Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Det var ingen forskjell mellom de to gruppene under testen som foregikk 1,5 time etter de sto opp, men etter 10,5 time uten søvn kom natteravnene best ut.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
16 A-mennesker og 15 B-mennesker deltok i forsøket ved universitetet i Liège i Belgia.
Forskerne, ledet av doktorgradsstudent Christina Schmidt, undersøkte deltakernes oppmerksomhet ved å teste reaksjonsevnen deres både 1,5 time og 10,5 time etter de sto opp.
Alle deltakerne fikk lov til å følge sitt naturlige søvnmønster.
Bedre reaksjonsevne
Deltakerne måtte følge med på ulike tallrekker på en skjerm og ble bedt om å trykke på en knapp så fort noen av tallene endret seg.
Det var ingen forskjell mellom de to gruppene under testen som foregikk 1,5 time etter de sto opp, men etter 10,5 time uten søvn var det natteravnene som kom best ut.
Reaksjonsevnen til B-menneskene ble beregnet til 6 prosent bedre enn hos morgenfuglene.
- Kan få store konsekvenser
Søvnforsker David Dinges ved University of Pennsylvania School of Medicine sier til ScienceNOW at dette er en oppdagelse som kan få store konsekvenser for blant annet forskning på ulykker.
Han forteller at de nåværende risikoanalytiske metodene som brukes til å beregne når folk har størst sjanse for ulykker, som for eksempel i luftfartsindustrien, kun bruker klokkeslett uten å ta med i beregningen at folk har ulike søvnmønstre.
Nå, sier Dinges, må man også huske på at morgenfugler har en tendens til å miste litt av konsentrasjonsevnen raskere.
Forskerne studerte også deltagernes hjerneaktivitet og oppdaget at natteravnenes hjerner hadde mye høyere aktivitet i nucleus suprachiasmatic, den delen av hjernen som styrer døgnrytmen vår, da de gjorde kveldstesten.
I følge Dinges tyder dette på at døgnrytme og tretthet etter å ha vært våken lenge kan påvirke hverandre direkte. De siste tiårene har forskere trodd de to faktorene operer uavhengig av hverandre.
