Forskere har undersøkt telefonsamtalene til 3,2 millioner europeere i løpet av ett år. Hvor ofte de ringte noen, og hvor ofte de selv ble oppringt.

Forskerne fant at det gjennomsnittlige antallet personer vi ringer eller blir oppringt fra, topper seg ved 25 års alder.

Etter det går den sosiale kontakten rett nedover. Den bunner når du er 45 år.

Som sosiale dyr går vi mennesker ofte gjennom faser i livene våre som arter seg helt forskjellig. Disse fasene – barn, ungdom, voksen forelder, voksen barnløs – er så ulike at de også må kunne spores gjennom mobiltelefonene våre, antok forskere ved Aalto-universitetet i Finland og Oxford-universitetet i Storbritannia.

Det fikk de bekreftet.

Eksploderer i tenårene

Oversikten over mobiltelefonsamtalene vi fører med dem vi har mest kontakt med, viser at i slutten av tenårene og begynnelsen av tyveårsalderen formelig eksploderer denne sosiale kontakten.

Det hele topper seg rundt 25 år. Men deretter blir den sosiale omgangskretsen raskt innsnevret, tyder folks mobillogger på.

Sånn går det når folk blir samboere, gifter seg og får barn, bolig, bil og bikkje.

Unge menn ringer flere venner

Etter fylte 45 ser forskerne ut fra mobilloggene, at folk sakte men sikkert begynner å bli mer sosiale igjen. Mye handler nå om å holde kontakt med egne barn som er i ferd med å bli voksne.

Et litt overraskende funn i denne studien er at menn later til å ha en noe større bekjentskapskrets enn kvinner.

Først rundt førtiårsalderen får kvinner flest en større bekjentskapskrets de ringer til enn menn.

Kun telefonsamtaler

En annen kjønnsforskjell forskerne ser, er at når kvinner blir godt voksne, så holder de mer telefonkontakt med voksne barn og svigerbarn enn hva menn gjør.

Kvinner er også flinkere til å holde kontakt med sine egne aldrende foreldre enn det menn er, om mobilsamtaler legges til grunn som bevismateriale.

Denne forskningen handler altså kun om hva forskerne kan se ut fra antall og lengde på mobilsamtalene våre. Den omfatter ikke tekstmeldinger og chatting.

Ganske mange bruker etter hvert nesten ikke mobiltelefonen til å snakke med andre. Men de kan likevel ha mye kontakt med andre via telefonen.

Vi har få nære venner

Nok en konklusjon i denne studien, er at det gjennomsnittlige antallet personer hver av oss holder jevnlig kontakt med, er nokså begrenset.

De fleste av oss begrenser telefonkontakten sin til 15 andre personer, finner forskerne. Dette antallet overensstemmer med det typiske antallet andre en gjennomsnittsperson har såkalt ansikt-til-ansikt kontakt med i løpet av en måned, ifølge tidligere studier.

Sånn sett mener forskerne bak denne studien at mobiltelefonen ikke har bidratt til noen vesentlig endring av den sosiale verdenen vi er en del av.

De ser også at mobiltelefonen først og fremst brukes til å holde kontakt med dem vi allerede har nær kontakt med fra før. Mobiltelefonen er altså i liten grad et verktøy vi bruker for å komme i kontakt med folk i ytterkanten av omgangskretsen vår.

Foreldre ringer barn, ikke omvendt

Nok et interessant funn fra denne studien, er at etter fylte 50 år så begynner vi i påfallende sterk grad å føre telefonsamtaler med personer som er en generasjon yngre oss. Det er neppe dristig å anta at dette er barna våre.

Kanskje kommer det heller ikke som noe stor overraskelse at personer på 50 år ringer dobbelt så ofte til 25-åringer, sammenlignet med hvor ofte 25-åringer ringer til 50-åringer.

Mobildata brukt til forskning

Etter hvert er det gjort flere studier der forskere har kunnet ta i bruk store mengder med data fra mobilsamtaler.

Også tidligere studier har konkludert med at mobiltelefonen i overraskende liten grad brukes til å utvide det sosiale nettverket vårt. Vi bruker telefonen til å holde kontakt med dem vi allerede kjenner, viste forskning gjort av Jari Saramäki og kolleger. Denne forskergruppen konkluderer med at vi mennesker i liten grad er i stand til å opprettholde nære relasjoner til flere enn en ganske begrenset krets rundt oss. Både tiden vi har til disposisjon og «følelses-kapitalen» vår, begrenser den nære kontakten vi kan ha med andre.

Men studier av menneskers sosiale adferd er ofte komplisert.

Fordi vi er så ulike og fordi vi hele tiden gjør så mye forskjellig, er det vanskelig for forskere å si noe sikkert om gruppeadferden vår. Dessuten beveger vi mennesker oss gjennom faser i livet som arter seg svært forskjellig. Studier av menneskers sosiale adferd er altså ofte usikker forskning.

Med enorme mengder data fra mobiltelefoner, er det blitt litt lettere for forskere å se de store mønstrene i hvordan vi forholder oss til hverandre. Flere forskergrupper ønsker derfor nå å bruke mobildata til å drive slik forskning.

Beste venn er av motsatt kjønn

I en studie ledet av Vasyl Palchhykov, også han ved Aalto-universitetet i Finland, så forskerne på hvem som er folks nærmeste venner over en periode på syv måneder.

Forskerne pløyde gjennom to milliarder telefonsamtaler og en halv milliard tekstmeldinger.

De så blant annet at fram til vi er 50 år, så er vår aller nærmest venn – ut fra mobilkontakten å dømme – en person av motsatt kjønn.

Kanskje ikke så overraskende viser det seg at menn, fram til de er rundt 30 år, har svært mye kontakt med en enkelt person av motsatt kjønn. Kvinner har på sin side en mannlig person som sin bestevenn noe lenger ut i livet, før han må finne seg i å vike plassen for en kvinnelig bestevenn.

Vår nest beste venn på mobiltelefonen, det er stort sett en person av samme kjønn som oss selv. Det gjelder både for kvinner og menn. 

Kilder:

Kunal Bhattacharya mfl: «Sex differences in social focus across the life cycle in humans», Royal Society Open Science, 6. april 2016. Artikkelen

Jari Saramäki mfl: «Persistence of social signatures in human communication», PNAS 2014 111 (3) 942-947. Artikkelen

Vasyl Palchhykov mfl: «Sex differences in intimate relationships», Scientific Reports, 2012;2:370. Artikkelen

«The age when people are the most popular, according to science», artikkel i The Washingtion Post 8. april