Annonse
«Tilbaketrekningen til hjemmet» er en trend som har pågått i 20 år. Den skjøt kraftig fart med pandemien.

Folk er blitt mer hjemm­e­kjære

Folk tilbringer nesten en time mer hjemme hver dag  nå enn før pandemien, viser en ny amerikansk studie. I Norge ser forskere at særlig unge er blitt mer hjemmekjære.

Publisert

Å være mer hjemme er trolig en varig endring i folks liv etter pandemien, mener forskerne.

Trenden med å være stadig mer hjemme hadde forskerne sett lenge. Men den skjøt kraftig fart med pandemien.

Hvordan påvirker dette folk?

Jobber og shopper hjemmefra

Mye ble raskt som før etter at pandemien var over.

Men å holde seg hjemme er altså noe folk fortsetter med. 

Nesten en hel time mer hver dag var de 34.000 personene over 17 år som deltok i en ny amerikansk studie, hjemme hver dag. 

Bare 4,5 timer om dagen var de i gjennomsnittet borte fra huset sitt. 

De samme personene brukte 12 minutter mindre hvert døgn på å reise, enten i egen bil eller kollektivt.

Mye handler om at ganske mange av oss nå jobber mer hjemmefra. Mye handler også om at langt mer av folks shopping gjøres på mobil, nettbrett eller PC i sofakroken hjemme.

Folk ser ikke mer på TV enn før pandemien. Men de bruker mer tid hjemme på å trene, viser tallene fra USA.

Unge vil bo i bysentrum

Forskerne ved universitetene UCLA og Clemson er byplanleggere. 

De er opptatt av at når mindre plass i bysentra må brukes til kontorer og butikker, så åpner det for at mer av plassen i byer kan brukes til å dekke folk boligbehov. 

Det åpner også for å bruke mer av plassen i byrommene til rekreasjon og kultur.

I tillegg kan det bli mer plass til fotgjengere og syklister.

Et konkret forslag fra byplanleggerne er altså at flere lite brukte kontorbygg og andre næringsbygg, bygges om til boliger for folk. Myndighetene bør gjøre dette enklere å få til.

Byplanleggerne minner om at unge gjerne kan tenke seg å bo ganske tett, inne i en bykjerne. Om byene legger mer til rette, kan unges boligutgifter og transportutgifter reduseres.

Pandemien gjorde oss bedre på teknologi

En helt annen side ved det at folk er mer hjemme, handler om at vi kan bli mer sosialt isolerte.

Samtidig er det viktig å huske på at vi i dag holder kontakt med hverandre på helt andre måter enn vi gjorde før. Nå foregår veldig mye av kontakten med andre gjennom sosiale medier eller for eksempel gaming.

Under pandemien ble nemlig folk bedre på å mestre teknologi. 

Mange lærte seg å bruke teknologisk utstyr på måter de ikke kunne fra før. Dette er trolig noe av årsakene til at vi nå er mer hjemme.

Mange norske ungdommer får tette og nære vennskap på nettet.

Unge i Norge er mye mer hjemme

forskning.no finner ikke studier fra Norge som kan fortelle oss om nordmenn er mer hjemme enn før. Men i Norge har det vært mye fokus på at særlig unge tilbringer mye mer tid hjemme enn de gjorde tidligere.

På starten av 1990-tallet var to tredeler av norske tenåringer ute med venner minst to hele kvelder i uken. I dag er det et klart mindretall blant unge som møter venner utenfor hjemmet så ofte.

Tall fra det som kalles Ung i Norge-studien viser tydelig hvordan norsk ungdom er blitt mer hjemmekjære, fortalte NOVA-forsker Anders Bakken i en tidligere artikkel hos forskning.no.

Bakken tror dette kan være med og forklare hvorfor dagens ungdom drikker og røyker mindre, debuterer senere seksuelt og utfører færre kriminelle handlinger enn ungdom i tidligere perioder.

– Det har også vært en endring i det å være fysisk hjemme hos hverandre, fortalte Bakken. 

Tidligere var det mye vanligere for unge å besøke hverandre hjemme enn det er for dagens ungdom.

Samtidig fortalte forskeren ved universitetet OsloMet at ingenting peker i retning av at unges nettverk av venner har blitt mindre med årene. Tvert imot. 

Tallene forteller heller at norsk ungdom i dag har flere venner enn tidligere.

Kilder:

«Not going out is the “new normal” post-Covid, say experts» Pressemelding fra EurekAlert/ Journal of the American Planning Association, oktober 2024.

forskning.no: «Ungdom har blitt mer hjemmekjære», artikkel fra OsloMet, desember 2021.

Powered by Labrador CMS