Tøffe opptakskrav

Søknadsfristen til norske universiteter og høyskoler er bare noen få dager unna. Veterinær og arkitekt er to av de aller vanskeligste studiene å komme inn på.

Publisert
"Instituttleder Kristin Thorud viser frem hunden sin, snart 12 år gamle Sara, til veterinærstudenter ved NVH. Sara har hatt et par epileptiske anfall den siste tiden. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Instituttleder Kristin Thorud viser frem hunden sin, snart 12 år gamle Sara, til veterinærstudenter ved NVH. Sara har hatt et par epileptiske anfall den siste tiden. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Dette må du vite:

samordnaopptak.no finner du oversikt over hva som skal til for å komme inn på over 1200 studier ved 47 universiteter og høgskoler i Norge.

Den ordinære søknadsfristen er 15. april.

Hvis du vil studere i utlandet er det viktig at du sjekker om du får støtte fra Lånekassen. Det kan du finne ut på lanekassen.no.

Det er vanlig å måtte ha generell studiekompetanse for å komme inn på utenlandske universiteter.

ansa.no, nettsidene til Association of Norwegian Students Abroad (Ansa), finner du informasjon om over 30 utdanningsretninger i over 50 land.

Vil du bli veterinær?

Søknadsfristen er 15. april og ifølge Samordna opptak må du ha 62,5 poeng for å komme inn.

For å finne din poengsum tar du karaktersnittet ditt, ganger det med 10 og legger til alle eventuelle tilleggspoeng.

Du får 4 tilleggspoeng hvis du har tatt de realfagene du må ha for å komme inn.

80 prosent av studentene er jenter. Gutter som søker får derfor 2 tilleggspoeng.

I 2009 var det totalt 1336 søkere på veterinærstudiet, og 625 av dem hadde dette studiet som førsteprioritet.

På dyrepleierstudiet var det 1596 søkere totalt og 591 med studiet som førsteprioritet.

 

Magasin fra forskning.no

Denne artikkelen kan også leses i forskning.no-magasinet som sendes ut til videregående skoler.

Magasinet kan bestilles ved henvendelse til [email protected]

Det finnes bare én veterinærhøyskole i Norge, og da blir det fort vanskelig å komme inn.

Her kan du velge mellom dyrepleier- og veterinærstudiet.

- Forskjellen er omtrent som mellom lege og sykepleier, sier Turid Hegerstrøm, rådgiver ved Norges veterinærhøgskole i Oslo.

- Veterinærer stiller diagnoser og fastsetter operative prosedyrer, mens det er dyrepleieren som har kontakten med dyrets eier.

Dyrepleieren har også ansvar for narkose under operasjoner, og har ofte det fulle og hele ansvar for behandlingen når den er i gang.

2-årig dyrepleierstudium

Dyrepleierstudiet er toårig, og for å komme inn må man ha generell studiekompetanse. Hegerstrøm sier at selv om det ikke er noe krav om det, så er det en fordel om man har tatt biologi i andre og tredjeklasse på videregående.

Etter to år er du autorisert dyrepleier, og da kan du for eksempel jobbe i en smådyrklinikk. Hegerstrøm forteller at det også er et stort behov for dyrepleiere i forsøksdyrnæringen.

Dyrepleierens jobb er da blant annet å passe på at dyreforsøkene foregår på en etisk forsvarlig måte. Norge har noen av de strengeste dyrevernlovene i verden, og de aller fleste av forsøksdyrene er fisk.

- Dette er en kjempeviktig jobb, og man må kjenne regelverket godt og ha en høy etisk sans, sier Hegerstrøm.

Vanskeligere å bli veterinær

Veterinærstudiet er vanskeligere å komme inn på, og varer i mellom 5,5 og 6 år. I tillegg må du ha enten to år med den enklere matten (F1 og F2) eller så må du ha den vanskeligere matten (R2) til og med andre trinn.

For å komme inn må du også ha kjemi 1 og 2, og Hegerstrøm anbefaler også biologi og fysikk. Den første delen av studiet er felles for alle, og i den siste delen kan du fordype deg i enten akvamedisin, mattrygghet, smådyr, hest eller produksjonsdyr.

Det er mye praksis på veterinærstudiet, og den foregår både på veterinærhøgskolens egne klinikker og ute på bondegårder.

Mange muligheter

Hverdagen for de fleste veterinærer er ganske annerledes enn den vi ser i TV-serier som Dyrlegene på TV2. Riktignok jobber mange dyrleger i privat veterinærpraksis, men mange jobber også i Mattilsynet, oppdrettsnæringen, legemiddelindustrien eller med undervisning og forskning.

"Det er mye praksis på veterinærstudiet, og den foregår både på veterinærhøgskolens egne klinikker og ute på bondegårder. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Det er mye praksis på veterinærstudiet, og den foregår både på veterinærhøgskolens egne klinikker og ute på bondegårder. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Kristin Thorud er instituttleder ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin ved Norges veterinærhøgskole. Det er hit de aller fleste blivende dyrlegene søker seg, og her jobbes det i hovedsak med hest, hund, katt og andre kjæledyr.

Hun forteller at det er lett å få jobb etter studietiden.

- På avslutningen spør vi studentene hva de skal gjøre nå når de er ferdige, og de aller fleste har da jobb allerede, sier hun til forskning.no.

De som ikke allerede har fått jobb har stort sett spesielle ønsker
om hvor de vil jobbe, men som dyrlege må man være forberedt på
å flytte på seg.

- Man må være fleksibel med tanke på hvor man vil jobbe, men det tror jeg de fleste er klar over når de begynner.

Forskning på dyr

Som veterinær kan du også gå videre og ta en doktorgrad og gå inn i forskningens verden.

Blant forskningsprosjektene som pågår på NVH nå er ett om positive følelser hos verpehøner, én forsker ser på hvorfor griser i fangenskap biter hverandre i halen og en annen prøver å finne ut hvordan fisk opplever smerte.

NVH har også en egen Seksjon for arktisk veterinærmedisin i Tromsø. Her forskes det blant annet på hvalfangst, og den granaten man bruker i jakt på vågehvalen er utviklet av forskere herfra. I tillegg foregår det forskning på reinsdyras sårbarhet i forhold til klimaendringer og miljøgifter.

Byggenes mester

Fantaserer du om en dag å spasere rundt i en bygning eller park du selv har tegnet, er kanskje arkitektur noe for deg.

Studiet er som regel godt plassert blant landets mest populære. I fjor hadde Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) over 1700 søkere på bare 90 studieplasser til sammen på arkitekt- og industridesignlinjene.

Opptaksprøven er avgjørende

Om man kommer inn eller ikke bestemmes ikke av karaktersnittet alene, men også av en opptaksprøve som gjøres hjemme. For å få gjøre denne må man ha generell studiekompetanse.

- Gode karakterer kan hjelpe deg, men det er opptaksprøven som er avgjørende, sier Solveig Rødland, som jobber med studentrekruttering ved AHO.

"Fra en AHO-utstilling av rapid prototyping, eller 3D-printing. Med denne metoden kan man tegne modeller i et 3D-program og ”skrive” dem ut. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Fra en AHO-utstilling av rapid prototyping, eller 3D-printing. Med denne metoden kan man tegne modeller i et 3D-program og ”skrive” dem ut. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Opptaksprøven er veldig fri, og det er mange ulike måter å løse den på. Den tester evnene dine i formgivning, tolkning og forståelse, og gjør man det bra blir man kalt inn for å gjøre en opptaksprøve på skolen.

Av de som sender inn den første prøven blir 300 stykker sendt videre
til prøve på skolen, og av dem kommer 60 inn på arkitektur og 30 på industridesign.

Rødland forteller at de aller fleste som begynner på arkitektur gjennomfører hele studiet, og sier at den strenge utvelgelsen av hvem som kommer inn gjør studentene motiverte.

- Må ikke være flink til å tegne

Fortvil ikke om du er av de som tegner kråketær, for det å være flink til å tegne er ikke noe krav for å kunne bli arkitekt.

- Det er en fordel å være flink til å tegne, men så lenge du klarer å signalisere hva du vil si trenger man ikke være veldig god.

Man lærer perspektiv, tegning av mennesker og skisser i begynnelsen av studiet, og man lærer også modellbygging og ulike dataverktøy.

Og selv om det ikke er noe krav om realfag for å komme inn, er det nok en fordel å ikke være helt grønn.

I løpet av studiet må man nemlig gjennom undervisning i tyngdekraft, konstruksjon og materialteknologi.

"Solveig Rødland sier at det strenge opptaket til AHO gjør at studentene blir mer motiverte.(Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Solveig Rødland sier at det strenge opptaket til AHO gjør at studentene blir mer motiverte.(Foto: Bjørnar Kjensli)"

Hva slags jobb får man?

Mange arkitektstudenter får jobb før de er ferdige med studiene, og det er også vanlig at studenter åpner egne arkitektkontorer sammen.

Men ikke alle ender opp som arkitektstjernene Snøhetta, som har tegnet operahuset i Oslo og biblioteket i Alexandria, eller legenden Frank Gehry, mannen bak Guggenheim-museet i Bilbao og Walt Disney Concert Hall i Los Angeles.

- Det er også et stort offentlig marked, på byplankontorer, i kommuner og andre planleggingsorganer, sier Rødland.

Noen kommuner har egne arkitekter, og man kan jobbe med å godkjenne byggeprosjekter, utrede planer for byer, tettsteder og hvordan kommuner utvikler seg.

- Å studere arkitektur er ikke bare å tegne hus, men også planlegging av landområder og romlige studier av en mer kunstrisk
funksjon. Det å tegne hus er bare en liten del av det.

- Det beste er å skape noe

Beate Hølmebakk er professor ved AHO, driver arkitektkontoret Manthey Kula og har ansvaret for førsteklassingene på arkitektstudiet.

- Det aller beste med å være arkitekt er å lage fine ting, skape noe og å gi gode svar på interessante problemstillinger, sier hun til forskning.no.

Hun er opptatt av at studentene skal ha en realistisk forestilling av hva det vil si å jobbe som arkitekt, men sier også at det viktigste man gjør på studiet er å se arkitektfagets fulle bredde.

- Det er viktig å se alle mulighetene i alt fra forskning til praktisk arbeid, for dette er et veldig bredt fag med mange muligheter.

- Krever personlig engasjement

I starten av studiene lærer man mange tekniske hjelpemidler, og det er mye stoff som skal beherskes.

Likevel synes Hølmebakk det aller viktigste, og kanskje det mest krevende, er å få en forståelse av hva faget er og hva det kan brukes til.

- Det krever at man engasjerer seg personlig, utlever seg og klarer å være kreativ samtidig som man holder seg innenfor ganske spesielle rammer, avslutter hun.