Både i Norge og Sverige har skoleelever rett til å påvirke hvordan opplæringen skal foregå. Men det finnes få retningslinjer for hvordan det skal skje og lite kunnskap om hvordan det skjer i praksis.

For å finne ut av dette har Kristina Lanå fra Göteborgs universitet fulgt to svenske skoleklasser gjennom ett år. Målet har vært å kartlegge hvordan elevene påvirker undervisningen, og hvordan lærerne åpner for å la dem gjøre det.

– Det finnes ikke et system for hvordan dette skal skje. Det er opp til elevene hvordan, når og om de skal påvirke undervisningen. Og det er opp til den enkelte lærer hvordan og om de vil åpne for det, sier Kristina Lanå.

Elevene hun fulgte gikk sitt siste skoleår på videregående og var alle 18 år eller eldre.

Diskusjoner

Hovedkonklusjonen er at elever med gode forhold til klassekameratene, har mest makt i klasserommet og påvirker undervisningen i størst grad.

Elevene har gode muligheter for å påvirke undervisningens form, forberedelser før prøver og i noen grad også utformingen av oppgaver. Men de har få muligheter til å påvirke innholdet i undervisningen. Det skjer i tilfelle ved at elevene tar initiativ til diskusjoner.

– I den ene klassen fortalte elevene at de var redde for å påvirke innholdet. I den andre klassen visste ikke elevene at det var mulig, sier Lanå i en pressemelding.

Lite bevisste

I tillegg til å observere undervisningen i samfunnskunnskap og svensk gjennom et år har Lanå også intervjuet rektorer, lærere og elever. Begge klassene hun observerte var dominert av en gruppe gutter — i tillegg til én framtredende jente.

– De som har en mer stille og tilbaketrukket posisjon, og som av ulike grunner ikke lykkes i å etablere uformelle relasjoner, marginaliseres i påvirkningsprosessene. Men det virker ikke som om hverken lærerne eller elevene er bevisste på dette, sier Lanå.

Elever som ikke har gode forhold til sine medelever kan også støte på andre problemer. For eksempel konkluderte en doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger tidligere i år med at dette er en vanlig årsak til at elever vegrer seg til å gå på skolen.

Les mer om dette her: Mobbing kan føre til skolevegring

Ikke redd for å bli motsagt

I Læreplanverket for Kunnskapsløftet, som legger føringer for norsk skole, står det at elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen.

Skoleforsker Thomas Nordahl, som leder Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark, tror forskjellene mellom svensk og norsk skole er såpass små at undersøkelsen også er relevant for oss.

– I norsk skole legger vi også vekt på at elevene skal medvirke. Men hvordan det skal gjøres og i hvilken grad elevene skal medvirke, er langt mindre konkretisert.

Vi må heller ikke gå i den fellen at vi tenker at elevene bør ha mest mulig innflytelse på undervisningen, mener Nordahl.

– Det er viktig å drøfte hvor mye medvirkning på undervisningen som er hensiktsmessig i forhold til elevenes læringsutbytte. Det kan se ut til at for mye medvirkning reduserer læringsutbyttet fordi elevene kan ha ulike motiver for å påvirke undervisningen.

• Les intervju med Thomas Nordahl: Sånn får vi god skole

Ikke overrasket

Nordahl er ikke overrasket av funnene i den svenske undersøkelsen.

– Gjennom de uformelle relasjonene vil elever som har en sosial sterk posisjon føle seg mer sikre og sterke enn elever uten disse posisjonene. De vil da ha lettere for å kunne påvirke lærernes undervisning.

– Vi ser også at elever med et godt forhold til medelever også har et godt forhold til lærerne og dermed lettere for å bli hørt, sier Nordahl.

Slik havner makten i klasserommet hos de som ikke er engstelige for å bli motsagt av andre elever.

– De som har en svak sosial posisjon i klassen, vil frykte at de kan bli enda mer marginalisert hvis de forsøker å påvirke undervisningen, sier han.

Opp til skoleeier

Bodil Kleve mener Norge har tydeligere retningslinjer enn svenskene på dette feltet. Hun er førsteamanuensis ved avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier på Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Det kan virke noe overraskende på oss i Norge å lese at det i Sverige ikke er noe formalisert system for hvordan elevers påvirkning av undervisningen skal foregå, sier Kleve.

I Norge får elevene jevnlig anledning til å komme med tilbakemelding på undervisningen.

– Dette har pågått lenge, men det er halvannet år siden regjeringen kom med en pressemelding om at elever skal ha rett til å evaluere, sier Kleve og legger til at regjeringen ikke legger seg opp i hvordan dette gjøres.

– Det er opp til skoleeierne, i samråd med lærerne og elevene, å finne gode løsninger lokalt, sier hun. 

Referanse:

Kristina Lanås: Makt, kön och diskurser. En etnografisk studie om elevers aktörsskap och positioneringar i undervisningen. Doktorgradsavhandling, Göteborgs universitets institutt for pedagogikk og spesialpedagogikk, september 2015.