic costs of insufficient sleep. Rand Corporation (2016). DOI: 10.7249/RR1791

D Dominoni mfl: Urban-like night illumination reduces melatonin release in European blackbirds (Turdus merula): implications of city life for biological time-keeping of songbirds. Frontiers in Zoology (2013). DOI: 10.1186/1742-9994-10-60