Nettverk styrer valg av studier

Dansker som har tatt fordypning i realfag, velger universitetsstudier uten hjelp fra veiledere fordi de føler det er en personlig oppgave. Mange bruker ubevisst nettverket sitt, men der er kunnskapene ofte foreldet.

Publisert
Avgangselever føler de er alene om valget av høyere utdannelse. Men de opplysningene de skraper sammen, stemmer sjelden overens med virkeligheten. (Foto: iStockphoto)
Avgangselever føler de er alene om valget av høyere utdannelse. Men de opplysningene de skraper sammen, stemmer sjelden overens med virkeligheten. (Foto: iStockphoto)

«Jeg snakker litt med venner og litt med familien. Men primært snakker jeg med meg selv.» Det sier en dansk avgangselev med fordypning i realfag. Han står overfor en av de vanskeligste beslutningene i livet sitt: å finne ut hva han vil i fremtiden og velge den riktige utdannelsen.

Dette er bare ett blant mange anonyme sitater i en undersøkelse som er gjennomført av Henriette Tolstrup Holmegaard, som er doktorgradsstudent i didaktikk ved Institut for Naturfagenes Didaktik på Københavns Universitet.

Hun har fulgt seks klasser i videregående og har intervjuet i alt 38 elever. Og konklusjonen var klar: De unge føler de er alene om studievalget sitt.

– De tok valget svært alvorlig. Mange opplevde det som en stor byrde, sier Henriette Tolstrup Holmegaard.

Vil vite hvordan det føles

Elevene opplever valget som en svært personlig oppgave. Derfor er det få som snakker med en studieveiledert. De unge føler at studieveilederen ikke kjenner dem godt nok, og de foretrekker derfor å gjøre all research selv. Det gjør valget enda mer komplekst.

– Elevene gikk etter noen svært konkrete opplysninger. Det var på detaljnivå: Hva slags jobber kan jeg få? Hva slags arbeidstider er det der? Er det mulig å kombinere med barn og familieliv? Og de hentet informasjonen fra alle mulige steder, forteller Holmegaard.

Familien spiller en stor rolle

Mange unge er ikke bevisste på hvor mye deres eget personlige nettverk har påvirket dem. Påvirkningen kan for eksempel skje under familiemiddagen, hvor onkel Jens forteller om sin fantastiske studietid på biologi.

– De unge opplever ikke at de bruker nettverket sitt til å finne ut hva de vil. Men fortellingene deres avslører at de gjør det ubevisst. Det er viktig å gjøre de unge oppmerksomme på at de får informasjon via nettverket, sier Holmegaard.

Ikke alltid en fordel

Et personlig nettverk kan være en ulempe fordi den begeistrede onkelen tok utdannelsen sin for mange år siden. Kunnskap fra familiemedlemmer kan gi et godt innblikk i arbeidslivet, men opplevelsen av selve studietiden er typisk foreldet.

Elevene trenger mye mer profesjonell veiledning enn de får i dag, og det er ikke nok å peke på studieveilederen. – Både skolene og universitetene må gjøre flere tiltak, og universitetene kunne for eksempel reise ut i klassene og snakke med elevene, sier Holmegaard.

Hun mener det krever en felles innsats hvis samfunnet ønsker at de unge skal treffe mer kvalifiserte valg. – Vi kan ikke forvente at de unge selv skal navigere i så komplekse opplysninger, sier Holmegaard.

Praksisopphold kan bygge bro

I Nederland har man hatt stor suksess med brobygningsaktiviteter hvor elevene kommer til universitetene og møter studenter og forskere ansikt til ansikt og får lov til utføre eksperimenter i laboratoriet. Slike initiativer er også på vei til Danmark.

– Det kan gi de unge et litt mer realistisk bilde enn det de får fra internett eller ved å snakke med venner og bekjente, sier hun.

Et annet forslag er å få studieveiledning inn på timeplanen.

– Vi må gjøre mer for å nå de unge, slik at de ikke føler seg så ensomme i valgprosessen. De trenger støtte. Det beste er om de får møte studiet i virkelighetens verden – snarere enn gjennom informasjonsbrosjyrer med vakre fotografier, sier hun.

EU mangler naturvitenskapelig arbeidskraft

Henriette Tolstrup Holmegaard mener bedre studieveiledning også kunne være med på å løse et stort problem i EU, nemlig mangelen på studenter særlig innenfor de harde naturvitenskapelige fagene, som spiller en sentral rolle i produktutviklingen i mange høyteknologiske selskaper.

– Både OECD og EU har regnet seg frem til at Danmark, selv med studentene som søker nå, ikke engang har nok naturvitere til lærerstanden.

– Det er en mangel på de aller fleste områder, og mange av studentene på disse utdannelsene faller fra. Det var dette problemet som var utgangspunktet for undersøkelsen min, poengterer hun.

Referanse:

The process of choosing what to study. A longitudinal study of upper secondary school students' identity work when choosing higher education, Scandinavian Journal of Educational Research

_____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.