Elevene som før hadde mest fravær, har redusert fraværet sitt mest. Elever med innvandringsbakgrunn og elever med karakterer under gjennomsnittet, har redusert fraværet sitt klart mer enn andre elever. (Illustrasjonsfoto: panitanphoto / Shutterstock / NTB scanpix)
Elevene som før hadde mest fravær, har redusert fraværet sitt mest. Elever med innvandringsbakgrunn og elever med karakterer under gjennomsnittet, har redusert fraværet sitt klart mer enn andre elever. (Illustrasjonsfoto: panitanphoto / Shutterstock / NTB scanpix)

Ny rapport om fraværsgrensen på videregående skole: Gjennomsnittseleven er 15 timer mer på skolen enn før

Skolefraværet i videregående skole er gått ned med hele 20 prosent etter innføringen av fraværsgrense for elevene. Nedgangen i fravær er klart størst blant de svakeste elevene. Er regjeringens omstridte tiltak dermed en suksess?

Published

– Diskusjonen om vi skal ha en fraværsgrense kan nå avlyses, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (Høyre) til VG.

Det er statistikere hos SSB og forskere hos forskningsinstituttet Fafo i Oslo som i en ny rapport har gransket den fraværsgrensen som Torbjørn Røe Isaksen (H) – Jan Tore Sanners forgjenger som kunnskapsminister – fikk innført i 2016.

Til sterk protest fra elevene i videregående skole.

Reformen satte en grense ved 10 prosent for hvor mye udokumentert fravær en elev kan ha i et fag, før hun eller han ikke får karakter i faget.

Rektor kan bruke skjønn og gi karakter om elevens udokumenterte fravær er på inntil 15 prosent. Skaffer eleven seg legeerklæring, så blir fraværet dokumentert og kan godt være høyere.

En suksess, men…

– Fraværet er betydelig redusert, oppsummerte Fafo-forsker Jan Rogstad da forskningsresultatene ble presentert hos instituttet hans fredag morgen.

– Alle grupper av elever er mer på skolen enn de var tidligere. Det er ikke tvil om at fraværsgrensen er en suksess, om vi ser på selve fraværet.

Men Torbjørn Røe Isaksens mål med fraværsgrensen på 10 prosent var todelt. For det første skulle tiltaket altså redusere fraværet. Og det har definitivt lykkes.

Reduseres også frafallet?

Men tiltaket skulle også redusere frafallet fra den videregående skolen.

Har det lykkes?

Når det gjelder mål nummer to, er forskerne foreløpig mer usikre på om fraværsgrensen er blitt en like stor suksess.

En grunn er at det har gått for kort tid, til at forskerne kan si noe sikkert om mulig reduksjon i frafallet.

Samtidig ser forskerne at sannsynligheten for at en elev ikke får karakter i et fag, har økt. Det kan gjøre at flere av de aller svakeste elevene nå dropper ut av videregående skole. Altså motsatt av målet med fraværsgrensen.

Denne andre av til sammen tre forskningsrapporter om fraværsgrensen i videregående skole, har i stor grad sett på elevenes egne erfaringer.
Denne andre av til sammen tre forskningsrapporter om fraværsgrensen i videregående skole, har i stor grad sett på elevenes egne erfaringer.

Innvandrerelever mer på skolen

Andre funn i denne studien er:

  • Elevene som før hadde aller mest fravær, har redusert fraværet sitt mest.
  • Elever med innvandringsbakgrunn har redusert fraværet sitt klart mer enn andre elever.
  • Elever med karakterer under gjennomsnittet, har redusert fraværet klart mer enn andre.
  • De elevene som hadde høyest fravær på ungdomsskolen, har redusert fraværet sitt på videregående med i gjennomsnitt over 30 skoletimer hvert år.
  • Karakteren i matematikk for elevene i den videregående skolen, har i gjennomsnitt økt litt. Også norskkarakteren har økt litt.

Ødelagt tillitsforhold

Før de begynte denne studien, undret forskerne seg over hvorfor mange elever i den videregående skolen er så skeptiske til denne nye ordning. En ordning som nå tilsynelatende er svært vellykket.

I jakten på svar har forskerne kombinert kvantitative data og kvalitative data. Det vil si at de både har samlet tall og de har reist rundt og samtalt med folk på flere videregående skoler – elever, lærere, rektorer og helsesykepleiere.

Forskerne møtte flere som snakket om at fraværsgrensen har ødelagt noe av den tilliten som før var mellom skolen og elevene.

Forfalskede legeerklæringer

Da forskerne snakket med elever oppdaget de også at en del dem nå ser på fraværsgrensen nærmest som et slags klippekort til fridager. Har de hatt få fraværsdager tidlig i skolehalvåret, kan de ta ut flere fridager mot slutten.

Samtidig registrerer elevene at lærere på samme skole kan tolke fraværsgrensen ganske ulikt.

Forskerne oppdaget også at noen elever skaffer seg helt generelle legeerklæringer, som de kan bruke til å ta seg fri omtrent som de selv ønsker.

Forskerne ble i tillegg overrasket over hvor mange av dem de snakket med, som hadde mistanke om at en god del elever nå forfalsker legeerklæringer. Når forskerne spurte rektorer og skoleledere om dette, viste det seg at noen av dem velger å se litt gjennom fingrene med dette. Andre politianmelder elever som forfalsker offentlig dokumentasjon.

Torbjørn Røe Isaksen (H) fikk innført fraværsgrensen da han var kunnskapsminister i 2016. (Foto: Marte Garmann/Regjeringen)
Torbjørn Røe Isaksen (H) fikk innført fraværsgrensen da han var kunnskapsminister i 2016. (Foto: Marte Garmann/Regjeringen)

På bekostning av de aller svakeste?

Forskerne hørte også om elever som gikk på skolen, selv om de var syke. Disse elevene kan da kanskje smitte andre på skolen.

Noen elever forteller at de opplever mye stress rundt det å få seg legeerklæring. Noen forteller at det er for dyrt for dem å gå til legen.

Flere av intervjuene forskerne gjorde, peker også i retning av at fraværsgrensen kan gå på bekostning av det en helsesykepleier omtalte som «de aller, aller svakeste elevene».

Likevel var det mange av dem forskerne intervjuet, som mente at fraværsgrensen som regelverk bør bestå. I stedet for å fjerne den, bør man heller prøve å bøte på de negative konsekvensene av fraværsgrensen.

Har hatt et elevperspektiv

Dette var den andre av til sammen tre delrapporter der forskere fra Fafo og SSB skal se på konsekvensene av den nye fraværsgrensen på 10 prosent i videregående skole.

Denne andre rapporten hadde som utgangspunkt at den i stor grad skulle studere elevenes egne erfaringer med fraværsgrensen. Leder i Elevorganisasjonen, Agathe Waage, sier i en kommentar at hun er veldig glad for å ha fått en forskningsrapport som gjør nettopp det.

I den tredje og siste delrapporten fra dette prosjektet, vil forskerne prøve å svare på hva som kan gjøres for å bøte på de negative konsekvensene av fraværsgrensen.

Referanse:

Mathilde Bjørnset, Nina Drange, Hege Gjefsen, Marianne Takvam Kindt og Jon Rogstad: «Fraværsgrensens dødvinkel. Evaluering av fraværsgrensen i videregående opplæring. Delrapport 2», Fafo-rapport 2018:41. Rapporten