Skolen skaper mer tillit til innvandrere

Barn på flerkulturelle skoler blir fargeblinde når det gjelder tillit til andre mennesker. Og det skal ikke nødvendigvis nære vennskap til for å skape tilliten.
7.1 2014 05:00


Barn på blandede skoler ser ikke hudfarge som en parameter som skiller dem fra andre. Det mener forskere er én forklaring på at de viser mer tillit til folk med en annen hudfarge.

Går barnet ditt i en klasse hvor sidemannen like godt kan hete Mohammad som Magnus, er det en god sjanse for at han eller hun vil vokse opp med en god porsjon tillit til folk med en annen etnisitet.

Ny dansk forskning viser nemlig at barn på flerkulturelle skoler har mer tillit til mennesker med en annen hudfarge.

– På de flerkulturelle skolene var det naturlig nok flere vennskap på tvers av barnas hudfarge. Men ikke så mye oftere enn på de hvite skolene, hvor elevene kjente innvandrere utenfor skolen, sier Christian Albrekt Larsen, som er professor på Institut for Statskundskab på Aalborg Universitet i Danmark.

– Forklaringen vår er at i det flerkulturelle miljøet er hudfarge ikke lenger et kriterium for å trekke grenser mellom oss og dem, forteller forskeren,

Larsen har gjennomført undersøkelsen sammen med fire studenter. Den er nylig publisert i tidsskriftet Dansk Sociologi.

Dekket seg bak økonomisk forsøk

Undersøkelsen fant sted i åttende og niende klasse på seks skoler i Aalborg.

Forskerne hadde valgt ut tre skoler med stor andel ikke-etniske danske barn, og tre skoler hvor svært få elever hadde en utenlandsk bakgrunn. På de sistnevnte skolene valgte forskere ut klasser som kun besto av etnisk danske elever – altså elever med hvite foreldre.

– Nå kunne vi jo ikke si til elevene “Vi vil gjerne sjekke hvor mye tillit dere har til ikke-etniske dansker”. Det ville ødelegge forsøket. Så derfor fortalte vi dem en dekkhistorie om at vi var økonomistudenter som ville gjennomføre et økonomisk forsøk, sier Larsen.

Gevinst var avhengig av medspilleren

Tilliten målte forskerne ved å la elevene spille et pengespill med en de ikke kjente. Hver elev ble fortalt at de hadde 100 kroner. De kunne velge å beholde alle selv eller gi dem til den andre.

Hvis elevene ga fra seg pengene, tredoblet forskerne beløpet, men den andre eleven kunne selv bestemme hvor mye vedkommende ville gi tilbake.

– Det er den klassiske måten å studere tillit i økonomisk forskning, sier Larsen.

Han forklarer at elevene skulle spille to spill: Et spill mot en etnisk dansk mann ved navnet John og et spill mot en danske med innvandreropprinnelse, Prashanth. Forskjellen i beløp ga et bilde av forskjellen på tillit.

Prashanth fikk mest på blandede skoler

Forsøket viste ifølge forskerne at elevene på begge typene av skoler har stor tillit til andre mennesker.

Men eksperimentet viste også at elevene på de helt hvite skolene hadde mindre tillit til fargede personer. Det gjaldt også for elever som i spørreskjemaet uttrykte positive holdninger til innvandrere og innvandringens effekt på det danske samfunnet.

På de hvite skolene fikk John i gjennomsnitt 49,7 kroner. Elevene på de blandede skolene ga ham 51,6 kroner. Prashanth fikk i gjennomsnitt 47,6 kroner på de «hvite» skolene, mens de blandede skolene ga ham 56,4 kroner. Det vil altså si at det var en forskjell i tilliten til Prashanth på 9 kroner.

Vennskap ikke viktig

Forskerne startet med en hypotese om at nære vennskap ville oppløse den ubevisste oppfatningen av mennesker med en annen hudfarge. Det viste seg å ikke stemme.

– I sosialpsykologien ville man normalt forklare den økte tilliten på de blandede skolene med nære vennskap.

– Vi tror at man på de blandede skolene ikke ser hudfarge som et kriterium for grensedragning, sier Christian Albrekt Larsen, men påpeker imidlertid at det kan oppstå andre former for grenser, for eksempel ut fra om man snakker arabisk eller dansk.

Det spørsmålet kan imidlertid ikke undersøkelsen svare på.

– Det er jo fantastisk at etnisitet nærmest er blitt irrelevant på disse skolene, sier Larsen.

– Etnisk mangfold er en utfordring for tilliten i Danmark. Men disse effektene viser at det er en utfordring vi kan gjøre noe med.

Forskerne bak undersøkelsen mener altså at resultatet er en god nyhet. Det viser nemlig at tilliten mellom dansker vil øke i takt med at barna våre får erfaringer med hverandre i skolesystemet.

Bedre enn når folk må huske kontakt

Denne undersøkelsen er interessant, for det er ikke forsket på effekt av kontakten mellom ikke-etniske og etniske danske barn. Det sier førsteamanuensis i sosiologi Jens Peter Frølund Thomsen, som selv har forsket på hva kontakt betyr for toleranse.

Konkret sammenlignet forskeren graden av kontakt hos 1929 dansker mellom 18 og 76 år. Når det gjaldt effekten av kontakt i grunnskolen, var den imidlertid svært svak i Thomsens undersøkelse.

– I materialet mitt er effekten av kontakt veldig svak når man spør om kontakt med ikke-etniske dansker på skolen. Det kan skyldes at man må stole på folks hukommelse, forklarer han.

– Resultatet fra Aalborg er mye mer robust.

Unge er mer påvirkelige

– Jeg synes det er et plausibelt forskningsresultat. Og hvis den positive holdningen fra skoletiden fortsetter, er kontakt mellom ikke-etniske dansker og etniske dansker svært viktig for toleransen i samfunnet, sier Thomsen.

– Det handler om å få fatt i mennesker som er unge. Hvis man er blitt over 60 år, så endrer det ikke noe. Jo eldre man blir, desto mer fastlåste er holdningene.

Sosiologer og psykologer er ifølge forskeren generelt enige om at de holdningene vi bygger i opp barndommen, sitter fast. Det er da vi er påvirkelige.

Resultatene er publisert i septemberutgaven av Dansk Sociologi.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om undersøkelsen:

Forfatterne bak er førsteamanuensis Christian Albrekt Larsen og fem studentene er Morten Ringgaard, Prashanth Kantharooban, Aynkaran Anton Senthilnathan, Tim Sloth Johansen og John Linaa Holbøll. Alle fra Aalborg Universitet.

Skolene hadde bestemt at elevene ikke fikk motta penger, så forskerne motiverte dem i stedet ved å love kokosboller til den gruppen som vant flest penger.

En gruppe elever møtte den «hvite» medspilleren først, mens den andre gruppen møtte den ikke-etniske dansken først. Forsøksdeltakerens erfaringer fra det første spillet kan nemlig påvirke atferden i det andre. Medspillernes ansiktstrekk kan også ha en effekt, noe forskerne forsøker å unngå ved å dele opp deltakerne i disse to gruppene.

Emneord