Utflinket av maskinene

UNDER RADAREN: I løpet av de neste tiårene vil mennesker bli utkonkurrert av flinkere og flinkere maskiner. Må vi bli mer rampete?

Publisert
Forskning ved sykehusene skal styrkes. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Forskning ved sykehusene skal styrkes. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Blipp som glapp


 

I denne kommentarspalten flyr forskning.nos journalist Arnfinn Christensen lavt under nyhetsradaren og kretser over grenselandet mellom naturvitenskap og filosofi.

For femten år siden laget jeg mitt aller første intervju som forskningsjournalist. Jeg oppsøkte en lege på Sentralsykehuset i Akershus for å lære mer om diagnoseverktøy på data.

Legen som hadde arbeidet med dette, gjorde meg oppmerksom på en viktig forskjell mellom menneske og datamaskin.

- En lege av kjøtt og blod kan holde oppmerksomheten om maksimalt seks-sju medisinske symptomer på en gang, sa han, fritt etter hukommelsen.

- En datamaskin kan sammenligne millioner av faktorer når den skal stille en diagnose, fortsatte han.

Den gangen, i 1998, var datamaskiner og dataprogrammer langt mer primitive enn i dag. Likevel så denne sykehuslegen begynnelsen til slutten på sitt eget yrke. Eller – gjorde han?

Maskinknuserne

Historien om hvordan maskiner har overtatt for mennesker, startet for alvor rundt midten av 1700-tallet.

I 1763 fant James Watt ut hvordan han kunne gjøre Thomas Newcomens dampmaskin mer effektiv.

Året etter laget den mekaniske rokken spinning jenny det første industrielt framstilte garnet.  Den industrielle revolusjon var i gang.

Ludditter ødelegger en mekansik vevstol. Illustrasjon fra 1844, etter at luddittbevegelsen var over. (Foto: (Illustrasjon: Wikimedia Commons))
Ludditter ødelegger en mekansik vevstol. Illustrasjon fra 1844, etter at luddittbevegelsen var over. (Foto: (Illustrasjon: Wikimedia Commons))

Maskiner tok over jobben til flere og flere mennesker. Reaksjonene lot vente på seg, men de kom.

På begynnelsen av 1800-tallet gikk luddittene i England løs på de nye maskinene med storslegger.  Maskinknusingen varte noen tiår før samfunnet stilte seg inn på en ny og skjør likevekt med høyere produksjon og mer velstand.

Samling i toppen

Den gangen tok maskinene over de tyngste og mest monotone jobbene. Så klatret maskinene stadig oppover den økonomiske næringspyramiden.

I forrige århundre ble fabrikkarbeiderne erstattet med industriroboter.  Mange biler og andre avanserte industriprodukter blir i dag montert av presise, pneumatiske hender.

Nye opprør av ludditter kom ikke. Hvis de overhodet fantes, ble de bestukket med en eksploderende velstand.

Men ettersom robotene klatrer stadig høyere på næringspyramiden, har vi mennesker måttet flykte foran. Nå klynger vi oss sammen rundt toppen.

Der sitter vi, lett smånervøse, og psyker hverandre opp med honnørtaler om proaktiv, kreativ innovasjon.

Kunnskapssamfunnet, sier vi besvergende, og trekker beina opp under oss mens robotene  kurrer på trinnet nedenfor. Og snart kommer de.

Auto-mobiler, auto-tog

Her er noen yrker som kan komme til å falle i mekaniske hender i løpet av de neste tiårene.

Sjåfører, både til lands, til vanns, og i lufta kan erstattes av langt mer påpasselige autosjåfører, autolokførere, autoskippere og autopiloter.

Utviklingen langs landeveien er i gang, med utvikling av EU-standarder for delvis selvkjørende biler allerede i 2015, og Googlemobiler med robot bak rattet langs landeveiene i Arizona.

Førerløse tog har allerede vislet skinnelangs mange steder, for eksempel i Københavns T-banetunneler.

Førerløst metrotog i København. (Foto: Gadgetbox, Wikimedia Commons)
Førerløst metrotog i København. (Foto: Gadgetbox, Wikimedia Commons)

Auto-piloter

Selvflygende fly finnes allerede. Den amerikanske ubemannede jetjageren X-47B tar av, holder kursen og lander uten hjelp av mennesker.

Teknologien fra eksperimentfly som X-47B vil etter hvert finne veien inn i cockpiten til sivile trafikkfly også.

Mange av dem kan allerede i dag lande automatisk, selv om flygere i praksis oftest tar kontrollen fordi automatikken ennå har sine begrensninger. Men de vil forsvinne.

Ekspertvelde

Sjåføryrket er likevel et stykke fra toppen av næringspyramiden. Mer skremmende, men også løfterikt, er det kanskje at kunstig intelligens kan overta yrker med høyere status.

Om noen tiår kan ekspertsystemer være minst like viktige som mennesker i ledelser av bedrifter og hele samfunn. Skremmende? Kanskje, men er alternativet noe bedre?

De vestlige demokratier styres i dag av demagoger med tidshorisont fram til neste valg. Slagord vinner over fagkunnskap.

Når vi flyr, godtar vi flykapteinens faglige autoritet. Hvis hun forklarer at vi må snu fordi det er en mulighet for feil i en motor, er det ingen motorskeptikere som roper opp om at dette bare er falske alarmer, og at vi dessuten kan fly videre uten motor.

Ordet ekspertvelde har hittil ikke hatt noen god klang. Men selv vårt demokrati er delvis et ekspertvelde, med makt samlet i departementene og i lobbyorganisasjoner med egne eksperter.

Maskinen vet best

Kunstig intelligens vil i årene som kommer fordøye stadig større datastrømmer for å forutsi konsekvensene av de politiske valg vi gjør.

Rikssynsere vil se seg utkonkurrert av samfunnsmodeller, slik bestefars podagra er utkonkurrert av meteorologenes værmodeller.

 (Foto: (Illustrasjon: U.S. National   Oceanic and Atmospheric Administration/www.colourbox.no))
(Foto: (Illustrasjon: U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration/www.colourbox.no))

Så lenge mennesker tas med på råd, og kobles inn i denne beslutningssløyfen, er det liten fare på ferde. Vi bestemmer hva slags samfunn vi vil ha – maskinene viser oss hvordan vi skal lage det.

Skjønt – på et tidspunkt vil vi kanskje også oppleve at maskinene vet bedre enn oss selv hva vi egentlig vil ha.

Hvis vi opplever at maskiner faktisk er mer til å stole på og gjør bedre vurderinger enn mennesker, hva da?

Robotjournalist

En slik utvikling kan også ramme mitt eget yrke. Det er ikke bare leger av kjøtt og blod som maksimalt kan holde seks-sju opplysninger i hodet på en gang. Journalister sliter også med å svømme i en stadig striere informasjonsstrøm.

Datagenererte nyhetsartikler er allerede virkelighet. Datamaskiner kan våke dag og natt, og nylig var en robotjournalist først ute med nyheten om et jordskjelv i Los Angeles, bare sekunder etter at skjelvet var registrert av seismografene.

Flere firmaer arbeider med å utvikle kunstig journalistisk intelligens, og jekke den oppover i det redaksjonelle hierarkiet fra sportsreferater via markedsanalyser til innsiktsfull sammenfatting av store mengder samfunnsdata.

Kristian Hammond fra selskapet Narrative Science forteller om The Quill, et verktøy for datajournalistikk.

Mot slutten for massemediet

I motsetning til en journalist av kjøtt og blod, kan robotjournalisten også spytte ut utallige versjoner av samme artikkel, basert på det samme råstoffet, men skreddersydd smaken til den enkelte mottaker.

Det samme kan de nye digitale redaktørene, som Zite og Flipboard.  Massemediets tidsalder er i ferd med å gå mot slutten.

Hver mann sin sykdom

Det samme er massemedisinens tidsalder. Fram til nå har standardiserte diagnoser i stor grad utløst standardiserte behandlinger og medisinkurer, riktignok modulert av legenes medisinske skjønn og erfaring.

Nå er ny innsikt i ferd med å avsløre slike behandlingsformer som primitive. Ikke to mennesker er like  genetisk.

Det betyr at de reagerer forskjellig på medisiner og annen behandling. Sykdommene utvikler seg også individuelt. Stadig billigere genanalyser gjør det mulig å ta hensyn til disse forskjellene.

Noen sykdommer lever også delvis sitt eget liv. Kreftforskere har for eksempel oppdaget at svulster er forskjellige. Hver svulst er et økosystem av forskjellige kreftceller, som må bekjempes på hver sin måte.

Google Doc

Hadde sykehuslegen jeg intervjuet for femten år siden, fått vite at medisinske systemer skulle løse seg opp i et slikt virvar av individuelle forskjeller, ville han kanskje fått en rynke i pannen.

Men samtidig ville denne utviklingen styrket hans egen analyse av maskinenes fordeler framfor mennesker.

For hva skjer hvis hver enkelt pasient møter legen med fullsekvensert genom, komplett med individuelle reaksjonsmønstre på behandlinger beskrevet i detalj og måneders avlesninger fra et batteri av medisinske sensorer i smartklokker?

Sagt på en annen måte: Hvor lenge er det til Google Docs blir Google Doc?

Personalisert medisin, video med foredrag fra den amerikanske Mayo-klinikken.

Medisinsk industri

Ekspertsystemer i dataskyen vil kunne samle enorme mengder genetiske og andre medisinske data fra millioner på millioner av pasienter, og sammenligne dem slik bare datamaskiner kan klare.

Når mønstergjenkjenning og taktile sensorer også gir ekspertsystemene øyne og hender, kan det hende at rådene vi får fra dataskyen oppleves som bedre enn rådene vi får fra fastlegen.

Også når behandlingen settes i gang, vil teknologien overta. Allerede nå ser vi hvordan medisinske behandlinger og undersøkelser industrialiseres rundt ny teknologi, som organprintere, robotkirurgi og tomografer.

Den medisinske håndverkeren er på vei ut. Inn kommer standardiserte metoder, tilpasset den enkelte.

Robotvenner

Et kaldt mareritt, vil noen innvende. Er vi villige til å legge våre liv i robotarmer? Trenger vi ikke menneskers varme hender?

Nei, kanskje ikke. I Japan daler fødselstallene fordi mennene heller innleder forhold til søte, animerte småpiker på mobilskjermen og dataskjermen.

Robotselen Paro fra det samme landet har også gjort stor lykke som kosedyr for gamle, som savner fysisk nærhet i institusjoner.

Roboten PARO lades gjennom et støpsel formet som en smokk (Foto: fra YouTube-video, www.diginfo.tv)
Roboten PARO lades gjennom et støpsel formet som en smokk (Foto: fra YouTube-video, www.diginfo.tv)

Er det egentlig overraskende? Når små barn kan knytte seg så sterkt til ubevegelige, steindøde kosedyr av syntetisk pels, hvorfor skulle ikke gryende maskinbevisstheter, gjerne gitt menneskelig mimikk og gester, kunne vekke våre varmeste følelser?

Flinkere og flinkere

Bør luddittene våkne til kamp igjen? Ender vi opp med å tjene som herrer for de nye herrene, våre mekaniske og elektroniske tjenere?

Jeg tror maskinene vil tvinge oss inn i en identitetskrise. Men jeg tror også vi vil komme styrket ut av denne identitetskrisen.

For mange er det å være flink, og bli verdsatt som flink, en viktig måte å få bekreftet seg selv på.

De vil få det tøft i tida som kommer. Maskinene er flinkere enn oss. De vil klatre etter oss, stadig høyere mot toppen av flinkhetspyramiden, helt dit opp hvor flinkhet er synonymt med å være kreativ og proaktiv.

Rølpete

Hvilken lettelse ville det være å innse at maskinene ikke bare blir flinkere enn oss, men faktisk også befrir oss fra flinkhetens tyranni!

For flinkhet har aldri vært det jeg liker ved andre mennesker, og jeg tror heller ikke at mine virkelige venner er glad i meg for min flinkhet.

Jeg håper maskinene kan hjelpe oss til å bli mer oss selv. Det kan til og med bety å bli mer rølpete og rampete.

Nye trinn på pyramiden

Hvis vi rølper oss ut i uføret, kan de flinke maskinene stå klar til å hente oss inn igjen og rydde opp etter oss.

Men en sjelden, sjelden gang vil skikkelig rølping sende oss hodekulls ut i helt nye landskaper, der verken vi eller flinke maskiner har vært før.

Da vil kanskje til og med framtidas roboter glippe litt med øynene, forvirret over mønstre som ikke passer inn i algoritmene, ute av stand til å vite hva de skal være flinke til.

Og så ser vi hvordan vår felles pyramide kan bygges ut med flere trinn og en enda høyere topp.

God bedring

Der kan det være plass til både sjåfører, politikere og leger. Sjåførene kan leve ut sin kjøreglede, politikerne kan leve ut sine villeste visjoner, og en sjelden gang til og med lære ekspertsystemene en ny lekse.

Og legene? De kan ønske seg selv og alle oss andre god bedring.

Selv den mest livaktige koserobot eller den dyktigste Google Doc vil aldri kunne erstatte gode ønsker fra et levende menneske, slik bamsen Brum-Brum aldri kan erstatte mamma og pappa, eller Facebook erstatte en ekte venn.