Deprimerte personer drømmer for mye og har en høyere kroppstemperatur når de sover. Leger prøver nå behandlingsformer er rettet direkte mot kroppstemperatur.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Flere pustestopp i løpet av en natt gjør at personer med søvnapné får tilført mindre oksygen til blodet, de våkner uopplagte og kan bli svært trøtte. Risikoen for hjerte- og karsykdom øker på grunn av redusert oksygentilførsel. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Søvnsyklusene
Søvnfasene beveger seg i sykluser som varer cirka halvannen time. Lengden på hver fase skifter, men den samlede størrelse er noenlunde konstant.
Når man først legger seg til å sove, beveger hjernen ned seg i den første dypsøvnfasen, hvor den befinner seg i cirka en times tid.
Her skrus hjernen ned på laveste bluss, og bruker rundt 75 prosent av energien sammenlignet med våken tilstand.
Deretter beveger den seg opp i den første drømmesøvnfasen, som varer mellom 10 og 15 minutter.
Mellom dyp søvn og drømmesøvn ligger mellomfasesøvnen, som i motsetning til de to andre ikke gir nevneverdig hvile.
I de første syklusene fyller ikke mellomfasesøvnen så mye, men den fyller mer og mer for hver syklus.
I den andre syklusen er dypsøvnfasen mer enn halvert, og fra tredje syklus er det nesten ikke noe igjen.
Drømmesøvnen fyller omvendt mer og mer for hver syklus, men fyller langtfra all den tapte dypsøvntiden.
Mellomfasesøvnen fyller nemlig også mer, og siden den ikke gir hvile betyr det at jo lengre man sover, jo mindre hvile gir søvnen.
Hjernebølger
Hvordan skjelner man mellom de forskjellige søvnfasene?
Man har ved hjelp av hjernescannere oppdaget at hjernen – og kroppen i det hele tatt – oppfører seg på forskjellige måter under søvn.
Forskjellene måles ved de forskjellige elektriske impulsene som konstant farer gjennom hjernen, også i våken tilstand.
Når man er våken, er hjerneaktiviteten svært jevn, fordi de såkalte alfa-impulsene beveger seg på kryss og tvers i hjernen i et stort virvar.
Alfa-impulser er bølger som svinger med mellom åtte og tretten svingninger i sekundet.
Når man lukker øynene og slapper av, blir utslagene i hjerneaktiviteten større fordi impulsene beveger seg mer i takt.
Og når man faller i søvn, blir rytmen langsommere fordi teta-impulsene sammen med delta-impulsene tar over. Teta-impulsene beveger seg med under syv svingninger i sekundet.
De dominerer under drømme- og mellomfase-søvnen.
Når man når ned i dypsøvnfasen, dominerer delta-impulsene, og de beveger seg med under to svingninger i sekundet.
Under dypsøvnfasen beveger impulsene seg fullstendig i takt med hverandre, noe som gjør utslagene i hjerneaktiviteten svært store.
Personer som lider av depresjoner drømmer for mye og har derfor en høyere kroppstemperatur når de sover.
Personer som lider av depresjoner, er varmere enn andre når de sover.
Derfor prøver ny antidepressiv medisin å senke kroppstemperaturen under søvn.
Ved å senke temperaturen kan man kanskje behandle depresjonen, tror forskerne.
- Tydelig forhøyet temperatur
– Man har kanskje ikke egentlig feber ved depresjon, men man har tydelig forhøyet temperatur, og det tror vi forklarer de alvorlige søvnforstyrrelsene man ser ved depresjon.
- I en ny behandlingsmetode er temperatursenkningen kanskje sentral for virkningen, sier Gordon Wildschiødtz.
Han er psykiater og ledende overlege på Oringe, det psykiatriske sykehuset i Vordingborg i Danmark.
Wildschiødtz var selv med på å foreta undersøkelsene på Rigshospitalet som allerede i 1982 fastslo at deprimerte personers kroppstemperatur under søvn gjennomsnittlig er 0,6-0,7 grader høyere enn andre menneskers.
Drømmer for mye
Kroppstemperaturen er tett forbundet med det sykliske forløpet kroppen gjennomgår under søvn, og som er i ubalanse hos deprimerte personer.
Kroppen gjennomgår under søvnen en rekke sykluser som varer om lag halvannen time. I løpet av hver av disse syklusene beveger kroppen seg mellom forskjellige faser, blant annet dyp søvn, mellomfasesøvn og drømmesøvn.
Under drømmesøvn-fasen er kroppen ute av stand til å svette og dermed regulere sin egen temperatur. Deprimerte personer befinner seg mye lengre i drømmesøvn-fasen, og derfor stiger kroppstemperaturen deres under søvnen.
For andre mennesker blir temperaturen regulert når kroppen beveger seg ned i dypsøvn-fasen. Da svetter kroppen og temperaturen faller.
Deprimerte mennesker har lite eller ingen dyp søvn som kan regulere kroppstemperaturen.
Depresjoner skal kjøles vekk
Søvnforskere prøver for tiden å finne ut om det er mulig å behandle depresjoner med metoder rettet direkte mot temperaturen, men hittil er det ikke publisert noen konkrete forskningsresultater.
Noen forskere har prøvd å kjøle ned pasienten utenfra, men det er også nye medisiner på vei på markedet, som skal senke kroppstemperaturen under søvn.
Den bruker en såkalt melatonin-agonist; altså et stoff som etterligner hormonet melatonin, som styrer kroppens døgnrytme.
Annonse
Tradisjonell antidepressiv medisin virker ved å undertrykke drømmesøvnen. Noen typer fjerner den nesten helt.
Forsøk har imidlertid vist at man kan oppnå den samme antidepressive effekten ved å vekke pasientene når de beveger seg inn i drømmesøvn-fasen.
Den metoden er imidlertid ikke økonomisk bærekraftig som behandlingsform: Det er for dyrt å ha en person til å sitte og observere pasienten, for å vekke ham eller henne når drømmesøvnen begynner.
Men siden en datamaskin ved hjelp av hjernebølgeanalyse kan registrere hvilken søvnfase kroppen befinner seg i, kan man kanskje i fremtiden produsere maskiner som kan løse den oppgaven.
For eksempel måler elektroencephallografer den elektriske aktiviteten i kraniet ved hjelp av elektroder som festes på hodet.
Denne og andre lignende apparater kan kanskje kobles sammen med en mekanisme som vekker pasienten når scanneren registrerer at hjernen beveger seg inn i drømmesøvn-fasen.
