Holm forsket på forholdet mellom somaliske foreldre og lærere i den norske skolen, og i hvilken grad foreldrene tok del i barnas utdanning. Hun fant at somaliske mødre står på som bare det.

- Somaliske mødre er solide omsorgspersoner og ressurspersoner for sine barn, sier Holm. De ønsker at barna skal klare seg bra på skolen, de står på for å organisere barnas leksearbeid, eller de jobber aktivt for å få barna inn på organisert leksehjelp.

Holm sier at dette funnet må ses i sammenheng med tidligere forskning på feltet, som har vist at minoritetsspråklige foreldre i større grad enn majoritetsspråklige er fraværende i skolen. Fraværet av foreldres involvering er spesielt stort på ungdomsskoletrinnet.

- Stort potensial

Holms studie viser at dette ikke er tilfellet hos de somaliske mødrene hun intervjuet, og Holm presiserer at dette er et solid funn som samsvarer med tidligere studier av somaliske foreldre.

- Det står ikke så galt til som det ofte blir fremstilt i media, sier hun.

Den somaliske gruppen i Norge ofte blir trukket frem som et verstingeksempel når det gjelder integrering, ettersom somaliere kommer dårlig ut i deltakelse i arbeidsmarkedet og inntektsnivå, sammenlignet med andre innvandrergrupper.

Samfunnsforskere har stilt spørsmål ved om slike levekårsforskjeller reproduseres over generasjoner, og her ser vi viktigheten av at somaliske elever greier seg i den norske skolen, og at foreldre støtter opp om utdannelsen deres.

Holm mener at somaliske mødres engasjement og stå-på-vilje viser at den somaliske gruppen i Norge har potensial til å klatre på både utdanningsstatistikk, arbeidsstatistikk og generell levekårsstatistikk.

Imponerte lærere

Flere av lærerne Holm intervjuet fortalte at somaliske mødre er opptatt av at barna skal klare seg bra i skolen og at de skal oppføre seg ordentlig. De er opptatt av at barna møter opp til timene, og at de gjør det de skal.

- Lærerne er veldig tydelig på at de har stor beundring og respekt for hvordan mødrene ivaretar sine barn, sier Holm.

En lærer fortalte Holm at han ‘er forbauset over hvor mye mødrene stiller opp,’ og at ‘De er forferdelig tøffe.’

En annen lærer fortalte Holm at de somaliske mødrene han har jobbet med  ‘har prøvd alt de makter’.

- Lærerne er ganske imponerende hvordan mødrene klarer å følge opp barna sine, sier Holm. De har knappe ressurser og trøblete boforhold med store barneflokker, små boliger og hyppig flytting på grunn av vanskeligheter med å få langvarige leiekontrakter.

I tillegg til språkbarrierer og integreringsvansker sliter nemlig flere somaliske familier med å finne utleiere som er villige til å slippe dem til – angivelig fordi somaliske familier iblant fører til stor slitasje på leilighetene.

Fraværende fedre

De somaliske fedre får ikke like gode skussmål av lærerne som Holm har snakket med.

Flere av lærerne forteller om somaliske fedre som fremstår som lite kompetente omsorgspersoner, i en norsk setting - de mener fedrene stort sett er fraværende i skolesammenheng.

Lærerne forteller også om tilfeller av vold mot både barn og mor. En lærer opplevde at en somalisk elev ble truet med juling av faren sin fordi hun forelsket seg i ‘feil’ gutt. ‘Hvis de fant henne på gata med han der, så fikk hun…’

En annen lærer fortalte Holm at hun er svært kritisk til somaliske fedre og menn. ‘Det har vært flere episoder med problematiske hjemmeforhold,’ sa hun i et intervju med Holm.

Holm intervjuet også en lærer som fortalte at hun ser stor forskjell på somaliske elever som har en mor med seg i hverdagen.

Som et eksempel forteller hun om en elev som hun først trodde hadde ADHD, men så viste det seg at faren ikke kunne lage mat og at eleven dermed ikke fikk i seg nødvendig næring. ‘Med en gang moren kom snudde det tvert om,’ sa hun. ‘Da fikk han ordentlig mat og kroppen roa seg.’

Fornøyd med den norske skolen

Holm intervjuet 14 mødre og seks fedre. Hun sier til forskning.no at samtlige av dem var godt fornøyd med sine barns lærere, som de mener er både dyktige og sympatiske.

Somaliske foreldre føler seg inkludert, informert og godt fulgt opp av sine barns kontaktlærere. De er også fornøyd med konferansetimene og foreldremøtene, som de opplever som gode muligheter til å følge opp barnas trivsel og faglige ståsted. Men foreldrene var samtidig enige om at det er for lite disiplin i den norske skolen.

- De mener at lærerne ikke har den nødvendige autoriteten for å få nok ro i klasserommet. De synes lærerne er for ettergivende og at regelbrudd og unnasluntring ikke får nok konsekvenser.

En somalisk mor fortalte Holm at barn trenger grenser for å kunne prestere optimalt, og at barna hennes, som er født i Norge og klarer seg bra i skolen, kunne oppnådd enda bedre resultater hvis lærerne utøvde mer disiplin.

Flere foreldre mener også at disiplinmangel fører til at barna får mindre respekt for både lærere og foreldre. Dette gjelder spesielt foreldrepar med kort botid i Norge, og som dermed har hatt mindre tid til å tilvenne seg norsk kultur.

Norsk – viktig og vanskelig

De somaliske foreldrene Holm pratet med var alle enige i at språkkompetanse i norsk er essensielt for å ha et godt liv i Norge. Men å lære et helt nytt språk er en stor utfordring, spesielt for de som er godt oppe i årene når de ankommer Norge og som har lite eller ingen utdannelse fra før av.

- Alle foreldrene er enige i at det er svært viktig at barna lærer seg norsk. De innser selv at de også burde beherske språket, og de er helt enig i påstandene som en ofte ser i media, at somaliere er for dårlige til å snakke norsk.

- Men mange får det rett og slett ikke til. Mange av de som kommer hit har jo aldri holdt i en penn, for eksempel. Det er mange i foreldregruppen som er analfabeter i sitt eget språk og som aldri har gått på skole.

Til tross for store utfordringer klarer mange somaliske elever seg bra i den norske skolen – spesielt de som er født etter at foreldrene kom til Norge. Holms studie tyder på at dette er i stor grad takket være somaliske supermødre og konstruktive lærere.