Vi legger mindre vekt på utskeielser enn på det vi gjør riktig når vi skal nå et mål, som for eksempel å slanke oss eller spare penger.

Derfor er slanking så vanskelig

Pass deg for å legge for mye vekt på fremskritt hvis du slanker deg. Vi overvurderer nemlig små forsakelser når vi prøver å gå ned i vekt. Og vi undervurderer utskeielser.

27.6 2015 05:00

Har du gått opp på badevekten i yr forventning om at nålen vil vise færre kilo enn før, men sjokkert konstatert at du har lagt på deg? Eller har du store planer om å spare mye penger, men ender bare opp med bunnskrapt konto hver eneste måned? Du er ikke alene.

Amerikanske forskere har prøvd å finne grunnen til at slanking og sparing er så vanskelig å gjennomføre for mange av oss.

Selvbedrag ser ut til å være forklaringen. Studiene er publisert i Journal of Consumers Research.

En bragd å droppe dessert?

Mange som er på slankekur, syns de har utført en bragd om de hopper over desserten. De tror dermed at de er på god vei til å rase ned i vekt.

– Forbrukere har en tendens til å legge mer vekt på framskritt i form av det de forsaker enn på utskeielsene, ifølge vår studie, sier professor Margaret C. Campbell ved Universitetet i Colorado til The University of Chicago Press.

Dermed tror slankerne at målet er nærmere enn det er i virkeligheten. 

I syv eksperimenter har Campbell sett nærmere på hva som skjer når folk skal prøve å spare penger, gå ned i vekt eller vinne et spill. Sammen med Caleb Warren ved Universitetet i Texas avdekket hun et mønster.

Undervurderer tilbakeslag

Etter at forsøkspersonene hadde satt seg et mål, overvurderte de sine fremskritt og undervurderte sine tilbakeslag. Dette førte til at videre framdrift ble hindret.

– Ett skritt frem veier mer i forbrukernes hode enn hvert tilbakeskritt. Tankegangen fører til at de tror de gjør det bra når de egentlig bør anstrenge seg mer, sier Campbell. Hun har kalt tendensen for favorisering av framskritt.


- Forbrukere tror forsakelser teller mer for å nå målet enn utskeielser skader, dermed tar det lengre tid å nå målet, sier professor Meg C. Campbell ved Universitetet i Colorado.

Å legge mer vekt på det du klarer å oppnå, kan oppmuntre deg til å holde ut mot målet.

Men det ser også ut til å kunne gjøre større skade, ved at du blir mindre konsekvent.

Og ikke nok med det. Ga de etter for fristelser, rettferdiggjorde de sprekken med at de tross alt avsto fra enda verre alternativer.

En annen studie viser at vaner er viktigere enn selvkontroll for å gå ned i vekt. 

Vinningen går opp i spinningen

Et typisk eksempel er at du tar en bolle mens du slanker deg, og rettferdiggjør valget overfor deg selv med at du tross alt ikke spiser en smultring med enda flere kalorier, forklarer Campbell.

Dette er i tråd med flere tidligere studier som viser at de som vil ned i vekt, sjelden lykkes ved bare å trene, fordi de kompenserer med å spise mer.

– Folk har en tendens til å tro at de kan spise mer fordi de trener mer. Det føyer seg inn i det samme mønsteret. De tror de gjør det bra, selv om de ikke gjør det, sier Campbell.

En tidligere studie viser hvorfor de færreste som slanker seg klarer å holde vekten. 

Slutter før de burde

Et annet eksempel er at du sparer lusne 100 kroner og tror du er nærmere målet om å spare opp 100 000 kroner til pensjonsalderen, fordi du tross alt ikke bruker hundrelappen.

Studiene viser hvorfor forbrukerne ofte har så vanskelig for å kontrollere vekten sin eller med å nå andre vanskelige, langsiktige mål som å spare til pensjonisttilværelsen, konkluderer forfatterne.

– Troen på at det positive har mer innflytelse enn det negative når vi setter oss mål som slanking eller å spare penger. Det gjør at mange føler at de kan slutte å jobbe mot målet før de egentlig burde, slår Campbell fast. 

En musestudie viste i fjor at slanking kan gjøre dem fetere.

Kilde:
Margaret C. Campbell and Caleb Warren. The Progress Bias in Goal Pursuit: When One Step Forward Seems Larger than One Step Back. Journal of Consumer Research: February 2015.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.