Mange med narkolepsi har mareritt flere ganger i uka. Nå tror forskere de har funnet en teknikk som kan hjelpe.(Illustrasjonsbilde: New Africa, Shutterstock, NTB)
Denne drømme-teknikken kan hjelpe mot mareritt
Ny amerikansk studie viser at bevisst drømming kan gi de med narkolepsi færre mareritt, men norske søvnforskere er skeptiske.
Når du har en bevisst drøm, er du klar over at du drømmer. Det gjør at du selv kan bestemme hva som skjer i drømmeland.
I en av de nye studiene, skriver forskerne at de har fått 19 deltakere til å drømme bevisst ved hjelp av en teknikk som heter targeted lucidity reactivation (TLR).
Teknikken går ut på å spille et lydsignal som deltakerne skulle bruke for å øve seg på å bli bevisst på egne tanker og kropp.
Etter at deltakerne hadde gjort dette i våken tilstand, så ble den samme lyden spilt av mens de sov.
Redusere narkolepsi-mareritt
I den andre studien brukte forskerne TLR-teknikken sammen med kognitiv atferdsterapi. Det er samtaleterapi der en behandler prøver å hjelpe folk med å endre tankemønstre og atferd.
Under terapien ble deltakerne bedt om å skrive ned marerittene sine og så skrive dem om til drømmer som de heller ville ha. Så ble de bedt om å øve inn fortellingene om de hyggeligere drømmene før de sovnet.
Det var 6 deltakere med, og alle fikk terapi, mens halvparten også brukte teknikken med lyd.
Alle som var med ble også bedt om å skrive søvndagbok. Her skulle de blant annet fortelle om hvor ofte de hadde mareritt og andre søvnvansker.
Ifølge studien fikk alle deltakerne færre mareritt. Fire av dem hadde så få mareritt etterpå at de ikke lenger kvalifiserte til diagnosen marerittlidelse.
Mange med narkolepsi sliter med nattesøvnen.(Illustrasjonsfoto: Pormezz / Shutterstock / NTB)
Krever mer testing
Søvnforskerne Ståle Pallesen og Elisabeth Flo-Groeneboom ved Universitetet i Bergen mener begge at dette ser lovende ut.
De er derimot enige i at det må forskes mer på bevisst drømming.
Annonse
– Bevisst drømming er allerede anerkjent som en tilnærming mot marerittlidelse. Samtidig er det ikke regnet som et førstevalg ved behandling, sier Flo-Groeneboom til forskning.no.
– Tiltro til at man klarer å ta kontroll over marerittet, kan gjøre at personen gruer seg mindre på dagtid til å legge seg, sier hun.
Utfordringer
Pallesen peker på en utfordring med den amerikanske teknikken.
– Ikke alle får til å komme inn i den bevisste drømmingstilstanden, sier han.
Ifølge Pallesen tror eksperter at bare rundt halvparten av oss har opplevd bevisste drømmer.
Flo-Groeneboom er skeptisk til hvordan bruk av en app som lager lyd, skal fungere.
– Jeg er spent på om det å introdusere lyd kan føre til ufrivillige oppvåkninger. Hvis det er tilfelle, kan det vise seg å være mer forstyrrende enn til hjelp, sier hun.
– Det er fullt mulig å lære seg bevisst drømming uten en app.
For få deltakere
Selv om teknikken virker lovende, mener Pallesen at studien bør gjentas med flere personer for å se på den faktiske effekten.
– I behandlingsstudien var det bare seks pasienter, alle med narkolepsi. Det er for få til å konkludere.
Annonse
Han synes også kombinasjonen av terapi, og app med lyd bør testes på større deler av befolkningen som sliter med mareritt.
– Flertallet av de sliter med mareritt lider ikke av narkolepsi. Metoden bør derfor testes i et større utvalg av personer som lider av marerittlidelse, sier han.
