- Vi er glad for dette. Det er viktig for både institusjonene og studentene selv at studentene fullfører, sier leder i Norsk studentorganisasjon , Kim Kantardjiev til NRK.

Flere leverer på normert tid

Det har skjedd en stor økning av levering av mastergradoppgaver på to studieår, som er normert tid. Studenter som bruker mer en to år på mastergraden sin, leverer da over normert tid. I studieåret 2003-2004 var det 36,9 som fullførte på normert tid, opp mot 56,5 prosent studieåret 2008-2009, som er de ferskeste tallene som er tilgjengelige hos Statistisk sentralbyrå (SSB).Disse tallene viser fullførte høyeregradstudier som er fullført på normert tid, og det er en solid oppgang på få år.

I følge tilstandsrapporten for universitets- og høgskolesektoren 2011 som regjeringen publiserte i mai, var det i fjor 72 prosent av studentene som leverte masteroppgaven på normert tid.

Det fremgår ikke av regjeringsrapporten og SSB om de har brukt samme måte å beregne antall studenter som har fullført på normert tid. En måte å regne dette på, er å se på hvor mange av hvert kull som fullfører to år etter. En annen måte er å se på antallet som leverer master hvert studieår, og se hvor mange av den som leverer på normert tid, og etter normert tid, slik som SSBs tall.

- Bedre oppfølging

Studentleder Kim Kantardjiev tror at de positive tallene fra 2010 skyldes bedre oppfølging fra utdanningsinstitusjonene. Kantardjiev sier at god oppfølging er en av de viktigste faktorene for at studenter gjennomfører på normert tid.

- Hva er god oppfølging?

- Det innebærer at studentene har tett kontakt med vitenskapelig ansatte, der de får jevnlig tilbakemelding på progresjonen i arbeidet. For mange er dette det største arbeidet de noen gang skal gjøre, derfor er det viktig at de med erfaring gir rammer for arbeidet, sier studentlederen.

- Hvorfor er det studenter som leverer etter normert tid?

- Det er mange grunner til det. Noen av grunnene er naturlige, slik som permisjon og sykdom. Studenter kan også bli hengende etter. Kantardjiev mener en av hovedgrunnene til at studenter ligger bak er manglende oppfølging fra høgskoler og universiteter.

Raskere på universitetene

Det er stor forskjell mellom høgskolestudentene der om lag halvparten leverer på to år og universitetene der om lag tre av fire leverer master på to år, viser tallene fra 2010.

Et av utdanningsstedene i Norge der det er mange mastergradstudenter som fullfører på to år, er Universitetet i Stavanger (UIS) . Tallene fra 2010, viser at 81,6 prosent av masterstudentene leverte på normert tid.

Kommunikasjonsrådgiver Leiv Gunnar Lie ved UIS sier til NRK at de er veldig fornøyd med dette, og mener det er et tegn på at studentene er flinke og ivaretatt.

– Klarer dere å holde denne høye prosenten oppe?

– Vi satser på å holde et faglig høyt nivå og prøve å holde kvaliteten oppe, sier Lie. Det var ikke tilgjengelig sammenlignbare tall for hvor mange som leverte mastergrad på normert tid fra årene før ved UIS.

Ved de statlige høgskolene er det stor variasjon i hvilken grad studentene leverte masteroppgaven til normert tid eller ikke. Spennet går fra 0-100 prosent av studentene som leverte på to år. Kim Kantardjiev tror en forklaring av forskjellen mellom studenter ved høgskoler og universiteter og levering på normert tid kan være at det på noen studier ved høgskolen kan være større forskjell mellom bachelor- og masternivå. Han antyder at det på universitet kan være mer likt mellom nivåene.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

- Kan ta lengre tid med voksne studenter

– Vi ser gjerne at våre studenter følger de ordinære løpene, med tre år på bachelor, og to år på master. Det er ikke alle som vil det, og leverer noe senere. Vi har en del eldre studenter, der noen har barn eller jobber deltid, sier Berit Eliassen som er fungerende plan- og utviklingsdirektør ved Universitetet i Nordland (UIN).

UIN ble etablert i 2011, og var tidligere Høgskolen i Bodø (Hibo). Regjeringens tall viser at det var 62.7 av masterstudentene ved Hibo som fullførte til normert tid i 2010. Berit Eliassen har sendt NRK noen målinger fra 2010, som viser at også her har studentene høyere gjennomføringsgrad ut fra egne studieplaner, enn ordinær studieprogresjon. Gjennomsnittet på gjennomføringen ved UIN ligger på 82.4 prosent.

Stilte krav, fikk resultater

Ved Det humanistiske fakultet (HF) ved NTNU har det vært en oppgang i antall studenter som har fullført på normert tid. – Nå fullfører om lag 70 prosent av masterstudentene på normert tid viser 2010-tallene. Det er en økning, og vi er godt fornøyd, sier seksjonssjef ved studier HF Ola Furre til NRK.

Han sier at 70 prosent er en god måloppnåelse, og han er usikker på om det er realistisk å komme særlig mye høyere. Furre forteller at fakultetet har jobbet målrettet for dette over lengre tid og at det virker som at det har skjedd en holdningsendring både blant studentene og blant veilederne.

Samtidig krever fakultetet mer av studentene. De kan ikke utsette fullføringen av mastergraden for lenge uten å søke permisjon eller ha sykemelding, eller fått innvilget forlengelse av faglige årsaker. Men det er viktig å understreke at masterstudentene også kan gjøre avtale om deltidsstudier med en maksimal ramme på fire år, forteller Ola Furre.