Dr. Achim Kramer og kolleger ved Charité Universitätsmedizin Berlin (CUB) har for første gang i detalj kartlagt hvordan gener forårsaker en sjelden lidelse kalt familial advanced sleep-phase syndrome (FASPS).

Det uheldige offer har en biologisk klokke som er stilt fire timer fram i forhold til friske mennesker, og faller derfor kronisk i søvn under Dagsrevyen og spretter opp av sengen helt ufrivillig lenge før hanegal.

Første fullstendige kartlegging

At syndromet skyldtes mutasjon i et bestemt gen, hadde forskere funnet ut alt i 1999. Men nå er sammenhengen altså fullstendig kartlagt for første gang, heter det i en pressemelding fra CUB.

- Dette er det første tilfelle hvor reguleringen av kompleks menneskelig oppførsel kan kobles direkte til gener og molekylære mekanismer, sier Kramer.

Fra bakterier til mennesker

Den biologiske klokken er noe vi mennesker deler med de fleste levende skapninger, helt ned til enkle bakterier. Den er en biologisk rytme på 24 timer som styrer søvn, stoffskifte og andre viktige kroppsfunksjoner i takt med natt og dag.

Forskerne tror den biologiske klokka oppstod hos primitive bakterier i urhavet. Den gangen var det farlig ultrafiolett stråling fra sola om dagen, og bakteriene måtte formere seg om natta for å unngå farlige mutasjoner.

Hos pattedyr styres den biologiske klokka fra hypothalamus, en kjertel i hjernen. Dag og natt er med på å stille klokka, men hvis vi isoleres i et rom uten forandringer, fortsetter den biologiske klokka å gå.

Jet-lag

Når vi reiser med fly over flere tidssoner, kommer den biologiske klokka ut av rytmen sin. Dette opplever vi som “jet-lag”.

Et mer ekstremt problem har astronauter. De sirkler rundt jorda hvert 90. minutt, så natt og dag blir ekstremt korte. Derfor har astronautene stor hjelp av at lysene blir slått av og på inne i romskipet i en 24-timerssyklus for å hjelpe den biologiske klokka til å holde tida.