(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Blir man født som morgenfugl?

Spør en forsker: Allerede som barn utvikler vi søvnmønstrene som avgjør om vi er mest opplagte på morgenen eller kvelden.

Publisert

De fleste av oss har en klar formening om vi er A-menneske eller B-menneske, om vi er på vårt mest opplagte om morgenen eller kvelden.

Nå viser forskningen at de aller fleste av oss faktisk er relativt fleksible, nøytrale typer.

– To av tre er faktisk i denne nøytrale gruppen. Vi er ganske fleksible og kan relativt enkelt tilpasse oss til søvnvariasjoner i hverdagsrutinene våre, sier Tove Irene Dahl på Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Sammen med kollega Lisa Sethre-Hofstad ved Concordia College i Minnesota, har hun forsket på søvnmønstre både i Tromsø og USA.

– Man regner med at rundt 15 prosent av befolkningen kan sies å være ekstreme A-mennesker, og at det er rundt det samme tallet for ekstreme B-mennesker.

– Resten har ofte tendenser mot det ene eller det andre, men er ikke ekstreme. Forskningen vår i USA tyder på at tendensen er medfødt og at det har en biologisk årsak, sier Sethre-Hofstad.

Synd på B-menneskebarna

Duoen har særlig sett på søvnmønstrene til barn, og kommet fram til at barna, fra ganske ung alder, selv er klar over om de heller mest mot å være A- eller B-menneske. Og det er ikke så mye de kan gjøre for å forandre på det.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Vi synes så synd på B-menneskebarna. De må legge seg når de ikke er trette, stå opp når de vil sove, og spise frokost når de ikke er sultne, sukker Dahl.

– Dette fører til konflikter, der hele søvnsituasjonen blir et evig stress for alle involverte.

Ekstreme A-mennesker kan ha trøbbel med skiftarbeid, og sliter med å utføre oppgaver sent på kvelden.

Ekstreme B-mennesker foretrekker å starte dagen senere, de er ikke sultne om morgenen og når sitt kreative høydepunkt utover kveldinga.

Forskning viser at de fleste ungdommer går igjennom en periode der de liker å være lenge oppe og ikke fungerer så godt om morgenen. Men det er ikke sånn at alle ungdommer plutselig blir ekstreme B-mennesker.

– Det er svært uvanlig at noen går fra å være det ene til å bli det andre. Om noen sliter med å komme seg opp om morgenen er det beste å forsøke å ha fast leggetid.

– Mange B-mennesker tar igjen søvnunderskuddet i helgene, men det kan gjøre mandagsmorgenen ekstra vanskelig, sier Sethre-Hofstad.

Uopplagt i mørketida

Mange føler seg ekstra trette og uopplagte i mørketida, men det er faktisk ikke sånn at kroppen trenger mer søvn selv om sola forsvinner.

– Folk føler seg ofte trøttere i mørketida, men det kan ha mange årsaker. For eksempel er folk gjerne mindre fysisk aktive i vintermånedene, noe som fører til økt tretthet.

– Man kan bli stresset av julefeiring med storfamilien, og ofte endrer man matvaner i løpet av denne tiden også, sier Sethre-Hofstad.

– I Minnesota skylder folk på kulden når de forklarer hvorfor de føler seg trøttere, mens i Tromsø er det mørketiden som får skylden. Vår forskning viser at lysmengden faktisk har en relativt liten innvirkning på søvnlengden til folk.