Til USA for å finne juletresopp

En spesiell soppart gjør stor skade på edelgran i Skandinavia. Ikke minst gjelder det fjelledelgran. Forskere undersøker om soppen kan ha blitt med frøene fra USA.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fjelledelgran på toppen av Mount Spokane (1793 m.o.h.) i staten Washington. (Foto: Venche Talgø)

Fjelledelgran

Fjelledelgran (Abies lasiocarpa) har sitt naturlige utbredelsesområde fra Alaska på 64 grader nord til New Mexico på 32 grader nord.

Den vokser fra havnivå til 3000 m.o.h. i Rocky Mountains.

Fjelledelgran har smal, tett krone og er svært nålefast. Baret har aromatisk duft og ofte et spennende fargespill mellom grønt og blått.

Om prosjektet

Fjelledelgran – norsk juletresatsing truet av sopp? skal finne tiltak mot sopparten Neonectria neomacrospora.

Samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap, UMB og produsenter/rådgivere gjennom organisasjonen Norsk Juletre.

Prosjektansvarlig: Norsk Juletre
Faglig prosjektledelse: Bioforsk Plantehelse
Prosjektleder: Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse
Finansiering: Norges forskningsråd, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Vest Agder, lokale juletrelag og Nordox.

Edelgran-artene er populære juletre i Norge og resten av Europa. Vi er opptatt av form og farge, og derfor satser juletredyrkerne nå på fjelledelgran.

Blågrønne, smale og lette trær kan være et alternativ til en brede, grønne og litt tyngre nordmannsedelgranen.

Imidlertid er arten svak for en aggressiv soppart som de siste årene har blomstret opp i Norge - Neonectria neomacrospora.

Soppen ble rapportert i Norge for over 60 år siden, men først i 2008 ble den igjen funnet på flere arter av edelgran, blant annet en tilnærmet epidemi på fjelledelgran både i Norge og Danmark.

Forsker Venche Talgø ved Bioforsk Plantehelse forteller at de har funnet ut at soppen kan overføres med frø. Neste spørsmål var dermed om soppen kan ha kommet til Norge med frø fra treets hjemland - USA.

Kartlegging på vestkysten av USA

Talgø dro over Atlanteren for å finne ut om den samme soppen gjør skade der.

Etter 14 dager og 2750 kilometer langs landeveien i Idaho, Oregon og Washington er det noen svar. Her kartla forskerne både naturlige bestand, grøntanlegg og juletrefelt. Laboratorieanalysene ble også utført i USA.

- Vi fant ikke soppen i naturlige bestander, men derimot i ulike plantinger lavlandet både i Oregon og Washington, sier Tolgø.

Røde sporehus av Neonectria neomacrospora. (Foto: Kathleen Riley)

Her ble Neonectria påvist i fjelledelgran og 15 andre edelgranarter.

- Mange av disse er felles med de 13 artene av edelgran vi har funnet soppen på i Norge og Danmark, forteller forskeren.

Totalt for USA og Europa er det nå funnet angrep av Neonectria på 19 vertsplanter av edelgran.

Angriper flere arter av edelgran

- Det er tydelig at soppen ikke er artsspesifikk, selv om det er klare skiller i angrepsgrad mellom de ulike typene av edelgran. Fjelledelgran er helt klart den med minst motstandskraft, både i USA og Europa, sier Talgø.

Neste trinn i samarbeidet med USA blir å undersøke kongler og frø og sammenligne DNA av soppen fra begge land.

Soppen sprer seg gjennom sporer i lufta, og kan dermed fort spre seg over store områder. De tidligste symptomene på trærne er døde sideskudd og topper.

Venche Talgø. (Foto: Erling Fløistad)

Noen ganger får trærne flerårige kreftsår. Etter hvert visner grenene innover mot stammen og treet dør til slutt.

- Et fellestrekk for angrepene i USA og Europa er at sporehuset ofte sitter i arret etter nålefestet. Det kan tyde på at infeksjonen går inn i nålene og sprer seg derfra til kvister, greiner og til slutt selve stammen, sier Talgø.

Hva kan gjøres?

Kopperpreparater har i laboratorieforsøk i 2013 gitt lovende resultater mot Neonectria, men det gjenstår å teste det ut i feltforsøk.

Forskerne vil videre finne ut hvordan kvaliteten på småplanter, god og balansert næringstilstand, friske trær og andre faktorer påvirker motstandskraften.

I Norge produseres nesten alle småplanter av juletre i pottebrett. Det gir god kontroll med smitte og sjukdom, og bedre muligheter til å påvirke dyrkingsmiljøet.

- Vi har gjort noen innledende forsøk, og dyrket småplanter med ulike lyskvaliteter. Hensikten er å finne ut om veksten kan økes ved å optimalisere lyskvaliteten, sier forsker Inger Sundheim Fløistad.

Fjelledelgran er nemlig kjent for å vokse sent etter spiring, og god vekst gir bedre etablering i felt og vil trolig være positivt i forhold til eventuelt senere sjukdomsangrep.

Powered by Labrador CMS