En spørrerunde avisen Morgenbladet har foretatt blant norske statlige høgskoler, viser at ønsket om å endre institusjonskategori er utbredt.

Av 25 spurte svarer åtte at de vil bli enten universitet eller vitenskapelig høgskole, skriver avisen i sin utgave fredag 5. januar.

Metoder som settes inn i forsøket på å oppnå høyere tittel, er fusjoner, samarbeid og trinn-for-trinn-løsninger.

Holder fast ved høgskole-tittel

Men ikke alle vil ha fjongere navn. Landets største statlige høgskole, Høgskolen i Oslo, er blant dem som ser ut til å forbli høgskole, opplyser Morgenbladet.

- Vi har hatt et eget utvalg som har jobbet med spørsmålet, og som har konkludert med at vi vil utvikle oss som en god høgskole med profesjonsnære utdanninger, sier rektor Per Lilleengen.

- Vi tenker nok annerledes enn mange høgskoler, men likt Stjernø-utvalget og departementet, legger han til overfor avisen.

Prosjekter i nord og sør

Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø vil ha universitetsstatus. Det vil også høgskolene i Hedmark og Oppland (Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer).

De har ifølge Morgenbladet planer om sammenslåing og et felles universitet. Høgskolen i Vestfold snuser på en samarbeidsmodell som kan bli styrebehandlet til våren. Samarbeidspartner er Høgskolen i Buskerud.

- Vi har en strategiplan som sier at vi ønsker universitetsnivå på en del av fagområdene våre innen 2015, og som et annet alternativ at vi blir en del av et universitet innen 2015, sier rektor Halvor Austenå ved Høgskolen i Vestfold til avisen.

Fusjonsprosess i Tromsø

Høgskolen i Telemark har et mål om å bli universitet innen 2013, mens i Tromsø er universitetet og høgskolen i en fusjonsprosess.

Tanken er en stor utdanningsinstitusjon i ishavsbyen - med universitetsstatus. I tillegg jobber Samisk Høgskole for å bli vitenskapelig høgskole, deretter universitet.

Styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) avgjør til syvende og sist om høgskoler får universitetsstatus.