Ett av de heller interessante trekkene ved mennesker er hangen til å drive med heltedåder og veldedighet.

Vi gir bort blodet vårt til syke vi aldri kommer til å møte, vi leverer inn stjålne lommebøker som vi finner i en sving, og det er slett ikke uvanlig at folk setter seg selv i fare for å redde livet eller helsa til vilt fremmede mennesker.

Hvorfor driver vi egentlig med slik altruistisk oppførsel - altså handlinger som tjener andre uten at vi selv får noe igjen?

Britiske forskere kan være inne på en forklaring.

De har nemlig funnet ut at nettopp sjenerøse og altruistiske mennesker ser ut til å bli mest populære i ei gruppe. Snillingene får mer status, er mer ønsket som partner og venn, og blir oftere gruppeleder.

Prøvde grupper

Det er psykologene Charlie Hardy og Professor Mark Van Vugt fra University of Kent som har undersøkt hva folk synes om sjenerøse medmennesker.

De satte opp flere grupper med folk som ikke kjente hverandre, og alle medlemmene i disse gruppene hadde mulighet til å gi til fellesskapet.

Forskerne kjørte grupper både i situasjoner hvor alle fikk vite hvem som donerte hva, og med oppsett hvor donasjonene var hemmelige. Vitsen var å se om det var noen sammenheng mellom hvor sjenerøse folk var, og hvordan de ble oppfattet blant de andre.

Populære snillinger

Resultatene viste, kanskje ikke helt overraskende, at folk gav mer når de visste at donasjonene ville bli offentliggjort. Dessuten så det ut til at de mest altruistiske hadde mer status i gruppa, og oftere ble valgt til gruppeledere.

Dessuten ble snillingene oftere plukket ut som ønskede partnere i senere oppgaver i forsøket. Egoistene ble derimot utstøtt.

- I en verden hvor folk kan velge hvem de vil ha kontakt med, skaper altruister flere muligheter for seg selv enn egoister, sier forskerne i ei pressemelding.

- En praktisk følge av dette er at altruisme i et samfunn kan bli fremmet ved at folk blir oppfordret til å vise sin sjenerøsitet offentlig.

Skjønt altruisme og altruisme, fru Blom.

En kan vel kanskje spørre hvor uselviske disse donasjonene er, dersom vitsen er å bli gruppas godklump, med medfølgende status, venner og lederposisjoner.

Referanse:

C. Hardy & M. Van vugt, Nice guys finish first: The competitive altruism hypothesis, Personality and Social Psychology Bulletin, oktober 2006.