Kjemper mot soppgift i korn

Soppgifter i korn har blitt et økende problem for norsk landbruk de siste årene. Ny kunnskap om genene til sopp i havre er et framskritt i kampen mot soppgiftene, mener forskerne.

Published
Forskere ved Bioforsk finner ut hvordan soppangrep på hvete kan reduseres. (Foto: Shutterstock)
Forskere ved Bioforsk finner ut hvordan soppangrep på hvete kan reduseres. (Foto: Shutterstock)

Soppgifter som kan forekomme i korn har blitt et økende problem for norsk landbruk de siste årene.

Nå er en forskningsgruppe ved Bioforsk i ferd med å avslutte et prosjekt hvor de har kartlagt gener hos en sopp som gjør stor skade i havre.

– Lite eller ingenting er kjent om hvordan soppen Fusarium lansethiae etablerer seg på havre. Det er viktig å forstå hva som fører til spredning. Først da kan vi velge de riktige strategiene for bekjempelse, forteller forsker Sonja Klemsdal.

Det er sopparter innen slekta Fusarium som produserer de farlige giftstoffene – også kalt mykotoksiner – i både havre og hvete. Soppartene Fusarium graminearum og Fusarium langsethiae er blant de vanligste soppene.

Kartlegger gener

F. langsethia ble oppdaget for rundt ti år siden. Den produserer giftstoffet HT2/T2, og gir først og fremst alvorlige problemer i havreproduksjonen i de nordiske landene og Storbritannia. Den forekommer også i bygg, men regnes ikke som et problem i hvete.

Forskerne har blant annet etablert en metode i veksthus så de kan kontrollere hvordan soppen sprer seg i havre.

– Det er en forutsetning for å studere hva som skjer når plantene smittes av soppen, påpeker Klemsdal.

De har også kartlagt alle F. langsethiae-genene som er aktive når soppen vokser i nærvær av havre. Og de har studert samspillet mellom ulike sopper.

– Ute i åkeren finnes det et virvar av liv. Flere sopper kan leve på samme plante, og nå har vi fått verdifull kunnskap om hvordan de påvirker hverandre, sier Klemsdal

Utfordringene i soppgiftforskningen fremover vil i følge forskeren være å studere selve kornplantene.

– Dersom vi finner plantegener som gir resistens mot sopp, kan man utvikle motstandsdyktige kornsorter. De fleste sorter av havre og hvete som finnes på det norske markedet i dag, har liten eller moderat grad av resistens mot Fusarium, sier Klemsdal.

Bred forskningsinnsats

Mykotoksiner i korn er også et betydelig problem internasjonalt, og det forskes mye både i Nord- Amerika og i Europa. Ifølge Klemsdal kan vi ikke overføre kunnskap fra andre land direkte til norske forhold.

– Men norske forskere ligger langt fremme i et nordisk perspektiv. Både svenske og danske forskere etterlyser våre erfaringer, forteller forsker Guro Brodal ved Bioforsk.

Forskningsinnsatsen mot toksiner har gitt utslag i flere forskningsprosjekter ved Bioforsk Plantehelse.

– Fusarium-problematikken er et veldig godt eksempel på en utfordring som griper gjennom absolutt hele verdikjeden, fra råvareproduksjon til forbruker. Til tross for iherdig forskningsinnsats både i Bioforsk og i næringen de siste årene er det fremdeles mye vi ikke vet.

– Vi får stadig innspill på forskningsbehov knyttet til hvordan vi skal leve med Fusarium, sier seniorrådgiver i Norges forskningsråd Kirsti Anker-Nilssen.

I et annet omfattende forskningsprosjekt på Fusarium-toksiner i havre og hvete, har de blant annet studert hurtigtester og utviklet strategier som bonden kan ta i bruk.

Varslingssystemer

Et av tiltakene er omfattende varslingssystemer. Forskerne har utviklet modeller som gjør det mulig for bonden å vurdere om kornet vil få store mengder giftstoffer eller ikke.

Bonden kan legge inn informasjon om blant annet sådato og kornsort på en internettside utviklet av Bioforsk.

På grunnlag av disse opplysningene samt lokale værdata for Bioforsks værstasjoner, får bonden vite om det er behov for sprøyting.

Forskerne Guro Brodal (t v) og Sonja Klemsdal ved Bioforsk. (Foto: Erling Fløistad)
Forskerne Guro Brodal (t v) og Sonja Klemsdal ved Bioforsk. (Foto: Erling Fløistad)

Det arbeides også med en prognosemodell for hvor mye toksin man kan forvente i avlingen.

Redusert jordarbeiding samt ensidig korndyrking synes å øke forekomsten av soppen.

– Vekstskifte har en god effekt med tanke på å redusere smitte. Men muligheten til veksling er begrenset, siden de fleste kornbønder dyrker kun korn. Vi vet dessuten at smitten brer seg dersom planterester får ligge urørt på åkeren.

– Men bøndene oppfordres til lite pløying for å redusere avrenning av jord og næring til vassdragene. Det er mange hensyn som skal tas, sier Brodal.

Fuktigere klima gir soppgift

Værforholdene i vekstsesongen har stor betydning. Alle muggsopper er avhengig av fukt for å vokse, fuktige somre er derfor et problem.

– De siste ti årene har vi hatt vesentlig mer nedbør i juli måned enn vi hadde på 90-tallet. Det har gitt mye vekst av giftstoffer i korn.

– I juli er plantene mest mottagelig for soppinfeksjon. Et tips til bonden er å så tidlige sorter, for å kunne høste så tidlig som mulig, fortsetter Brodal.

Det er også viktig med rask nedtørking etter treskning for å unngå videre utvikling av mykotoksiner i lagret korn.

Hurtigtester

Forskningsprosjektet har også munnet ut i en anbefaling av bruk av hurtigtester i kornmottakene for å sortere ut kornpartier med for høyt DON-innhold. Mykotoksinet dexoynivalenol (DON) forårsakes av sopparten F. graminearum.

– Disse hurtigtestene brukes i dag i de fleste kornmottakene. Man har ikke begynt å teste for innhold av HT2/T2 ennå, selv om det finnes en hurtigtest også for disse giftstoffene som allerede er klare for å bruke, påpeker Brodal.

Bonden får redusert pris for partier med høyt innhold av muggiftstoffer.

Mest farlig for dyr

Mattilsynet har for lengst satt klare grenseverdier for innholdet av DON-giftstoffer i korn og kornprodukter til mat og dyrefôr.

EU og norske myndigheter har derimot ikke kommet til noen enighet om hva som bør være grenseverdien for T2 og HT2.

Griser regnes for å være særlig mottakelige for mykotoksiner i fôr. Mennesker er sannsynligvis like mottakelige, men et variert kosthold reduserer risikoen for toksinenes gifteffekter.

Drøvtyggere har høyere toleranse for toksiner, og kan derfor fôres med høyere prosentandel.

Forskningen er støttet med midler fra blant annet Norges forskningsråd, gjennom programmet Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONAER)