Teater mot undertrykking

- Alle kan spille skuespill, til og med skuespillere. Teater kan spilles alle steder, til og med i teater, sier Augusto Boal, som er mannen bak De Undertryktes Teater.

Publisert

Augusto Boal - Teaterregissør, aktivist og politiker

- Har utviklet og jobbet frem ulike teatermetoder som går under betegnelsen “De Undertryktes Teater”: Forumteater, Billedteater, Usynlig teater og Lovgivende teater.
- Født og oppvokst i Rio de Janeiro i Brasil og utdannet kjemiingeniør ved Colombia University, USA.
- Kjemiutdannelse til tross, det var teater som opptok han, og etter studiene begynte han å jobbe ved Arena Teateret i São Paolo i Brasil på 1950-tallet. Det var her han begynte å eksperimentere med alternative teaterformer.
- Ved hjelp av teater satte han søkelyset på det militære diktaturet i Brasil på 1960-tallet, noe som av militærjuntaen ble oppfattet som en trussel. Ikke lenge etter at han ga ut boken “The Theatre of the Oppressed” i 1971 ble han arrestert og torturert av myndighetene.
- Han ble løslatt, men sendt i eksil til Argentina, hvor han fortsatte arbeidet med De Undertryktes Teater og utviklet “Usynlig Teater”. Senere var han i eksil både i Portugal og Frankrike før han returnerte til Brasil i 1986.
- Boal ble i 1992 valgt inn i Den lovgivende forsamling i Rio de Janeiro, og bidro med “Lovgivende Teater” å gjennomføre lovendringer til fordel for de fattigste og undertrykkede.

 

- Stopp!

Et titalls mennesker roper fra salen på Internasjonalt Hus i Stavanger. Det er FN-dagen den 24. oktober, og i salen med navnet Verdensrommet står dramastudenter fra Universitetet i Stavanger på scenen og fremfører spill som handler om tvangsekteskap.

Spillene er basert på sanne historier og viser situasjoner hvor unge muslimske kvinner og menn blir tvunget inn i ekteskap. Mange av scenene er såre, provoserende og fremfor alt undertrykkende.

Foran scenen står universitetslektor Karin B. Bjerkestrand og førstelektor Anna Songe-Møller fra Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS), og det hele videodokumenteres av NettOp UiS.

I salen sitter ungdommer fra en fremmedspråklig klasse ved Sola videregående skole, vgs-rådgivere, dramastudenter og folk som er involvert i Rogalandsprosjektet mot tvangsekteskap.

Sanne historier

Gjennom spillene på scenen møter vi blant annet den unge muslimske mannen som blir fortalt av foreldrene at han skal giftes bort til sin kusine i Pakistan, og som blir slått når han protesterer.

Vi møter den muslimske jenta som fatter mistanke om at det egentlige formålet med den planlagte reisen til foreldrenes hjemland er at hun skal tvangsgiftes, og som nytteløst forsøker å forhindre det.

Og vi møter uvitenhet, ubehjelpelighet og til dels udugelighet fra den norske offentligheten, når ungdommene forsøker å få hjelp.

Det som utspiller seg på Internasjonalt Hus denne oktoberdagen, og som både menneskene i salen og på scenen deltar i, er Forumteater.

Forumteater

"Universitetslektor Karin B. Bjerkestrand (t.v.) og førstelektor Anna Songe-Møller ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk, er prosjektledere i den norske deltakelsen i EU-prosjektet Minerva."
"Universitetslektor Karin B. Bjerkestrand (t.v.) og førstelektor Anna Songe-Møller ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk, er prosjektledere i den norske deltakelsen i EU-prosjektet Minerva."

Dette er en teaterform som inngår i De Undertryktes Teater, og som er utviklet av den brasilianske teaterregissøren og politikeren Augusto Boal.

“Stopp!”-utropene betyr at deltakerne fra salen opplever situasjoner i spillene som undertrykkende, og utropene avbryter spillet.

Deltakere fra salen får muligheten til å overta rollen til den undertrykte, og angripe situasjonen på en alternativ måte.

Karin B. Bjerkestrand og Anna Songe-Møller bytter på rollen som Joker, Boals uttrykk for den som leder Forumteater.

EU-prosjekt

Forumspillet i Internasjonalt Hus inngår i EU-prosjektet Minerva hvor åtte land deltar.

Prosjektet med den fullstendige tittelen Minerva - An educational dimension of conflict resolution through cultural producti-on startet i 2004 og skal avluttes i 2006.

Formålet med prosjektet er å se De Undertryktes Teater i forhold til undertrykking av minoritetsgrupper i Europa, og lage en nettbasert lærebok som tar for seg hvordan Boals teaterformer kan brukes i bekjempelsen av undertrykkelse.

Anna Songe-Møller og Karin B. Bjerkestrand ved UiS er prosjektledere for den norske deltakelsen i Minerva.

Norge var i utgangspunktet bisittere til EU-prosjektet, men ble i oktober 2004 tatt opp som fullverdige medlemmer på grunn av kompetansen som lærerutdanningen ved UiS har på Boal.

Kjente metoden

Songe-Møller og Bjerkestrand har i flere år brukt Boals metoder i dramautdanningen ved HiS/UiS.

"Augusto Boal."
"Augusto Boal."

Bjerkestrand og Songe-Møller forteller at agendaen til Boal er å bruke teater for å synliggjøre og bekjempe undertrykking i samfunnet. Men det forutsetter at teater utvikles fra det tradisjonelle teaterets “monolog” til “dialog” som involverer publikum.

Boal snakker om at skuespilleren “the actor” og tilskueren “the spectator” skal smelte sammen til “the spectactor”, til skuespilleren, som både agerer og observerer.

- For at Forumteater skal kunne benyttes som en metode for å bekjempe undertrykkelse i ulike situasjoner, er allmenngjøring et stikkord, forteller Anna Songe-Møller.

Basert på intervjuer

- Den spesielle, personlige historie blir alminneliggjort. Forumspillene er basert på sanne historier som fortelles av informanter ved intervjuer.

- I dette prosjektet er det dramastudenter ved lærerutdanningen ved UiS som har intervjuet mennesker som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om det.

 

- Deretter har vi laget forumspill på grunnlag av de ulike historiene. Tidligere i Minerva-prosjektet ble muslimske kvinner i Stavanger intervjuet om sin erfaringer med undertrykking i barnehage og skole.

- Dette resulterte i Forumteater på selveste kvinnedagen, hvor Islamsk kvinneforening ble invitert til Internasjonalt Hus.

- Men selv om allmenngjøring av den spesielle historie er utgangspunktet for Forumteater, må temaet som forumspillene berører, angå dem som deltar, sier Karin B. Bjerkestrand.

- For at Forumteater skal bli vellykket er det vesentlig, for ikke å si nødvendig, at homogene grupper deltar, følger Songe-Møller opp.

Må forandre seg selv

Bjerkestrand og Songe-Møller forteller at Augusto Boals hovedtese er at mennesker må forandre seg selv, vi kan ikke forvente at andre skal forandre seg.

Den eneste måten å unngå offerrollen på i en undertrykkende situasjon, er ifølge Boal å forandre seg selv og møte den som undertrykker på en alternativ måte.

- Boal sier at hvis du lar deg undertrykke, har du et like stort ansvar som den som undertrykker, forteller Bjerkestrand.

- Derfor er Forumteaterets Stopp!-mulighet en måte å bevisstgjøre folk på hvordan de kan møte og konfrontere undertrykking, uten å selv undertrykke.

- Og dette er viktig; hvis vi som Jokere under Forumspill opplever at alternative løsninger er like undertrykkende, må de også stoppes, sier Songe-Møller.

Strategier mot undertrykking

- De Undertryktes Teater og Forumteater handler om å bygge strategier for å bryte undertrykkende kjeder, sier hun videre.

- Hvor i hendelsesforløpet kan man stoppe opp, stille spørsmål og gjøre andre valg?

Den nettbaserte håndboken om strategier mot undertrykking av minoritetsgrupper som avslutter EU-prosjektet Minerva, utfordrer ifølge Songe-Møller og Bjerkestrand også forskningsformidlingen.

- Vi ser altfor ofte at forskning ikke blir formidlet på en forståelig måte for dem forskningen angår, sier Songe-Møller og Bjerkestrand.

- Forskere må kommunisere med informantene, hvis ikke blir forskningen også undertrykkende.

Et vesentlig og nødvendig mål for Minerva-prosjektet er derfor at den nettbaserte læreboken skal være tilgjengelig på informantenes og målgruppenes eget språk, og den skal oversettes til ti språk.

- Gjennom Boal sine teaterformer i De Undertryktes Teater, kan mennesket øve seg på å gå fra å være et objekt til å bli et subjekt, og ta hovedrollen i sitt eget liv, konkluderer Songe-Møller og Bjerkestrand.