Vår. Gresset spirer og det lauvast i li. Men mens våryrheten rir deler av befolkningen, sitter alt for mange av oss i stedet og vansmekter med kløfingeren i øyet og nesa i et lommetørkle. Nå tror amerikanske forskere at elendigheten kan være prisen vi må betale for å ha hivd innpå antibiotika tidligere i livet.

Forandrer flora

Nede i friske tarmer herjer en hel haug med forskjellige mikroorganismer, både bakterier og sopper. En omgang med antibiotika utsletter imidlertid ofte det meste av bakteriefloraen. Dermed er bare soppene igjen, og uten noen særlig konkurranse om plassen hersker de snart over hele tarmen.

- Vår forskning viser at slike forandringer i tarmfloraen kan føre til endringer i hele immunsystemet, sier professor Gary B. Huffnagle fra University of Michigan Medical School i ei pressemelding.

Det er nettopp immunforsvaret som lager problemet hos folk som har astma og allergi, og tilfellene av allergi og astma har faktisk økt i takt med bruken av antibiotika. For å forstå hvordan forskerne tror det hele henger sammen, må man vite ett og annet om kroppen.

Mage hindrer lunger

Kroppen har et temmelig intrikat apparat for å beskytte seg mot inntrengere og farlige stoffer, og det finnes forskjellige avdelinger av forsvarsverket i ulike deler av kroppen. Slim og hår i pustesystemet fanger for eksempel opp smårusk på vei ned i lungene.

Etter å ha stoppet inntrengerne, børster hårene dem rett og slett oppover til munnen, hvor hele gugga av slim og partikler blir svelget. Dermed havner faktisk alle allergenene og partiklene vi puster inn til syvende og sist i magen.

- Dette utløser en respons fra immuncellene i magetarmkanalen, sier Huffnagle. De setter i gang produksjon av regulerende T-celler som reiser igjennom blodstrømmen på jakt etter disse allergenene.

Fascinerende nok ser det ut til at de regulerende T-cellene hindrer at T-celleavdelinga i lungene og bihulene reagerer på de samme allergenene. Dermed unngår man både astma og høysnue. Skulle T-cellene i magen av en eller annen grunn slutte å lage regulerende T-celler, blir det baluba oppe i lungene. Forskerne tror det er nettopp dette som kan skje når man tar antibiotika.

Soppstoff

Mens man spiser antibiotika, går bakteriefloraen i tarmen ned for telling, og tarmene blir lett fulle av gjær og andre sopper. Disse skapningene skiller ut oxylipiner, molekyler som kan påvirke reaksjonene til immuncellene i tarmsystemet.

Det er altså en mulighet for at soppstoffene hindrer produksjonen av regulerende T-celler for allergenene man svelger. Dermed er det ingenting som stopper T-cellene i lungene fra å reagere på muggsporer, pollen og andre partikler. Slik virker det i hvert fall på mus.

Forskerne fra University of Michigan testet ut teorien ved å gi en femdagers antibiotikakur til ei gruppe med mus. Så fikk de en porsjon med gjærsopp, så man skulle være sikker på at det virkelig var soppen som overtok nede i tarmen. Helt til slutt fikk gnagerne en real dusj med muggsporer i nesen. Og ganske riktig.

Allergisk reaksjon

- Lungene til de antibiotikabehandlede musene reagerte mye kraftigere på muggsporene enn hos vanlige mus, og reaksjonen ble sterkere for hver gang dyra ble utsatt for allergenet, sier Huffnagle.

Nå er det selvfølgelig langt fra mus til menneske, og det trengs mye forskning før man vet om teoriene virkelig holder vann. Men forskerne tror likevel den nye oppdagelsen kan komme allergikerne til gode.

- Hvis vi kan finne ut nøyaktig hvordan tarmfloraen påvirker immunsystemet, kan det en dag bli mulig å forhindre eller behandle allergier med spesialdietter eller probiotika - mattilskudd med sunne bakterier, håper Huffnagle.

Forvirret?

Antallet allergikere i den vestlige verden har økt dramatisk i løpet av de siste 40 årene, og det dukker stadig opp nye undersøkelser som vekselvis bekrefter og avkrefter sammenhengene mellom bakterier, renslighet og allergi. Så skulle du være en smule forvirret, er det ikke særlig merkelig.

Derfor kan det kanskje være greit å gjenta at Huffnagles teori altså ikke dreier seg om at vi dreper bakterier som vi trenger for å gi immunsystemet en riktig utfordring. Antibiotikakurer kan derimot gi frie tøyler til sopper, som igjen skipler immunforsvaret.

Comprende?

Referanse:

Resultatene ble presentert på et møte i American Society for Microbiology i slutten av Mai2004.

Lenker:

University of Michigan