Forskerne kan se forskjell på et mareritt og en flydrøm i din hjerne. Men kan det noen gang bli mulig for andre å trekke nøyaktig informasjon fra drømmene dine?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I storfilmen Insception, av regissør Cristopher Nolan, tukler Leonardo DiCaprio med forretningshemmeligheter i folks drømmer. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)
Du har kanskje opplevd å våkne etter en absurd drøm og tenkt: ”Jeg må være helt kokko – godt at denne galskapen ikke kommer ut i offentligheten.”
Men hva hvis det gikk an å sniktitte inn i din drømmeverden, og dermed frata deg kontrollen over hvilket hjernegods andre mennesker skal få tilgang til, som i sommerens storfilm Inception?
Med moderne, avansert bildeskanning av hjernen, forstår forskerne mer og mer av hvordan hjerneaktiviteten vår manifesterer seg konkret – det gjelder også drømmer.
Det er faktisk mulig å se forskjell på en person som drømmer om fly, og en som har et mareritt – men ikke så mange flere detaljer enn det, ifølge Harvard-psykolog Dierdre Barrett.
- Bildeteknologi i hjerneforskning vil bli stadig med presis, men jeg tviler på at det noe gang vil kunne beskrive innholde i drømmene så konkret som i for eksempel filmen Inception.
Det sa hun da Association for Psychological Science hadde møte i Boston i mai, ifølge nettmagasinet Life’s little mysteries.
Robot tolker drømmer
En robot utstyrt med et program som henter informasjon om hjerterytme og øyebevegelser fra en sovende person, og spiller ut vedkommendes bevegelser i drømmen, er bare ett av forskernes eksperimenter på feltet.
- Men om det noen gang skulle bli mulig å trekke detaljert informasjon ut av folks drømmer, ville dette likevel by tolkningsutfordringer.
Det tror psykolog og fagansvarlig for faget Scenarios, Foresight and Strategy-programmet på BI, Per Espen Stoknes.
Han har drømmer som ett av sine interessefelt.
"Drøm er det samme som en tanke, bare i en litt annen tilstand, tror psykolog Dierdre Barrett. For barn kan være vanskelig å skjønne hva som er drøm og hva som er virkelighet. (Foto: www.colorbox.no)"
Beskyttet av spinnvilt filter?
Kanskje vil vi engang se fordelene ved den irriterende gåtefullheten i drømmene våre. Det er lett å tenke seg at potensielle drømmetyver i framtida vil måtte klø seg i hodet i møte med den nattlige hjernes finurlige kryptering.
Det vil med andre ord bli vanskelig å finne forretningshemmeligheter i et univers som er spinnvilt av kimende vekkeklokker, merkelige nakenscener, levende vafler og drømmerens avdøde slektinger, tror Stoknes.
- Vanskelighetene handler ikke bare om at drømmer er et språk som kan være vanskelig å tolke, men også om hermeneutikk; du må vite noe om konteksten til drømmene for å forstå mer av hva de sier, sier han.
En drøm alene vil dessuten antakeligvis heller ikke være nok til å kunne trekke noe særlig meningsfylt ut av den, ifølge Stoknes. Til det trengs det, selv for drømmeren, et mer omfattende prosjekt.
Annonse
- Hvis du derimot har en drømmedagbok med en serie på et titalls drømmer, så kan du se hver enkelt som en del av en større fortelling, som gjør det mulig å se det i sammenheng med de andre “kapitlene” i dagboken, sier han til forskning.no.
Villedende drømmer
I tillegg til å følge nøye med i det sovende hodet over tid, hadde man sikkert måttet snakke med drømmeren for å se forskjell på gull og gråstein, tror Stoknes.
Og selv drømmeren sliter med å forstå sine egne sovende opplevelser, ifølge Stoknes. En feil man lett kan gjøre er nettopp å ta innholdet i drømmer bokstavelig.
- Vi har litt lett for å tenke sånn at hvis vi drømmer at vi dør i en flystyrt, så er det en forutsigelse – en profeti. Men det vi vet er at drømmer er mer som et symbolsk språk. De er mer en utvidet måte å se livet ditt på, sier Stoknes.
"Drømmer kan være vage og omhandler personer du aldri har møtt før. Eller ser det annerledes ut når du tenker i symboler? (Foto: www.colorbox.no)"
Han liker ikke drømmebøker der en kan slå opp fenomener fra en drøm og finne en tolkning av hva det må bety.
- Jung sa at den beste måten å forholde deg til drøm på, er å begynne med å si til deg selv at du ikke forstår noen ting av den. Drømmene har et komplekst forhold til sannhet.
- De er både sanne og løgnaktige samtidig, sier han. Deres logikk er basert på metaforer - og metaforer går aldri helt opp. De er mer som kunstbilder, og er derfor en løgn som forteller en sannhet, sier Stoknes til forskning.no.
Økt status for drømmer?
At en mer avansert hjerneforskningsteknologi kan gi et mer konkret bilde av drømmer trenger ikke være negativt, men kan føre noe positivt med seg, mener han.
- Kanskje ville folk begynne å ta drømmene mer alvorlig – det hadde vært en god start!
Annonse
Stoknes tror det er grunn til å se drømmene som et teater hvor viktige temaer i våre liv – som sex, vold, lengsler og forvirring blir iscenesatt.
- Jeg tror ikke at drømmer bare er nevroner som lader seg ut og vasker ut slagg på slutten av en travel dag, men at de har en viktig evolusjonær funksjon.
- Hvis du for eksempel har gjentakende drømmer, er det kroppen og hjernen som jobber med et tema, og som kan endre deg i en bestemt retning hvis du slipper dem til, sier han.
Unødvendige angstdrømmer?
At drømmene er viktige, for eksempel i problemløsning, er psykolog Dierdre Barrett enig i.
Barrett har en teori om at det å drømme er det samme som å tenke, men i en litt annen tilstand enn når vi er våkne.
Hun tror av den grunn at drømmene er viktige for å behandle problemer. Barrett underviser på Harvard University, og ba en gruppe studenter om grunne over et relativt enkelt fagproblem hver kveld før de la seg, i en periode.
Etter en stund hadde halvparten drømt om problemet, og en firedel løste det i søvne, ifølge nettmagasinet Livescience.
""Snork, snork...eureka!"(Foto: www.colorbox.no)"
Barrett er imidlertid i tvil om alle svette forfølgelsesmareritt har noen nyttefunksjon for moderne mennesker i dag, som ikke trenger å forberede seg på tidlig død og fordervelse.
- Selv posttraumatiske mareritt, som nå bare retraumatiserer oss, kan ha vært nyttige i våre forfedres tid. Angrep fra rovdyr eller rivaliserende stammer kunne du risikere å oppleve flere ganger.
- Moderne farer som husbranner, bilulykker, voldtekter og ran er hendelser som sjelden rammer det samme offeret flere ganger – tilpassede mekanismer, som slike drømmer, er ikke alltid til vårt beste, sa Barrett på psykologimøtet i Boston i mai.
Annonse
Framtidas dings?
Per Espen Stoknes bekymrer seg ikke for at drømmetyverier blir spesielt utbredt som maktmiddel overfor privatpersoner i nærmeste framtid.
- Du skal ha et ganske totalitært samfunn for at myndighetene for eksempel skal begynne å arrestere folk basert på innholdet i drømmene deres, sier han.
Enn så lenge ser han et litt mer trivielt og hyggelig potensial i en teknologi som kanskje en gang kan klare å registrere innholdet i våre nattlige tankestormer.
- Hvis jeg fikk noe elektronikk som kunne hjelpe meg med å huske mer av hva jeg har drømt, ville jeg syntes det var svært attraktivt, sier Stoknes til forskning.no.
