Det finnes mange forskjellige typer søvnvansker. Kanskje han har vendt klokken vekk for å slippe å se at timene går (Illustrasjonsbilde: Shutterstock/NTB Scanpix)
Søvnløshet kan gi høyere risiko for slag og hjertesykdom
En stor gjennomgang av 15 studier tegner et dystert bilde.
Søvnløshet og søvnvansker rammer veldig mange av oss. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) lider en av syv voksne nordmenn av kroniske søvnvansker, mens hele en av tre sliter en gang i uka. FHI sier også at det har økt mye i løpet av de siste ti årene.
Lite søvn og forstyrrede søvnmønstre har vi skrevet mye om her i forskning.no. Det kan øke risikoen for fedme, diabetes og det kan øke risikoen for hjertesykdommer.
En kinesisk forskergruppe har nå gjort analysert femten forskjellige studier som ser på sammenhengene mellom søvnvansker og slag og hjertesykdom.
Forskerne fant en definitiv økning i risiko for å utvikle disse sykdommene hvis man sleit med forskjellige typer søvnproblemer.
Men det var store forskjeller på hvilke kroniske søvnproblemer som ga høyest risiko.
Mange folk
I de 15 studiene d kinesiske forskerne nå har sett på igjen var det totalt over 160 000 deltagere. Alle studiene inkluderte oppfølgning, fra noen år etterpå helt til 30 år etter den originale studien.
Mye av grunnlaget kommer fra svenske studier. Data fra den norske HUNT-undersøkelsen er også inkludert her.
Forskerne konsentrerte seg om flere typer kroniske søvnvansker: Vanskeligheter med å sovne, vanskeligheter med å sove gjennom natten og å våkne for tidlig.
Ifølge helsenorge.no må problemene gå utover daglig funksjon og vare i over tre måneder for at det skal kunne stilles en diagnose.
Deretter analyserte forskerne resultatene i de forskjellige studiene for å finne ut hvor mange av de med søvnproblemer som utviklet slag og hjertesykdommer i årene etterpå.
Størst risiko
Det viste seg at de som hadde vanskeligheter med å sovne utviklet den største risikoen. Den relative risikoen økte med 27 prosent for denne gruppen, sammenlignet med folk uten insomnia-problemer.
For de som sleit med å sove sammenhengende økte risikoen med 11 prosent, mens forskerne ikke fant en økt risiko for de som våknet for tidlig.
Den fjerde kategorien går rett og slett på lavkvalitetssøvn, og kalles non-restorative sleep på fagspråket. Det går på at man ikke føler seg opplagt etter søvn.
Her fant forskerne en 18 prosent økning i relativ risiko.
Totalt var det 160 867 deltagere i alle studiene til sammen, og 11 702 opplevde en eller annen form for hjertesykdom eller fikk slag i studieperioden.
Hvis du vil lese mer om hva risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom er i Norge, kan du se på temasidene til Folkehelseinstituttet.
Årsak?
Akkurat hvorfor søvnvansker skal føre til disse sykdommene er ikke helt sikkert, og det sier ikke denne studien noe om.
Forskerne bak sier det kan ha noe å gjøre med endret stoffskifte, blodtrykk eller betennelse i kroppen.
Referanser:
He Q, mfl: The association between insomnia symptoms and risk of cardio-cerebral vascular events: A meta-analysis of prospective cohort studies. European Journal of Preventive Cardiology. 2017. DOI: 10.1177/2047487317702043
