Konkurranse mellom skoler gir bedre resultater

Det svenske friskolesystemet bidrar til økt konkurranse mellom skoler. Kristin Halvorsen er ikke imponert.

Konkurranse mellom offentlige og privateide skoler virker positivt på resultatene, mener svenske forskere. (Foto: (Illustrasjonsbilde: Colourbox))
Konkurranse mellom offentlige og privateide skoler virker positivt på resultatene, mener svenske forskere. (Foto: (Illustrasjonsbilde: Colourbox))

Privatskoleloven

§ 2-1, andre ledd:

Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:

a) religiøst
b) anerkjend pedagogisk retning
c) internasjonalt
d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett
e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma
g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag.

§ 6-1, første ledd:

Godkjende skolar får statstilskot til godkjend opplæring med 85 prosent av eit tilskotsgrunnlag per elev. Til grunn for tilskotsgrunnlaget ligg gjennomsnittlege driftsutgifter per elev i den offentlege skolen.

§6-2, første ledd:

Skolar som får statstilskot etter § 6-1 første ledd, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 15 prosent av tilskotsgrunnlaget, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader

§6-2, tredje ledd:

Grunnskolar kan ikkje krevje noka form for betaling frå elevar eller foreldre utover det som følgjer av denne føresegna.

Kilde: Lovdata

Konkurransen gir mer insentiv til forbedring, og har gitt svenskene bedre skoleresultater, konkluderer forskere. Resultatene gjelder for alle elevene i kommuner med friskoletilbud, uavhengig om de gikk på friskole eller offentlig skole.

En friskole er en privat-eid skole med helfinansiering fra det offentlige.

Flere velger realfag

Studien er gjort av økonomiprofessor Mikael Lindahl og amanuensis Anders Böhlmark.

De konkluderer med at innføring av friskoler har ført til

  • Bedre resultater i siste år av grunnskolen
  • At flere velger realfag på videregående
  • At flere tar høyere utdanning
  • Elevene holder seg lenger på skolebenken
Mikael Lindahl (Foto: Tommy Westerberg)
Mikael Lindahl (Foto: Tommy Westerberg)

Forskerne kommenterer at resultatene kan virke pussige når Sverige har hatt en relativ nedgang på PISA-resultater de siste årene, men spekulerer i at kommuner med få eller ingen friskoler, som går utenfor resultatene i studien, kan stå bak mesteparten av PISA-nedgangen.

De mener konkurranse mellom skoler er hovedgrunnen til bedrede resultater.

Kraftig økning i friskoler

Siden svenskene innførte en friskolereform i 1992 har antall friskoler i Sverige har økt kraftig, fra 38 i 1993, til 396 i 2009.

Forskerne sier de fant en virkning på skoleresultatene først ti år etter reformen ble gjennomført.

Det er logisk, ettersom friskoler var lite utbredt i starten. Det tar også tid før virkningen av konkurransen mellom skolene gir resultater, mener Lindahl og Böhlmark, som holder til på henholdsvis Uppsala universitet og Stockholms universitet.

Gratis for elever

Anders Böhlmark (Foto: privat)
Anders Böhlmark (Foto: privat)

De svenske friskolene har ikke lov til å kreve skolepenger, og får sin finansiering ved at kommuner må gi dem det tilsvarende beløpet en offentlig skoleplass ville kostet. Pengene følger eleven. Når flere elever velger friskolene, betyr det at den offentlige skoler mister tilsvarende finansiering.

De privateide skolene har mulighet til å drive for profitt, og ta ut utbytte, dersom de ønsker det.

De svenske friskolene får ikke velge elever på bakgrunn av karakterer. Det er bare tre kriterier skolene får lov til å bruke hvis de har flere søkere enn skoleplasser.

  • Nærhet til skolen
  • Venteliste i kronologisk rekkefølge
  • Prioritet til søsken av nåværende elever

Konkurransen mellom friskoler og offentlige skoler har ført til bedre resultater hos begge skoletypene, mener forskerne.

Skolen har større insentiv til å forbedre seg når de må konkurrere om elever, skriver forskerne. Fordi pengene følger eleven, sier teorien at skolen må øke kvaliteten for å tiltrekke elever. Skolene kan også se på hva som fungerer for konkurrenten og lære av hverandre.

Privatskoler i Norge

I Norge ble friskolebegrepet introdusert da Bondevik II-regjeringen gjorde endringer i privatskoleloven i 2003, og omdøpte den til friskoleloven. I 2007, etter regjeringsbyttet, ble navnet igjen byttet tilbake.

Slik det er nå, får privatskoler i Norge dekket 85 prosent av tilsvarende elevkostnad i den offentlige skolen, og dette kalles tilskuddsgrunnlaget. De resterende 15 prosentene kan dekkes inn ved å kreve skolepenger.

Privatskoler i Norge må ha et spesielt undervisningsgrunnlag, for eksempel religiøst, eller en anerkjent pedagogisk retning (se faktaboks).

Under Bondevik II-regjeringen var det ingen begrensninger på hvilket undervisningsgrunnlag friskolene hadde. I lovendringen fra 2007 ble det forandret.

Skolene får ikke lov til å gi utbytte til sine eiere.

Halvorsen ikke imponert

Kristin Halvorsen (Foto: Rune Kongsro)
Kristin Halvorsen (Foto: Rune Kongsro)

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har liten tro på konkurranse mellom skoler.

– Vi vil satse på fellesskolen fremfor å subsidiere private skoler som konkurrerer med den offentlige skolen, sier hun.

Ministeren mener tidligere rapporter fra Sverige tyder på at den storstilte privatiseringen som har foregått i Sverige har økt forskjellene mellom skolene i Sverige og gjort at elevenes familiebakgrunn har fått mer å si for elevenes resultater.

I rapporten Halvorsen nevner står det at familier uten utdanning er mindre oppmerksomme på hvilke muligheter barna har.

Professor Mikael Lindahl anerkjenner at Sverige har et problem med at elever med samme evne eller sosial bakgrunn havner på samme skole, og dermed blir det økte forskjeller mellom skolene.

Derimot avviser han at elevresultater er påvirket av elevenes foreldrebakgrunn i større grad etter reformen.

– Det er ganske sterke beviser for at den effekten er konstant, sier han, og refererer en annen studie.

Pris intet hinder i Norge

Heller ikke Høyre er interessert i det svenske systemet. Skolepolitisk talskvinne Elisabeth Aspaker sier det er uaktuelt å tillate utbytte hos private skoler som har offentlig støtte.

– Vi vil aldri få friskoler som i Sverige. Vi vil gjeninnføre den friskoleloven som Bondevik II-regjeringen etterlot seg, sier hun.

Aspaker har ikke om hørt pris som et hinder for å velge friskoler.

– Foreldrebetalingen til friskoler er mindre enn for en barnehageplass, sier hun.

Ulike oppfatninger

Daglig leder i Steinerskoleforbundet, Cathrine Nordlie, sier det er ulike oppfatninger blant steinerskolene om det norske eller svenske systemet er best. Derimot er alle enige om at tilskuddsgrunnlaget er for lavt.

Nordlie håper både tilskuddsgrunnlaget og prosenten myndighetene betaler øker, men ikke til enhver pris.

– Hvis 100 prosent statsstøtte betyr enda mer av statlig styring enn det som allerede er, så er vi ikke interessert, sier hun.

Publisert av IFAU

Studien er publisert av Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering (IFAU). Målet for artikkelen er å bidra med et faktagrunnlag for offentlig politikk, og debatt om denne politikken, står det i innledningen.

IFAU er et forskningssenter tilknyttet det svenske arbeidsdepartementet.

Referanse:

Anders Böhlmark og Mikael Lindahl (2012). Independent schools and long-run educational outcomes – evidence from Sweden´s large scale voucher reform. IFAU Working Paper 2012:19. Publisert på nett.

Powered by Labrador CMS