Nå har amerikanske forskere latt overvektige spise enten middelhavsmat eller vegansk mat i flere uker, for å se hva som skjedde.

Og de fikk spise så mye de ville.

Tidligere studier har tydet på at både middelhavs-kosthold og plantebasert mat kan gjøre at folk går ned i vekt.

Begge typene kosthold har også gunstig effekt på risikofaktorer for hjerte-karsykdom, som kolesterol og blodtrykk.

Men få studier har så langt sammenlignet de to kostholdene med hverandre.

Vegansk ga mest vektreduksjon

Den nye studien viser klare forskjeller. Resultatene viser at vegansk kosthold ga mest vektreduksjon etter fire måneder, og flere andre gunstige helseeffekter.

Studien er publisert i the Journal of the American College of Nutrition.

- Vi fant ut at vegansk kosthold er mer effektiv for å få fart på vekttap, sier Hana Kahleova, lege og direktør for klinisk forskning ved Physicians Committee i en pressemelding.

Deltakerne som mesket seg med middelhavskost, gikk ikke ned i det hele tatt.

Alle deltakerne testet begge mat-typene

Forskerne delte de 62 deltakerne tilfeldig inn i to grupper. Alle var overvektige, men ingen hadde diabetes.

Så gjøv den ene gruppen av deltakerne løs på middelhavs-kosthold, mens resten bare fikk spise plantebasert mat i knappe fire måneder.

Ingen av gruppene fikk restriksjoner i kalori-inntak. De skulle heller ikke endre treningsrutiner.

Etter 16 uker fikk de en pause på fire uker, hvor de kunne spise hva de ville. Så byttet de til det motsatte kostholdet for å utelukke individuelle forskjeller. Hele eksperimentet tok i alt åtte måneder.

Spiste 500 færre kalorier

Studien virker svært godt planlagt, organisert og gjennomført, mener slankeekspert og professor Jøran Hjelmesæth. Han leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold.

- Den har et godt design ved at deltakerne bytter diett underveis, og er slik sett godt egnet til å gi svar på forskjeller, skriver han i en e-post til forskning.no.

Forsøkspersonene kunne altså spise så mye de ville under begge matperiodene, forutsatt at de holdt seg til det ene eller andre kostholdet.

Resultatet i middelhavskosthold-gruppen var ikke overraskende, gitt at de kunne spise hvor mye man ville, påpeker han.

- Hovedårsaken til det relativt store vekttapet i vegangruppen på seks kilo over fire måneder, var at de spiste 500 færre kilokalorier per dag i gjennomsnitt, forklarer Hjelmesæth.

- Det er spennende, synes han.

Hvorfor de fikk i seg færre kalorier har ikke forfatterne spekulert så mye på.

Mye fiber og mat med mye vann er slankende

- Men lavere fettinntak eller mindre kaloririk mat og økt metthetsfølelse på grunn av økt fiberinnhold i kosten og mye mat med lav energitetthet (mye vann) kan ha hatt betydning, mener Hjelmesæth.

- En slik reduksjon kan gi omtrent 10 kg vekttap på ett år, det meste det første halve året, sier Hjelmesæth, og viser til en tidligere studie i The Lancet.

Han er også professor ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

- Men hvorvidt en vegandiett er en god slankemetode på sikt, gjenstår å se. Det må i såfall gjøres studier av lengre varighet, minst ett år og helst mer, skriver Hjelmesæth.

Mye grønnsaker gir metthetsfølelse

Hjelmesæth er også leder for Nasjonalt råd for ernæring ved Helsedirektoratet, og viser til at de gir lignende råd om hvordan gå ned i vekt og holde vekten stabil:

- Matvarer med lav energitetthet, for eksempel grønnsaker, frukt og annen fiberrik mat, inneholder relativt få kalorier per 100 gram. Slike matvarer gir også økt metthetsfølelse og mindre sult, og de kan derfor gjøre vektreduksjon og vektstabilisering lettere.

Plantebasert og middelhavskost

Vegetarianere spiser ikke kjøtt, fugl eller fisk. Men de kan spise mat som kommer fra dyr, som egg og melk.

Veganere spiser ikke kjøtt, fugl og fisk, og heller ikke egg og melkeprodukter.

Den fettfattige, plantebaserte maten i studien besto av frukt, grønnsaker, belgfrukter som bønner og erter, samt fullkorn. Alt av animalske produkter var bannlyst.

Middelhavsdietten besto av frukt, grønnsaker, belgfrukter og i tillegg fisk, meieriprodukter med lite fett og extra virgin olivenolje. De skulle unngå, eller spise begrenset med rødt kjøtt og mettet fett.

Deltakerne ble fulgt opp ukentlig.

Målte kolesterolet

Forskerne målte ikke bare vekten på deltakerne, men også kolesterolet og blodtrykket.

Deltakerne gikk i gjennomsnitt ned seks kilo mens de gikk på vegansk diett. Av vekttapet var 3,4 kg fett.

Forskerne fant også ut at vegansk diett ga en større reduksjon i fett rundt innvollene på deltakerne. Og følsomheten for insulin steg.

Plantebasert diett senket også nivået av LDL-kolesterol i blodet, mens middelhavsdiett ikke ga betydelige endringer.

Blodtrykket sank ved begge diettene. Faktisk sank det mest når deltakerne gikk på middelhavskost.

Metoden kalles randomisert overkrysningsstudie.

- Problemet med middelhavsdietten er fett

Middelhavsmat er av mange kostholdseksperter ansett for å være veldig sunn. Men den førte ikke til noe vekttap i denne studien.

- Problemet ser ut til å være at dietten inneholder fet fisk, meieriprodukter og olivenolje, sier lege Neal Barnard i en pressemelding, en annen av forskerne bak studien.

Han er også president i Physicians Committee for Responsible Medicine, en frivillig organisasjon som jobber for forebyggende medisin.

Referanse:

N. D. Barnard mf: A Mediterranean Diet and Low-Fat Vegan Diet to Improve Body Weight and Cardiometabolic Risk Factors: A Randomized, Cross-over Trial. Sammendrag. Journal of the American College of Nutrition, 5. februar 2021.

Kevin Hall mf: Quantification of the effect of energy imbalance on bodyweight. The Lancet, 2011

les også

Lavkarbo virket best mot diabetes