Det skapte store overskrifter da en liten gruppe forskere i desember måned hevdet at Undervisningsdepartementet fordreide forskningsresultatene deres.

De tre forskerne kalte det både feilinformasjon og manipulasjon når rapportene deres ble brukt til å konkludere at mer tid på skolen gir bedre resultater.

Oppropet førte blant annet til at undervisningsminister Christine Antorini måtte forklare seg i Folketinget.

Sta forskere

I mange tilfeller ville saken dødd her: Noen forskerne ytrer seg kritisk, en statsråd nekter å gi seg. Men denne gangen er det annerledes. Forskerne fortsatte sin kampanje, senest i et innslag på TV-nyhetene og i en artikkel i fagbladet Folkeskolen.

Dette skjer selv om forskernes rapporter er delvis betalt av departementet, slik at de risikerer å miste fremtidig finansiering.

Taushet har konsekvenser

Ifølge Peter Allerup – én av de tre – kan det ha større kostnader å tie stille.

– Jeg har før prøvd å sitte på hendene mine og bare tatt til orde i fagtidsskrifter, mens en debatt raste. Den gangen handlet det om at man ble dummere av å gå på små skoler – en påstand som ble markedsført like før Lars Løkke Rasmussen skulle gjennomføre sin kommunereform.

– Konsekvensen ble at man la ned små skoler, selv om forskningen min viste at påstanden var feil, forteller Allerup, professor ved Institut for Uddannelse og Pedagogikk (DPU). 

– Så denne gangen gir vi oss ikke så lett. Det hjelper heller ikke at Christine Antorini sier at vi ikke forstår vårt eget arbeid.

Det er ikke ofte forskere går så hardt ut.

– I vår tid, med mye eksternt finansierte prosjekter, er folk redde å komme med kritikk. Men det er mange som støtter oss fordi de opplever noe tilsvarende, mener Allerup.

Også førsteamanuensis Jan Mejding og doktorgradsstipendiat Louise Flensted-Jensen Rønberg har vært med på å skrive rapportene.

Allerup legger til at kampen står mellom forskerne og statsråden, og ikke embetsmennene hennes, som han sier har vært lydhøre hele tiden.

Må forholde seg til politikere

Maja Horst fra Københavns Universitet har i 15 år forsket på vitenskapelige kontroverser. Hun mener det er to ting som gjør konflikten betent.

For det første opplever forskerne at troverdigheten deres står på spill:

– Hvis man mister troverdigheten, er den virkelig vanskelig å få tilbake, og da kan man bare se seg om etter en annen jobb, påpeker hun.

For det andre har politikerne gjennom de siste ti årene blitt mer og mer fokusert på å bruke forskningsresultater. Det kalles evidensbasert politikk eller «evidence based policy-making».

– Da blir det vanskeligere for forskere å holde seg unna debatten. Så det er nok ikke siste gang vi ser noe slikt, sier Horst, som er instituttleder på Institut for Medier, Erkendelse og Formidling ved Københavns Universitet.

En kamp som ikke kan vinnes

På Aarhus universitet forsker Kristian Hvidtfelt Nielsen på vitenskapelig formidling. Han poengterer at saken viser at det krever tid, mot og stahet å ta opp kampen med politikerne, og at det kan skremme forskere fra å delta i debatten.

– Mange forskere vil nok prioritere annerledes enn de tre fra DPU. De vil nok tenke at det er bra at noen gjør det, men det blir ikke meg. Det stjeler mye tid fra andre oppgaver, sier Nielsen, førsteamanuensis på Videnskabsstudier ved Aarhus Universitets Institut for Fysik og Astronomi. 

– Dessuten vil de neppe få Antorini til å innrømme noen feil. Det er en kamp som er vanskelig å vinne.

Viktig diskusjon

Maja Horst er enig med Kristian Hvidtfelt i at kampen virker vanskelig å vinne, men hun peker også på at diskusjonen mellom forskere og politikere kan være et mål i seg selv.

– Jeg synes det er viktig at forskere bruker slike saker til å diskutere hva vitenskapelig kunnskap er. Man må huske på at forskere og politikere har ulike mål. Forskere skaper kunnskap om verden og strever etter å oppnå erkjennelse.

– Politikernes oppgave er derimot å finne løsninger på problemer, og de kan ikke alltid vente på at forskere finner ut alt det som er verdt å vite. Derfor er det plass til fortolkninger, og det er dem vi må diskutere. Slike diskusjoner er i seg selv veldig positive, mener Horst.

Små forsøk

På de tre forskernes institutt ved Aarhus universitet sitter også førsteamanuensis Line Lerche Mørck. Hun har ikke hatt noe med de omstridte rapportene å gjøre, men forsker selv på hvordan man kan skape en bedre grunnskole.

Mørck har også lagt merke til at politikere stadig oftere har fått for vane å bruke forsking for å støtte opp om egne meninger, også internasjonalt.

– Likevel bør politikerne, særlig når det gjelder store, omstridte endringer av for eksempel grunnskolen, innrømme det når det ikke er forskningsmessig belegg for påstandene deres. De burde gå litt mer forsiktig fram og kanskje lage små forsøk for å belyse om dette er riktig vei å gå. Ellers kan man ende opp med å gjøre mer skade enn gagn, påpeker Mørck.

Slaget om fortolkningene av forskernes resultater er langt fra slutt. Peter Allerup forteller at neste fase i kampen antagelig vil handle om definisjonen av «kvalitet» i timene og hvordan man best oppnår det.

Departementet for barn og undervisning opplyser at Christine Antorini ikke har noe å legge til i saken.

Referanser:

PIRLS 2011 – en sammenfatning

TIMSS' hjemmeside – med lenker til konklusjoner og mulighet for å bestille rapporten

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.