- Makt kan være en produktiv kraft

Er makt alltid et onde vi må minimere, eller kan det være et middel som gjør at en pleietrengende pasient får den daglige hjelpen som trengs?

Ansatte på sykehjem er ikke komfortable med de klassiske maktsituasjonene. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Ansatte på sykehjem er ikke komfortable med de klassiske maktsituasjonene. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Vanligvis tenker vi på makt som noe negativt, som et onde som må elimineres. Men er makt alltid noe vi bør fjerne? Kanskje er makt også noe positivt. For hvem vil vel overlates til en maktesløs og avmektig helsearbeider hvis en trenger hjelp

Truls Juritzen har forsket på makt og maktrelasjoner i helsevesenet - og valgt en litt annen tilnærming enn de fleste andre.

Han har analysert den hverdagslige samhandlingen mellom pleier og bruker på sykehjem og forsøkt å forstå dette i et maktperspektiv. Han har fulgt ansatte og beboere i et halvt år, og også intervjuet de ansatte.

Studien avslører at de ansatte slett ikke er komfortable med de klassiske maktsituasjonene. De ønsker færrest mulig av disse.

Kraft til å endre

– Jeg prøver å se makt som et uavklart fenomen som alltid er der og som ikke nødvendigvis skal bort. Jeg tar ikke stilling til om det er et gode eller et onde.

– Makt handler også om å makte - å få til noe, å gjøre en endring, å starte noe nytt, forteller Juritzen.

De ansatte ser på makt som et klart definert begrep. Makt er når de må tvinge en bruker til å gjøre noe han eller hun ikke vil.

Men er makt kun å fysisk tvinge noen til å gjøre noe de ikke selv ønsker? Hva om makten er der hele tiden, som et melert bakteppe som går i ett med omgivelsene?

Den uunngåelige makten

Juritzen mener vi har en inngrodd motvilje mot makt som begrep og mot å vedstå oss makt. Dette kan bunne i at vi tradisjonelt ser på makt som et hierarkisk og asymmetrisk fenomen, proppfullt av negative assosiasjoner.

Men makt kan være en produktiv kraft, mener Juritzen. Hans analyser viser hvordan makt er en uunngåelig kraft i omsorgsarbeidet. Kraften må brukes, men kan misbrukes.

Omsorgen på pleiehjemmet handler om å løse nødvendige pleieoppgaver der hvor brukeren selv og pårørende har måttet gi tapt.

– Det er godt at noen makter å ta vare på noen som er så forvirret at hvis de går ut i kulda fryser de i hjel, sier Juritzen.

Et virksomt gode

Språket vi bruker skaper den virkeligheten vi ser. Det vi kaller makt, blir makt, hevder Juritzen.

– Jeg fokuserer på hvordan det skjer konkret heller enn å å spørre hvorfor det skjer. Hvordan beveger makten seg i relasjoner? Jeg synes dette er mer interessant enn hvem som har makt og hvor makten kommer fra.

Juritzen jobber for at vi skal se makten på sitt mest virksomme. Når en pleier på sykehjemmet sørger for at beboere får vasket håret, får på seg klær, gir ham eller henne mat og passer på at ikke noe går galt - da har den ansatte makt til å gjennomføre disse handlingene.

Studien peker på at produktiv makt handler om å gå med brukeren, og skape bevegelse og retning til hverdagssituasjonene. Makten kan være på sitt mest virksomme når den går under navn av noe annet, for eksempel omsorg.

– Jeg analyserer alle gangene pleierne ikke behøver å fysisk tvinge brukerne til å gjøre noe de ikke ønsker, forklarer Juritzen.

– Alt som skjer i løpet av en dag kan forstås som ulike grader av maktutøvelse, sier han.

– Jeg ser på makten som ligger i hverdagssamhandlingene. Vi må utforske det som maktpraksiser, og vurdere om det er et gode eller et onde.

Når brukeren skal med

Truls Juritzen. (Foto: Marianne Baksjøberg, UiO)
Truls Juritzen. (Foto: Marianne Baksjøberg, UiO)

De fleste er enige i at den makten som stenger inne, hindrer og er en hierarkisk ovenfra og ned-makt er noe som bør minimeres. Men makt kan også være en produktiv kraft.

– Når makten er på sitt mest virksomme kommer vi den frydefullt i møte. Eksempel på produktiv maktutøvelse er statlige holdningskampanjer, forteller Juritzen.

– Her kobles kunnskap og vitenskap sammen med makt for å få oss borgere til å ville gjøre det rette.

I stedet for å forby for eksempel fett eller alkohol, forsøker myndighetene å få oss borgere til å ønske å redusere inntaket av dette, fordi vi skjønner at det kan være skadelig for oss med overdreven bruk.

Juritzen har også utfordret ideen om ensidig å tenke makt som en hierarkisk struktur av over- og underordningsforhold. Ujevnt fordelt makt skal fordeles likt, tenker vi og innfører brukermedvirking. Men er makten borte når brukeren medvirker?

– Vi snakker ikke nødvendigvis om å jevne ut makten, men heller at makten antar litt andre former, mener Juritzen.

– Brukerne skal medvirke, men det er ofte ganske klart hva medvirkningen skal resultere i. Det er en grense for hva slags medvirkning vi ønsker - og den går der hvor brukeren trekker i en annen retning enn hva fagfolk tenker og vil.

Refleksjon rundt inngripen

Forskeren som er utdannet psykiatrisk sykepleier håper at vi kan bli mer bevisste på den makten som brukes i helsesektoren generelt.

I psykiatrien er det mye oppmerksomhet på hvordan behandlingen griper inn i andre menneskers liv. Han savner mer refleksjon rundt dette innenfor de andre helsedisiplinene også.

– Vi må ha et maktkritisk blikk på handlinger. Dersom vi ikke tenker på noe som makt, passerer det bare som vanlig grå hverdag.

Bakgrunn:

Truls Juritzen disputerte 8. februar ved Universitetet i Oslo med avhandlingen “Omsorgsmakt - Foucault-inspirerte studier av maktens hvordan i sykehjem”.

Powered by Labrador CMS