12. november hadde forskning.no en kommentar om proformaekteskap. På bakgrunn av denne ønsker vi i Utlendingsdirektoratet (UDI) å belyse vår rolle, og hva et proformaekteskap er.

UDIs oppgave er å iverksette den politikk som fremkommer gjennom lov, forskrift og instrukser. Vi skal legge til rette for ønsket og lovlig innvandring og samtidig forhindre uønsket og ulovlig innvandring. Inngåelse av et proformaekteskap er i utlendingsrettslig forstand en måte å omgå utlendingsloven på.

Det å gifte seg med en person fra utlandet utleder en rettighet til å få en oppholdstillatelse i Norge.

Men dersom ekteskapet i hovedsak er inngått for å oppnå en slik tillatelse, regnes det som proforma. Dette fremgår også av Arbeids- og inkluderingsdepartementets instruks om proformaekteskap. For å sikre en samfunnstjenlig og styrt innvandring til Norge er det viktig at retten til å få en tillatelse bygger på realiteter.

Bestemmelsene som omhandler proformaekteskap gjelder alle utlendinger som flytter til Norge som følge av et ekteskap. Det er derfor ikke riktig, som det hevdes i kommentaren, at det er et skille mellom visumfrie land og andre.

Det sentrale er hvilket innvandringsgrunnlag man har, altså om man for eksempel kommer inn under EØS-regelverket, er spesialist/faglært, asylsøker eller kommer gjennom familieinnvandring. Alle som benytter det sistnevnte grunnlaget underlegges den samme vurderingen.

Hva er det så vi vurderer? Det vi vurderer er om ekteskapet har en ekteskapelig realitet. Dette er en bevismessig tung og vanskelig vurdering, som omhandler svært private forhold. Av de 20 700 familieinnvandringssakene UDI behandlet i 2008 ble kun 200 avslått på proforma.

Dette er saker hvor vi har sannsynliggjort at ekteskapet ikke har noen realitet. Inntrykket er at i de fleste av disse tilfellene har søkeren sin egentlige familie i hjemlandet, som han eller hun planlegger å bringe til Norge etter å ha fått permanent tillatelse etter tre år i Norge.

Vi har, og skal ha, en åpen holdning til at ekteskap kan utøves på mange ulike vis. Samtidig er det en viktig og samfunnstjenelig oppgave å forhindre at utlendingsregelverket omgås og at enkeltpersoner utnyttes.
 
Vi er enige i at det er interessant å få mer informasjon om proformaekteskap, derfor har UDI igangsatt et forskningsprosjekt som skal gi innsikt i hva som kjennetegner ulike former for slike ekteskap og skissere omfanget i Norge.

De som har fått oppdraget skal også analysere metoder og kriterier som brukes i saksbehandlingen for å avdekke proformaekteskap og sammenligne norsk regelverk og praksis med fire andre europeiske land. Prosjektet skal ferdigstilles sommeren 2010.