Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ifølge OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – har de tekniske og naturvitenskapelige universitetsutdannelsene de største frafallene. Dette er en tendens som har økt de siste årene. (Foto: Colourbox)
Fakta
Forskerne ville finne ut hvilke strategier studentene velger for å komme godt i gang med studiet. Slike forskningsspørsmål krever en kvalitativ undersøkelse – i dette tilfellet intervjuer.
Henriette Tolstrup Holmegaard gjennomførte såkalte narrative intervjuer med 38 ungdommer.
Det første intervjuet foregikk da studentene gikk i klasse på videregående. Deretter fulgte flere intervjuer inntil de hadde gått to år på universitetet. Alle gikk på naturvitenskapelige og tekniske utdannelser.
Ved hvert intervju fortalte de hvordan de opplevde situasjonen. De ble ikke minnet om det de hadde fortalt forrige gang de ble intervjuet. På den måten fikk forskerne et innblikk i hvordan studentene skiftet perspektiv på studiene sine.
Fakta
Størstedelen av studentene i undersøkelsen studerte:
- Ingeniørfag - Bio-relaterte fag - IT-fag
Skal du søke studieplass, sjekker du naturlig nok hva som står om de forskjellige utdanningene på nettet.
Dessverre er det lett å få feil inntrykk. Bildene fra universitetenes rekrutteringsmateriale for de tekniske og naturvitenskapelige utdanningene ligner lite på den virkeligheten unge folk møter på universitetene.
Det skaper frustrasjoner hos nye studenter. De forventer at de fra første dag skal ut på ekspedisjoner, drive med eksperimenter og gjøre nye oppfinnelser. I stedet dropper de kanskje ut, viser ny forskning fra Københavns Universitet.
Forskere har intervjuet 38 ungdommer gjennom tre år – fra det siste året på videregående til de første årene på universitetet. Alle sammen ble forvirret i møtet med universitetet.
– Universitetene kan ha vært litt for ivrige etter å tegne et glansbilde av studenter som jobber i laboratoriet. Derfor blir nye studenter overrasket når de møter undervisningen i matematikk og fysikk i store auditorier, sier Henriette Tolstrup Holmegaard, postdoktor ved Institut for Naturfagenes Didaktik, Københavns Universitet.
Tungt i starten
– Studiene er bygget opp slik at de i de første årene får grunnkunnskaper. De skal lære noe før de kan lære det neste. Som ny student møter du derfor for eksempel tunge kurs i matematikk.
– Reklamekampanjene viser det studentene først møter etter noen år. Studentene vet at de trenger matematikk og fysikk, men det er vanskelig å se det for seg i praksis, sier Holmegaard.
Studentene i undersøkelsen hadde andre forventninger.
– De fleste forventet at de kunne bruke naturvitenskapen til å forstå verden omkring seg og forstå de store sammenhengene i livet. Dessuten var de opptatt av prosjektene og teknologien de kunne utvikle. En mindre gruppe likte at studiene kunne gi dem svar med to streker under, forteller Holmegaard.
Ulike tilnærminger
Etter et par måneder på studiet kom de 38 studentene til en skillevei. Studiet var blitt annerledes enn forventet. Men studentene valgte å håndtere skuffelsen forskjellig:
Noen aksepterte at undervisningen ikke ga mye mening og håpet det ville endre seg. Disse studentene var oppgitte og hadde problemer med å engasjere seg. I verste fall sto de i fare for å droppe ut.
Andre studenter gjorde alt de kunne for å få oversikt over studiet. De prøvde forskjellige studiestrategier: Kanskje jeg burde lese utover pensum? Kanskje jeg burde gjøre noe annet enn å gå på forelesninger? Kanskje vi skal arbeide mer i grupper? Studentene brukte mye krefter på å forsøke å skape mening i studiet.
Andre igjen lagde en ny fortelling om hvorfor de hadde valgt realfag. En gutt hadde som skoleelev sett for seg at han ville bli ingeniør og leder. Men han fant senere ut at det ikke lå mye prestisje i ledelse på studiet, og valgte i stedet å spesialisere seg i energi.
– Den tredje gruppen endrer perspektiv og tilpasser seg ganske raskt, sier Holmegaard.
– Problemet er at hvis man over tid er forvirret og ikke synes studiet gir mening, blir man aldri integrert på studiet. Det krever nemlig interesse, sier Holmegaard.
Annonse
Paradoksalt nok kan rekrutteringskampanjene bidra til at noen studenter faller fra.
Bør ikke tro på kampanjene
Nå kunne man tro at de unge ikke hadde brukt nok tid på studievalget. Men det er ikke Henriette Tolstrup Holmegaards inntrykk.
– De fleste jeg fulgte, hadde gjort mye for å forberede seg til studiet. De hadde skaffet seg oversikt over hvilke studier som fantes og vurdert egen motivasjon, forteller Holmegaard.
Hun tror likevel både studentene og universitetene kan gjøre noe for å forhindre skuffelsene.
Studentene bør søke informasjon fra andre kilder enn universitetenes rekrutteringskampanjer. For eksempel kan de besøke noen studier for en dag og snakke med studenter og lærere på stedet. Universitetene arrangerer slike dager– nettopp for at nye studenter kan vite hva de går til.
Universitetene bør fra første semester vise hva faget handler om og hvilken relevans det har. Slike ting kan ikke utsettes til tredje året. Det kan godt være at studentene ikke kan gjennomføre DNA-analyser i laboratoriet fra første dag. Men da kan de gjøre noe annet i laboratoriet som gjør at de forstår faget bedre.
– I Nederland har de en interessant tilnærming. Lærere fra videregående skole underviser i noen av fagene på første året på universitetet. Og universitetsansatte gjør det samme på videregående skole. Det kan være med på å gi et mer realistisk bilde, sier Holmegaard.
Studien hennes har fokus på erfaringene til studenter på de naturvitenskapelige og tekniske universitetsutdanningene. Men Holmegaard tror problemet er det samme på andre studier.
