Forskerne fant ut at virusene hadde formert seg ti ganger så mye i cellene hos mus som var i hvilefasen av døgnsyklusen sin, sammenlignet med mus som var i aktiv fase. (Foto: Preobrajenskiy / Shutterstock / NTB scanpix)
Er vi mer sårbare for virus om kvelden?
Sårbarhet for virusinfeksjoner varierer med døgnrytmen hos mus, viser ny studie. – Kan ha konsekvenser for skiftarbeidere, mener forskerne bak studien.
Vi har alle indre klokker som styrer de ulike prosessene i kroppen. Både hvordan vi oppfører oss, hvordan organene våre fungerer og hva slags aktivitetsnivå vi har inni cellene, er avhengige av disse klokkene.
De indre klokkene kan i stor grad påvirkes av det ytre miljøet, slik som for eksempel lysklima. Vi snakker da ofte om den såkalte ”døgnrytmen”.
Nå har forskere fra Universitetet i Cambridge i England funnet ut at virus kan utnytte døgnrytmen hos mus til sin fordel.
Spesielt skiftarbeidere kan få lide av denne utspekulerte strategien.
Virus utnytter døgnrytmen til sin fordel
forskning.no har tidligere skrevet om blant annet reinsdyr uten døgnrytme. Reinsdyr som levde i Nord-Norge med mørketid hadde ingen bestemt organisering av sine spise- og hvileaktiviteter i forhold til reinsdyr som hadde vanlig lys-/mørkesyklus.
I den nye studien ønsket forskerne å undersøke om døgnrytmen hos mus påvirket hvordan virus formerte seg i musecellene.
Musene ble smittet med herpes- og influensavirus gjennom et lite rift i øret. De hadde fri tilgang på mat og drikke, og fulgte en tolvtimers syklys, der de hadde tolv timer med lys og tolv timer med mørke.
Én musegruppe fikk sprøytet inn virus rett før hvilefasen av sin døgnrytme, mens den andre gruppen fikk virus i starten av sin aktive fase. Som kontroll brukte forskerne en gruppe med genmanipulerte mus som ikke har noen indre døgnrytme.
Forskerne tok prøver av musene etter 24 timer for å undersøke hvor mye virusene hadde formert seg, som et mål på graden av infeksjon.
Forskerne fant ut at virusene hadde formert seg ti ganger så mye i cellene hos mus som var i hvilefasen av døgnsyklusen sin, sammenlignet med mus som var i aktiv fase. Starten på hvilefasen var på morgenen for musene, ettersom disse er nattdyr.
For oss mennesker vil vår hvilefase starte på kvelden. Musene som manglet døgnsyklus hadde høy grad av virusformering uavhengig av tidspunkt på døgnet.
Kan påvirke skiftarbeidere
Døgnrytmen påvirker ikke bare søvnsyklusen vår, men også immunforsvaret. I hvilefasen av døgnsyklusen, som ofte er om natten, har immunforsvaret tid til å hvile og lade opp til neste kamp mot virus og bakterier.
Dersom vi utsettes for virusinfeksjoner i denne perioden kan vi få en ekstra kraftig infeksjon, tror forskerne bak studien. På denne måten er døgnrytmen svært viktig for helsen vår.
– Våre resultater gir grunn til å tro at skiftarbeidere kan være mer utsatte for virusinfeksjoner. Disse kan derfor være aktuelle kandidater for vaksinering mot for eksempel influensavirus, skriver forsker Rachel S. Edgar.
Hun er førsteforfatter av artikkelen, som først ble publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences.
Døgnrytmen hos skiftarbeidere blir hele tiden forstyrret.
Tidligere studier har vist at forstyrrelser av døgnrytmen, som for eksempel hos skiftarbeidere, kan øke risikoen for å utvikle overvekt og fedme.
Hvordan virus oppfører seg i menneskeceller gjennom døgnet gjenstår å finne ut. Denne studien er en dyrestudie, og resultatene kan derfor ikke uten videre overføres til mennesker.
Referanse:
Rachel S. Edgar m.fl.: Cell autonomous regulation of herpes and influenza virus infection by the circadian clock. Proceedings of the National Academy of Sciences. 6. juli 2016.
