- Hvis funnene stemmer, gir de oss en bekreftelse på at behandling vi gir til søvnapnépasienter er riktig, sier Børge Sivertsen.

Han er søvnforsker ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Bergen.

Italienske forskere på søvnsenteret ved Vita-Salute San Raffaele University og San Raffaele Scientific Intitute mener å se en fysisk reduksjon i grå masse hos pasienter med søvnapné.

De setter dette i sammenheng med dårlige resultater på tester av en del hjernefunksjoner hos pasientene.

Grå masse er, i motsetning til hvit masse, den hjernemassen hvor vi finner nervecellene.

- Det man har sett er veldig spennende, og funnene kan forklare noe av hvorfor enkelte som har søvnapné ikke klarer å holde seg i jobb, sier Sivertsen.

Scannet og testet hjernen

Personer med søvnapné våkner om morgenen uten å være uthvilte, og samtidig sliter de med konsentrasjon, hukommelse og søvnighet utover dagen.

Den nye studien antyder altså at dette kan skyldes at oksygenmangelen de har i løpet av natta gir fysiske endringer i strukturen i bestemte deler av hjernen.

Forskerne MRI-scannet hjernestrukturen til 17 personer med alvorlig søvnapné og 15 personer uten lidelsen.

I tillegg testet de dem både i hukommelse, oppmerksomhet, abstrakt tenkning, romfølelse og evnen til å utføre tankemessige kompliserte oppgaver.

I tillegg rangerte forsøkspersonene humøret sitt, og hvor trøtte de var om dagen, ut fra kjente skalaer.

Knytter sammen symptomer og svekkelser

Det så ut til at svekkelsene i hjernen rammet bestemte områder sterkere enn andre, for eksempel de som rommer evnen til problemløsning og abstrakt tekning, ifølge studien.

Forskene mener at de fysiske svekkelsene kan forklare testresultatene, som tyder på at søvnapnépasientene blant annet også hadde dårligere hukommelse og oppmerksomhet, og var trøttere om dagen enn personene uten lidelsen.

De mener å se at området i hjernen som heter hippocampus er spesielt følsomt for oksygenmangelen. Det gir mening for Sivertsen.

- Man har sett på hva som er dagtidssymptomene hos folk med søvnapné, og det er først og fremst oppmerksomhet og hukommelse som svekkes. Dette henger tett sammen med funksjonene i hippocampus, sier han.

- Kan forklare vanskeligheter

Den vanligste behandlingen for søvnapné er Continuous positive airway pressure (CPAP), som er en pustemaske pasientene sover med om natta.

For å undersøke virkningen av denne behandlingen, fikk forsøkspersonene prøve dette i tre måneder, før forskerne undersøkte dem på nytt, både med tester og MRI-scanning av hjernen.

Etter behandlingstiden hadde volumet av grå masse økt, blant annet området som forskerne knytter til at personene denne gangen også scoret bedre på tester av hukommelse.

Jevnt over viste undersøkelsene bedring på alle områder, både fysisk og etter testresultater å dømme, ifølge pressemeldingen om studien.

Fra før har man visst at oksygenmangelen er årsaken til de negative konsekvensene av alvorlig søvnapné, men studien gir ny innsikt, mener Sivertsen.

- Det man vet er at søvnapné medfører økt søvnighet og det gir en økt risiko for å havne i trafikkulykker, både blant privatbilister og yrkessjåfører.

- Men det er få studier som har sett på hvordan svekkelsene som søvnapnépasienter opplever, faktisk ser gjør seg gjeldende i hjernen, så dette er interessant, sier han.

- Ikke alle trenger behandling

En del mennesker har søvnapné uten å vite om det, tror forskerne. Man kan føle seg uforklarlig trøtt om morgenen, men av ulike grunner ikke finne ut hva det skyldes.

Blant 60-åringer kan det hende at så mange som 20 prosent av befolkningen som har det, ifølge Sivertsen.

- Men til en viss grad må man regne med at det er en del av aldringsprosessen, sier han til forskning.no.

Han mener det er viktig å understreke at ikke alle som har noen pustestans om natta, trenger behandling for det.

- Veldig mange har snorking og pustestans i ulik grad, men det er når det virkelig går ut over de daglige funksjonene at man får diagnosen og behandling med CPAP-masken, sier Sivertsen.

Kilde:

V. Castronovo m. fl. Sleep Apnea Linked to Cognitive Difficulties and Deficits in Gray Matter. American Journal of of Respiratory and Critical Care Medicine.