Arbeidsledighet kan smitte, i følge svenske forskere. Dersom du bor i områder hvor mange er uten arbeid, går du mest sannsynlig arbeidsledig mye lenger enn om du bor i områder med lav arbeidsledighet.
Elisabeth KirkengAndersenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Grunnen kan være at de sosiale forholdene er selvforsterkende, sier forskerne fra Instituttet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering (IFAU).
Ta to gutter på 20 år med nøyaktig samme utdannelse, karakterer og hjemland. Den ene bor i ett område med høy arbeidsledighet, mens den andre bor i et område med lav arbeidsledighet.
Gutt nummer én vil gjennomsnittlig gå arbeidsledig hele 22 prosent lenger enn gutt nummer to. Fordi arbeidsledighet smitter.
Sosial aksept
Det som skjer, er at i nabolaget med høy arbeidsledighet vil det være sosialt akseptert å være arbeidsledig, mener forskerne.
Dermed vil den enkelte ikke være like aktiv på søkermarkedet og dermed gå lengre arbeidsledig.
Det motsatte skjer i et nabolag hvor få er arbeidsledige. Der vil den sosiale konteksten være at den arbeidsledige er en taper, og han vil søke mer effektivt etter arbeid.
Det er på bakgrunn av dette, de svenske forskerne kaller arbeidsledigheten smittsom. Desto mer sosialt akseptert det er å gå arbeidsledig, desto lenger vil et individ gå arbeidsledig.
Teoretisk modell
Den underliggende hypotesen er at det å være arbeidsledig er et onde den enkelte vil være foruten.
Den sosiale normen er at du som individ ikke skal ligge samfunnet eller andre til last, og styrken i denne normen vil variere med antallet arbeidsledige i nabolaget.
Ved lav arbeidsledighet blir det sosiale trykket høyt, og det blir ekstra kostbart for den enkelte arbeidsledige å være uten arbeid. Ergo vil den enkelte gjøre alt for å komme ut av den arbeidsledige situasjonen.
Det motsatte vil skje i områder med høy arbeidsledighet.
Stort datamateriale
Datamaterialet bak rapporten om Sosial interaktion og arbetsløshet omfatter alle mellom 20 og 24 år som bodde i Stor-Stockholmsområdet fra 1992 til 1999. Det vil si omtrent 180 000 unge voksne.
Forskerne har i tillegg hatt tilgang til data på hvor i Stockholmsområdet den enkelte bodde, og har sammenliknet dette med arbeidsledighetsstall for den enkelte bydel.