Sosialt isolerte mus får større kreftsvulster enn artsfrender som lever sammen med hverandre, ifølge amerikanske forskere. Antageligvis gjelder effekten også mennesker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidligere forskning har antydet at mennesker som er sosialt isolerte har større risiko for å dø av kroniske sykdommer. Og kliniske studier har vist at støtte fra andre mennesker kan forbedre utsiktene for kreftpasienter.
Men er det virkelig slik at det sosiale miljøet vi lever i kan ha en direkte innflytelse på kreftsvulster?
Kreftspesialist Suzanne D. Conzen og bio-adferdspsykolog Martha McClintock fra University of Chicago studerte mus for å belyse problemet.
Musene i forsøket var genetisk endret slik at de hadde stor risiko for å utvikle kreft i melkekjertlene – tilsvarende brystkreft hos oss mennesker. Dyra ble delt inn i to grupper like etter at de hadde forlatt mora.
Musene i den ene gruppa fikk vokse opp sammen med andre artsfrender, mens dyra i den andre gruppa måtte tilbringe livet i ensomhet. En slik isolasjon er stressende og ubehagelig for de ellers så sosiale musene.
Og det skulle altså vise seg at ensomheten ble mer enn ubehagelig.
Fikk større svulster
I løpet av samme tidsrom hadde de isolerte musene utviklet større kreftsvulster enn sine sosiale sidestykker. De hadde også høyere nivåer av stresshormoner i kroppen.
- Dette er et hittil ukjent funn som kan være begynnelsen på en forklaring på hvordan miljøet påvirker menneskenes mottagelighet overfor andre kroniske sykdommer som bukfedme, diabetes 2 og høyt blodtrykk, sier Conzen i ei pressemelding.
Forskerne har også en ide om hva som gjør at de ensomme musene ser ut til å være mer sårbare for kreft.
Sammen med kollegaene studerte Conzen hvordan genene i brystvevet til musene oppførte seg over tid. De så på genuttrykket, altså hvilken informasjon fra genene som brukes i cellene.
Det viste seg at genuttrykket endret seg i de ensomme musene, og det på en måte som var til fordel for kreftsvulstene.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Medisin for mennesker
- Denne tverrfaglige forskningen viser at det sosiale miljøet, og et sosialt dyrs respons på dette miljøet, virkelig kan endre det genetiske uttrykket i mange ulike vev, ikke bare i hjernen, konkluderer Conzen.
Nå mener forskerne at kunnskapen kan brukes til å utvikle bedre behandlingsformer for kreft hos mennesker.
- Tatt i betraktning den økende kjennskapen til det humane genomet, kan vi begynne å finne og analysere de konkrete forandringene som finner sted i kreftutsatt vev hos folk som lever i utsatte miljøer, sier forskeren.
- Det vil gjøre oss bedre i stand til å forstå og sette i verk strategier for å hindre kreft.
Referanse:
Annonse
J. B. Williams, et al., A Model of Gene-Environment Interaction Reveals Altered Mammary Gland Gene Expression and Increased Tumor Growth following Social Isolation, Cancer Prevention Research, 29. september 2009.
