Hvis du vil gå ned i vekt ved å bare spise utvalgte matvarer, finnes det tonnevis av slankekurer og råd på nettet. Men de fleste går lei, og de legger på seg igjen så snart de slutter med kuren.

Hvis du heller vil spise som du pleier, og dessuten holde vekten over tid, bør du kanskje prøve noe helt annet.

Matematisk garanti for vekttap

Det har en forsker fra Aalborg Universitet i Danmark hatt stort hell med. Ved hjelp av relativt enkle matematiske beregninger har han gått ned sju kilo på en måned – og deretter holdt vekten uten problemer.

– Metoden kan brukes på akkurat den kosten man foretrekker, selv om den selvfølgelig må være sunn. Hvis man følger den metoden jeg beskriver, har man matematisk garanti for det ønskede vekttapet, erklærer Jakob Stoustrup, professor i reguleringsteori ved Institut for Elektroniske Systemer ved danske Aalborg Universitet.

Spis mindre enn du forbrenner

Essensen i Jakob Stoustrups slankekur er ganske enkelt å spise og drikke mindre enn kroppen forbrenner. Ikke beregnet ut fra energien i hvert enkelt element i maten, men ut fra hvor mye den veier.

Hvis kroppen har forbrent 800 gram siden det forrige måltidet, bør du få i deg høyst 799 gram til neste måltid; da slanker du deg. Hvis du vil gå ned mer enn ett gram, kan du bare justere tilsvarende, er resonnementet.

Jakob Stoustrup hadde bestemt seg for å gå ned 7,4 kilo på 31 dager. Det er 239 gram om dagen – eller med andre ord: Spise 239 gram mindre enn det forsvant ved kroppens naturlige, daglige forbrenning, som ifølge Jakob Stoustrup typisk ligger på 1–3 kilo.

LES OGSÅ:

Overvektige gikk ned mer i vekt med plantebasert kosthold

Etter 16 uker med plantebasert mat, gikk deltakerne ned seks kilo. De som spiste middelhavskost, beholdt kiloene, men fikk lavere blodtrykk.

– Før hvert måltid registrerte jeg kroppsvekten med en god badevekt og regnet ut differansen fra målet. Forskjellen inntok jeg deretter i mat og drikke. Dermed lå jeg, etter et måltid, på akkurat den vektkurven jeg hadde bestemt meg for på forhånd, forteller han.

Professoren gjorde ellers som han pleide: Trente et par ganger i uken, spiste samme typer mat – som han selv beskriver som normal, gjennomsnittlig sunn kost med blant annet grønnsaker, kjøtt og fett. Sjokolade og rødvin ble det også plass til.

Spiste veldig ulike mengder mat

Underveis var det store svingninger.

Stoustrup spiste mye mer mat i dagene etter at han hadde trent – noen ganger mer enn han egentlig hadde lyst på – for å holde seg innen rammene av eksperimentet.

Omvendt spiste han mye mindre dagen etter en hyggelig kveld med rødvin.

Etter 31 dager hadde han gått ned 7,4 kiloene han hadde bestemt seg for.

Følte seg ikke sulten

– Overvekt skyldes kanskje at mange mennesker har vent seg til å spise selv om vi ikke er sultne. Det morsomme i forsøket mitt er at jeg ikke følte meg sulten på noe tidspunkt. For jeg spiste hele tiden og hadde et variert kosthold. Jeg spiser allerede sunt, så jeg fikk også det jeg trenger av vitaminer og mineraler, forteller Stoustrup.

Stoustrups lille eksperiment er nokså uvitenskapelig, og det er ikke offentliggjort i noe tidsskrift, men beskrevet på en blogg.

Det er ikke basert på medisinsk litteratur, kun på matematiske beregninger. Professoren forsker til daglig på optimal regulering av tekniske systemer.

Eksperimentet fører til ettertanke hos Bente Klarlund Pedersen, som er leder av TrygFondens Center for Aktiv Sundhed ved Rigshospitalet og klinisk professor ved Københavns Universitet.

• Les også: Derfor er slanking så vanskelig

Forsøk vekker oppsikt

– Dette viser at vi kanskje har for lite interesse for og fokus på hva mengden av mat betyr. Det er en tendens til at vi tenker at hvis vi spiser noe sunt, så er det dobbelt så sunt å spise dobbelt så mye. Men det er det jo ikke hvis man vil slanke seg. Han har spist stabilt og overvåket vekten relativt tett. Hvis alle gjorde det samme – og tok seg sammen når vekten var på vei opp – kunne man nok unngå mange slankekurer, funderer Pedersen.

Hun lurer likevel på hvordan Stoustrup kunne justere inntaket med så korte intervaller.

– Jeg forstår ikke at han kan bruke vektendringene innen et døgn til noe. Dels er det unøyaktigheter i vekten. Dels er det jo avhengig av om han for eksempel har spist mye karbohydrater, for det vil binde mye vann. Det er litt interessant. Jeg kan bare forstå det ved at han må spise veldig stabilt gjennom døgnet, sier Pedersen.

• Les også: – Fet ost kan godt være del av et sunt kosthold

Inspirasjon fra elektriske systemer

Suksessen med slankekuren overrasker imidlertid ikke Jakob Stoustrup selv.

Fra sitt daglige arbeid har han sett et utall av elektriske systemer som bruker såkalt tilbakekobling. Det innebærer at man justerer input i forhold til den outputen som kommer fra apparatet.

Du kjenner det fra apparater rundt deg. Når flyet flyr på autopilot, blir fart, retning eller høyde nøye registrert, og maskinen regulerer dette ut fra input og målinger. Prinsippet gjelder selv om ytre forhold som vindhastighet endrer seg.

Ifølge Jakob Stoustrup fungerer vindmøller, kraftverk, strømnettet, motorer, pumper, bygninger, termiske systemer og inneklimasystemer etter samme prinsipp: tilbakekobling.

Et vekttap på 7 kilo svarer til nesten 10 prosent. Det er veldig rask hvis han kan holde det. Og som metode til å slanke seg, er den én av mange man kan bruke.

Lars-Georg Hersoug, fedmeforsker, Københavns Universitet

Du bruker samme prinsipp når du kjører bil. Da er du regulatoren som sørger for tilbakekobling. Du holder øye med speedometeret og omgivelsene og justerer kursen og farten i forhold til andre biler.

Så lenge tilbakekobling er aktiv, fungerer systemet, uansett hvor innviklet det er.

– Jeg arbeider ikke med ernæring til daglig, men jeg vet hvordan man regulerer et lukket kretsløp. Det var den enkleste metoden for meg. I stedet for å se på alle mulige biomarkører, har jeg bare sett på hva som går inn og ut av vekt. Det fungerer, sier Stoustrup.

• Les også: Ernæringsprofessor hyller egget

Virkelig morsomt hvis det kan utvides

Overlege Jens-Christian Holm forsker blant annet på hvordan barn og unge kan slanke seg.

Han er også forundret over Jakob Stoustrups effektive slankekur. Ikke minst at den ikke tar hensyn til hvordan kroppen på veldig komplekst vis regulerer vekten opp og ned.

Men Stoustrup kan være inne på noe, mener han.

– Jeg liker at han generaliserer. Forskning fokusert på matvarer, energiprosent, proteiner, fettstoffer og karbohydrater har ikke gitt noen gjennombrudd.

– Han kan være inne på noe, og det ville i så fall være virkelig morsomt. Da kunne pasientene selv regulere matinntaket, spekulerer Holm, som er leder av Enheten for overvektige barn og unge og Den danske biobanken for overvektige barn og unge.

Ifølge Holm kan det være forskjell på å styre en voksen kropp som ikke er særlig overvektig i utgangspunktet, og et barn som er overvektige og som i tillegg skal vokse.

– Men det er veldig interessant. Kanskje kunne man bruke prinsippene i de studiene vi gjennomfører, erklærer Holm.

• Les også: Satser på kostholdsapp for innvandrere

Bedre føling med kroppens behov

Jakob Stoustrup gjennomførte eksperimentet i august 2016. Han mener at han har fått bedre kontakt med kroppen.

– Jeg veier meg ikke lenger før hvert måltid og veier ikke måltidene, men vekten er stabil.

Stoustrup mener at det er en god måte å slanke seg på. Faktisk har han ikke opplevd en eneste ulempe.

– Tvert imot opplevde jeg at det var overraskende lett fordi tilbakekobling gjør at kroppen hele tiden er i balanse. Det tar ikke hensyn til ernæring og så videre, så det forutsetter at man spiser sunt. Det egner seg til folk som er friske, mener Stoustrup.

• Les også: Inaktivitet ga ikke fedme

Andre kan få problemer

Fedmeforsker Lars-Georg Hersoug tror et avgjørende element er at Jakob Stoustrup synes det var morsomt å følge vekten i detalj.

– Han er interessert i teknikken, og holder seg kanskje motivert på den måten. Det kan være annerledes for det store flertallet, sier Lars-Georg Hersoug, postdoktor på Avdeling for Miljø og Sundhed ved Københavns Universitet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.