Fødselsvekten kan være med på å forutsi hvor tillitsfulle vi blir som voksne, viser ny forskning. Jo tyngre, jo mer tillitsfull.  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Fødselsvekten kan være med på å forutsi hvor tillitsfulle vi blir som voksne, viser ny forskning. Jo tyngre, jo mer tillitsfull. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Tunge babyer blir mer tillitsfulle som voksne

Jo mer er barn veier når det blir født, desto større tendens har personen til å stole på andre som voksen. Denne gruppen debuterer også senere seksuelt. 

Fakta

The European Social Survey er en internasjonal studie som har samlet data om europeere siden 2001. Forskerne som deltar i prosjektet, sender jevnlig ut spørreskjemaer om folks oppfatninger, tro og atferd.

Kilde: EuropeanSocialSurvey.or

Fakta

Noen forskere argumenterer for at det skjer en tautrekking om næring inne i den gravides mage, mellom genene levert av faren og moren. Ifølge teorien forsøker farens gener å trekke ut så mye næring som mulig til fosteret, og morens gener forsøker å holde næringen igjen til moren selv og dermed fremtidige barn.

Hvis det det oppstår en ubalanse i denne tautrekkingen, kan det føre til psykisk sykdom eller tendenser til autisme.

Kilde: Professor Jacobus Boomsma

Samfunn med tillit fungerer bedre

Når et samfunn har et høyt nivå av tillit mellom innbyggerne, fungerer det bedre, sier førsteamanuensis Lene Aarøe.

– Det er penger i tillit, kan man si. Hvis du ikke vet hvor du har den andre parten, må du hele tiden gardere deg. Derfor er transaksjoner mer smidige og effektive i et samfunn med høy tillit. Samtidig er folk med høy tillit gode borgere. De snyter mindre på skatten og stemmer oftere ved valg, sier Aarøe.

Michael Bang Petersen utdyper:

– Sosial tillit holder sammen samfunnet på mange måter. Når vi sorterer søppel, stemmer ved valg og betaler skatt, er det bundet opp til hvor mye vi stoler på hverandre. Derfor er det fascinerende at vi kan spore tillit helt tilbake til fosterstadiet. Det gir oss en forståelse av hvorfor noen involverer seg mer enn andre i fellesskapet og samfunnet.

Samarbeid er avgjørende for samfunnet og fellesskapet, sier Aarøe.

– Graden av impulsiv atferd påvirker evnen til å samarbeide. Når vi samarbeider, er det ofte uttrykk for en investering i fremtiden, og det gjør vi bare hvis vi tror full og fast at verden er et trygt sted hvor andre mennesker er til å stole på.

De fleste vet at en trygg og god barndom er avgjørende for hvordan vi blir som voksen. Men kan personligheten bli påvirket av det som skjer enda tidligere i livet? Hva betyr en god og trygg utvikling i fosterlivet for personligheten vår?

En ny dansk studie viser at en høy fødselsvekt er forbundet med større tillit til andre mennesker i voksenlivet, mindre impulsivitet og senere seksuell debut.

Høy fødselsvekt avspeiler generelt sunne forhold i fosterlivet, og det kan være forklaringen, mener de to forskerne som står bak forskningen, som nettopp har blitt utgitt i tidsskriftet Psychological Science.

– Vi vet at et vanskelig og ustabilt miljø i de første fem leveårene kan gjøre mennesker mindre tillitsfulle og mer impulsive. Kanskje noe lignende er med i bildet her, sier Michael Bang Petersen, professor ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet. Han har gjort forskningen sammen med førsteamanuensis Lene Aarøe, som arbeider samme sted.

Kosthold og livsstil

Forskning fra danske Center for Føtal Programmering har vist at det særlig er røyking, kosthold og alkoholvaner som kan påvirke barnet negativt. Morens livsstil kan skru av og på gener i fosteret, og det er ganske sannsynlig at det også kan ramme sosial tillit, mener Mette Olaf Nielsen.

– Det er mange faktorer som kan påvirke fostrets utvikling negativt. For lite av den riktige næringen eller for mye av andre ting kan det påvirke mental og fysisk helse senere i livet. Det er sannsynlig at dette kan påvirke sosial kompetanse senere i livet. Det gjelder trolig også sosial tillit, sier Nielsen, professor ved Københavns Universitet.

Hun har ikke bidratt til den nye studien, men forsker på fosterutvikling ved institutt for klinisk veterinær- og husdyrvitenskap, og har tidligere vært tilknyttet Center for Føtal Programmering.

Sosial tillit skapes i fostret

I den nye undersøkelsen inngikk flere studier som til sammen skulle avsløre om det er en sammenheng mellom sosial tillit, impulsivitet, seksuell debut og fødselsvekt.

I første omgang så forskerduoen på data fra 1214 dansker, registrert gjennom folkeregisteret og et internasjonalt forskningsprosjekt, The European Social Survey (se faktaboks).

De kunne sammenligne fødselsvekt med deltakernes vurdering av om folk er til å stole på (vurdert på en skala fra 0 til 10). Jo tyngre deltakerne var ved fødselen, desto høyere tall valgte de.

Forskjellen i tillit var imidlertid ikke stor mellom den tyngste og den letteste babyen, omkring sju prosentpoeng. Bare det at effekten er til stede, er interessant, siden det viser at vår sosiale psykologi også blir formet under fosterstadiet, konkluderer forskerne.

Fødselsvekten hos deltakernes bror eller søster sa ikke noe om tillitsnivået. Det tyder på at det ikke er genene eller foreldrene som av gjør dette, men omstendighetene under fosterutviklingen, konkluderer forskerne.

Utsetter første samleie

Forskerne brukte også data fra det store danske forskningsprosjektet Danish Longitudinal Survey of Children, hvor det inngikk minst 3300 deltakere. Da de var 15 år gamle, ble også de spurt om folk er til å stole på, igjen med en skala fra 0 til 10.

De svarte også på om de hadde hatt sex. Samtidig hadde barnas foreldre blitt spurt hvor impulsive de mente barna var.

De som var tunge ved fødselen:

  • hadde større tillit til andre mennesker
  • hadde senere seksuell debut 
  • var mindre impulsive

Forskjellene mellom den tyngste og den letteste babyen var igjen bare noen prosentpoeng, men den statistiske analysen viser at tilliten er forbundet med andre tendenser og psykologiske trekk, konkluderer forskerne.

– De som har lav tillit til andre, er også mer impulsive og har tidligere seksuell debut. Vi kan ikke si hvilke betingelser under graviditeten som fører til disse symptomene, men forskningen vår indikerer at en del av folks forventning til verden allerede skapes under fosterstadiet, sier førsteamanuensis Lene Aarøe.

Evolusjonsteorien gir støtte

Sett i et evolusjonært lys gir det god mening at biologien vår forbereder seg på det miljøet vi blir plassert i, mener Michael Bang Petersen.

– Den som vokser opp i en verden med mye usikkerhet, gjør lurt i å være mistroisk. De som har vært flinke i å tilpasse seg miljøet, har overlevd og forplantet seg, sier Petersen, som er medstifter av forskningssenteret The Politics and Evolution Lab, hvor forskningen er utført.

Den evolusjonære forklaringen er veldig sannsynlig, mener professor Jacobus Boomsma etter å ha lest studien.

– Det er veldig sannsynlig at en lav fødselsvekt, for eksempel forårsaket av for lite næring, er forbundet med epigenetiske endringer. De endringene påvirker atferden i en retning av en kortere livssyklus, hvor man investerer mer i raske gevinster, i stedet for de langsiktige og sosiale, sier Boomsma, som er professor ved Center for Social Evolution og Københavns Universitet. Han har ikke vært med på å utføre forskningen.

– Biologien vår kan allerede på fosterstadiet innstille seg på at verden er et usikkert sted, hvor man må tenke på overlevelse fra dag til dag. Slik atferd er til dels støttet av dyrestudier og stammer fra en anerkjent del av evolusjonsteorien.

Trenger mer forskning

Studien er basert på et stort datasett, og resultatet fremstår som klart. Den gir imidlertid ikke svar på hvor mye av tilliten vår som kan forklares med fødselsvekten, mener Boomsma.

– Jeg savner en indikasjon på hvor stor variasjon som kan forklares av fødselsvekten. Det kan være at det bare er noen få prosent. Jeg skulle gjerne visst hvor stor effekt det har på tilliten senere i livet å bli født ti prosent lettere enn gjennomsnittet, sier Boomsma, som selv forsker på sammenhengen mellom fødselsvekt og tendenser til sykdom senere i livet.

– Jeg kan ikke la være å tenke på om det også er en sammenheng mellom lav fødselsvekt, lav sosial tillit og tendenser til psykisk sykdom. Det vil fremtidig forskning vise, sier Boomsma. Han har i sin forskning vist at lav fødselsvekt øker risikoen for schizofreni, mens en høyere fødselsvekt enn gjennomsnittet er forbundet med større tendens til autisme.

Referanse:

Michael Bang Petersen og Lene Aarøe: Birth Weight and Social Trust in Adulthood: Evidence for Early Calibration of Social Cognition. Psychological Science, september 2015. DOI: 10.1177/0956797615595622. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS