Musene oppfatter når kameratene har vondt, og blir selv mer følsomme overfor smerter.  (Foto: Kampol Taepanich / Shutterstock / NTB scanpix)
Musene oppfatter når kameratene har vondt, og blir selv mer følsomme overfor smerter. (Foto: Kampol Taepanich / Shutterstock / NTB scanpix)

Kjenner andres smerte

Når noen mus hadde det vondt, begynte andre dyr i rommet å føle de samme smertene.

Mye tyder på at mus har medfølelse.

De små gnagerne lever i tette sosiale grupper og kommuniserer med hverandre. Og de har evne til å formidle sin egen smerte og oppfatte andres.

På samme måte som mennesker, har musene ansiktsuttrykk som viser når de har vondt.

Tidligere forskning har også vist at mus som er vitne til at romkameraten lider, selv blir mer følsomme overfor smerte. Og når mus opplever noe smertefullt sammen, får de ofte mer vondt enn om de opplever det alene eller sammen med en som ikke har smerter.  

Den enes opplevelse overføres altså sosialt til den andre.

Men nå har forskere fra Oregon Health and Science University funnet ut at effekten er enda mer kompleks enn vi har trodd.

I en ny studie viser de at musene ikke engang trenger å observere hverandre for å bli smittet av smerte. Selv luktstoffer fra mus med vondt gjorde nye mus overfølsomme.

Smittet romkamerater

I forsøket ble noen mus gjort mer følsomme overfor smerte. Forskerne sprøytet inn et stoff som lagde betennelse i poten til noen av musene. Det er kjent fra før at dette øker følsomheten overfor smerte.

Andre mus måtte gå igjennom abstinenssymptomer etter å ha blitt avhengige av alkohol eller morfin. Dette gir også mer smertefølsomhet.

Men etter hvert var det ikke bare disse uheldige musene som lettere opplevde smerte. Innledningsvis smertefrie mus som bodde i samme bur, begynte også å reagere sterkere på potensielt smertefulle opplevelser.

Men dyra som bodde i rommet ved siden av oppførte seg normalt.

Inntil forskerne gjorde en test.

Overført av luktstoffer

Monique Smith og kollegaene hennes tok en liten del av underlaget i buret til musene med smerter, og la materialet i et tomt bur som stod i naborommet hvor de andre musene bodde.

Det viste seg at dette var nok til at også disse musene ble overfølsomme for smerte. Det samme viste seg også å gjelde når forskerne brukte materiale fra burene til musene som bare var blitt påvirket av musene med smerter.

Forskerne mener at bitene av underlaget ga fra seg luktstoffer fra musene med smerter, som i sin tur påvirket de andre dyra i rommet.

Dette viser at den sosiale overføringen av smerte mellom mus er enda mer komplisert enn vi hadde trodd, skriver forskerne i tidsskriftet Science Advances.

Dessuten er resultatene en advarsel til alle forskere som bruker mus i studiene sine: Forskningsresultater kan fort bli forstyrret hvis laboratoriemus i ulike grupper og forsøk faktisk påvirker hverandre, bare ved å leve i samme rom.

Hint om smertesykdommer

Hva resultatene har å si for oss mennesker, er en annen sak. Vi er som kjent ikke mus.

Men kanskje kan den nye studien i det minste gi noen hint til områder det kan være interessante å undersøke.

For eksempel så det ut til at hunnmusene reagerte sterkere på de andre musenes smerter, sammenlignet med hannmusene.

Studier av mennesker har også antydet at kvinner er mer empatiske enn menn. Samtidig vet vi at kvinner oftere rammes av kroniske smertelidelser som fibromyalgi.

Kanskje sosialt overført smerte kan spille en rolle i slike sykdommer, spekulerer forskerne.

Referanse:

M. L. Smith, C. M. Hostetler, M. M. Heinricher & A. E. Ryabinin, Social transfer of pain in mice, Science Advancer, oktober 2016.

Powered by Labrador CMS