Det kan være en selvforsterkende sirkel: Ungdommene tyr til skjermene som et søvndyssende middel når de ligger søvnløse, men skjermene gjør dem enda mer søvnløse.

Skjermbruk ødelegger søvn for tenåringer

Chatting på mobil og PC framstår som versting i stor norsk undersøkelse.

3.2 2015 05:00

Bruk av TV og PC fører til at tenåringer bruker mer tid på å sovne inn, og sover for lite. Dette er bekreftet i tidligere studier.

Men den nye norske studien går bredere ut. Den undersøker virkningen av flere typer skjermutstyr enn bare TV og PC, nemlig også spillkonsoller, nettbrett, mobiltelefoner og mp3-spillere.

Dette mangfoldet av apparater bekrefter den negative effekten på innsovning og søvnlengde. Ekstra ille er det for nattesøvnen hvis ungdommene bruker flere skjermer på en gang, for eksempel nettbrett og TV.

Sosial nettbruk muligens verst

Men i tillegg trer noen nye, mer usikre mønstre fram: De som bruker skjermene til å kommunisere, enten med chatting eller epost, får trolig de største søvnproblemene.


Mari Hysing.

– Selv om vi har studert virkningen av ulike apparater, må vi være forsiktige med å tolke for detaljert, advarer Mari Hysing, forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Uni Research Helse, Bergen.

De har gjort studien i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen. Studien publiseres i British Medical Journal.

– Sosial nettbruk kan tenkes å ha en spesielt negativ effekt, fordi dette kan være en mer aktiv bruk av elektronikk, og slik gi økt våkenhet, sier Hysing til forskning.no.

Dessuten får ungdommen mindre kontroll over bruken når andre tar initiativ til kontakt i de sosiale mediene, mener hun.

To typer spørsmål

Studien bygger på spørreskjema som ble besvart av 10 000 ungdommer i Hordaland våren 2012. Det samme materialet har Hysing og kolleger tidligere brukt til en mer allmenn kartlegging av søvnvanene til tenåringer i 2013.

Elevene ble spurt om hva slags utstyr de brukte i soverommet den siste timen før de la seg. De ble også spurt om tidsbruk foran skjermen i løpet av hele dagen, ikke bare ved leggetid.

Dette siste spørsmålet handlet mindre om utstyr, mer om type aktivitet. For eksempel ble ungdommene spurt om hvor mye de chattet og brukte epost, uavhengig av om chattingen og epostbruken skjedde på PC, nettbrett eller mobil.

Også derfor blir det vanskeligere å sammenligne virkningen fra hvert enkelt apparat.

– Det kan godt hende at vi hadde stilt spørsmålene på en annen måte i dag, bekrefter Hysing. Rask teknologisk utvikling gir nye apparater på markedet. Derfor bør nye slike undersøkelser gjøres jevnlig, mener hun.

PC og mobil topper tabellen

PC topper listen over nei-nei-utstyr ved leggetid, mens PC-spilling ligger på bunnen av listen for innsovningsproblemer, og midt på lista for søvnmangel. Dette kan tyde på at det er annen bruk av PC enn spilling som lager problemer.

– Vi ser at PC er mye brukt på soverommet. Bærbar PC brukes både istedenfor TV til filmtitting og til chatting og annen sosial nettbruk, bekrefter Hysing.

Mobilbruk ved leggetid er nummer to på lista for innsovningsproblemer. Nettbrett ligger derimot merkelig nok nederst på denne lista, og nest nederst for søvnmangel.

Usikker kjønnsforskjell

Gutta brukte mest tid på PC-spill og spillkonsoller og jentene svakt mer på chatting i løpet av dagen. Jentene brukte også mobil mer ved leggetid enn gutta. Betyr det at jentene dermed er mest utsatt?

– Det er ulike søvnmønster og ulik bruk av elektronikk, men sammenhengen ser ut til å være lik for gutter og jenter, svarer Hysing.


Tabellen viser sammenheng mellom bruk av skjermer siste time før leggetid (øverst) og antall timer hele dagen (nederst), og deres betydning for innsovningstid (SOL, dvs. Sleep Onset Latency) over 60 minutter (venstre kolonne) og søvnmangel over to timer (høyre kolonne). OR betyr Odds Ratio, og er et mål for hvor sterk sammenhengen mellom de to verdiene er.

Forskyver døgnrytmen

Hvorfor fører skjermbruken til søvnproblemer? En mulig forklaring er at skjermbruk fortrenger tida til søvn. Ungdommen drar ut kveldene med skjermbruk, foreslår forfatterne i fagartikkelen.

En annen forklaring er at de blir oppspilte av skjermbruken, og dermed ikke får sove. Lang innsovningstid er vanlig hos tenåringer, fordi døgnrytmen forskyves biologisk. Forskerne har faktisk satt nedre grense for lang innsovningstid ved hele 60 minutter.

Lyset fra skjermen kan også forskyve døgnrytmen, skriver forfatterne. Dette er også bekreftet av andre studier, blant annet fra USA.

Kan snu årsak og virkning

I drøftingen er forskerne også inne på en annen og helt motsatt tankegang: Kanskje er det ikke slik at skjermbruk før sengetid ødelegger søvnen. Kanskje finner ungdommene fram skjermene som et søvndyssende middel når de ligger søvnløse?

Forskerne tar forbehold om at de ikke kan si noe sikkert om hva som er årsak og hva som er virkning.

Likevel mener de at det trolig er snakk om en selvforsterkende sirkel: Skjermbruk fører til søvnløshet, som igjen fører til skjermbruk.

Vil ikke skremme

Nye tider med ny elektronikk krever også en oppdatering av søvnråd for ungdom og foreldrene deres. Det er ikke bare TV-titting som bør unngås om kvelden, skriver forfatterne av studien i British Medical Journal.

De viser til at søvnproblemene har økt hos ungdom de siste tiårene. Likevel vil ikke Hysing svartmale skjermbruk.

– Vi vil ikke skremme folk. De fleste ungdommene i undersøkelsen brukte skjerm før de gikk og la seg. Det er hvor ofte og hvor mye du bruker skjermer som har noe å si for søvnen, sier hun.

Referanse:

Mari Hysing mfl: Sleep and use of electronic devices in adolescence: results from a large population-based study, British Medical Journal Open, 2015, doi:10.1136/bmjopen-2014-006748

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.