Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fylkeskommunen er kanskje ikke kjent som den mest nyskapende offentlige institusjonen, men prosjektet Nasjonal digital læringsarena (NDLA) tåler betegnelsen dristig. NDLA har som mål å gjøre digitale læremidler for alle fag i den videregående skolen fritt tilgjengelig på nettet. Alle fylkeskommunene unntatt Oslo står bak initiativet, som foreløpig er støttet med 17 millioner kroner av Kunnskapsdepartementet.
Første fase av prosjektet med læremidler i norsk, naturfag og helse og sosialfag ble lansert på egne nettsider i slutten av september.
Elever redigerer fagwiki
Mer radikal er den planlagte neste fasen, som skal lanseres i løpet av det neste halvåret. Den involverer blant annet en egen fagwiki, der lærere og elever selv skal bidra til å utvikle kunnskapsbaser i det enkelte fag. Wikien vil være basert på tilsvarende programvare som den som brukes til å lage Wikipedia. Men lærere og elever vil ikke begynne på bar bakke.
- En fagredaksjon, satt sammen av lærere, skal begynne å produsere artikler og strukturer i wikien som andre lærere og elever går videre på, sier prosjektleder Øivind Høines i NDLA til forskning.no.
Til fagwikien håper NDLA også å trekke med fagfolk fra universiteter og høyskoler. NDLA vil ta i bruk systemet Feide for sikker pålogging. Dette er innført i høyere utdanning og er på vei inn i hele skoleverket. Alle nettbrukere vil ha fri tilgang til innholdet i fagwikien, men bare Feide-brukere vil kunne redigere artiklene. Fagredaksjoner knyttet til NDLA vil få en sentral rolle i kvalitetssikring av innholdet på wikien.
"Øivind Høines"
Med i fase 2 av NDLA er også blogglignende publiseringsverktøy, der lærere og elever kan produsere innhold. Dessuten planlegges det en “min elevside”, der den enkelte elevs bidrag i fagwikien og andre sammenhenger vil samles. Løsningen bør gjøre det mulig for elevene å beholde tilgang til og kontroll over alt de produserer, også når de forlater skolen, opplyser Høines.
Deltakelse skal styrke læring
Digitale læremidler har til nå hatt preg av å være hybrider som skal fungere mot øvrige læremidler, mener Øivind Høines.
- De har i svært liten grad aktivisert brukerne. I den grad de har vært aktiviserende har det typisk vært enkle flervalgsoppgaver, sier han.
NDLA-prosjektet vektlegger isteden deltakelse sterkt. Tanken er at deltakelse og egenproduksjon fremmer læring.
- Deltakelse styrker den enkeltes evne til å gjøre lærestoffet til sitt, sier Høines.
I rapporten som ligger til grunn for prosjektet heter det at valget av wikiteknologi “impliserer et sosialkonstruktivistisk syn på læring og kunnskapsutvikling… Ved å publisere stoff på tema-wikiene får elever trening i å utvikle tekster i et fellesskap av skribenter.”
Med sitt deltakelsesperspektiv plasserer NDLA seg midt i en svært dynamisk trend som har preget utviklingen på nettet de siste årene - både i kommersiell og ikke-kommersiell sammenheng. Brukerstyrt publisering er en fellesnevner både for blogging, Wikipedia og sosiale nettverkstjenester som Nettby og Facebook, og sammenfattes gjerne under betegnelsen Web 2.0.
Høines sier imidlertid at det er læringsperspektivet som motiverer satsingen på deltakelse fra elever og lærere, ikke noe ønske om å konkurrere på Web 2.0-fronten. NDLA er ikke primært ute etter å lage en ny portal.
Kan erstatte lærebøker?
Det er ikke bare valget av pedagogisk tilnærming og teknologi som gjør NDLA til et dristig prosjekt. Her utfordres også tradisjonelle strukturer innen produksjon og distribusjon av kunnskap, ikke minst forlag og forfattere. I prosjektplanen er et av målene formulert slik: “Muliggjøre at digitale læremidler kan erstatte tradisjonelle lærebøker.”
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har gått særlig hardt ut mot NDLA. I mars i år varslet foreningens leder Kjell Lars Berge i et intervju i Aftenposten at “tradisjonell forlagsdrift i Norge kan være en saga blott” og at forfattere “omdefineres til stykkprisbetalte underleverandører.”
Annonse
Striden henger blant annet sammen med NDLAs ønske om elevdeltakelse og viderebruk av læremidlene. Dette krever opphavsrettsregler eller -lisenser som tillater at brukerne bearbeider stoffet, for eksempel bygger videre på det. I praksis kan dette bety å publisere hele eller deler av verket på ny i en annen sammenheng.
NDLA går inn for å bruke Creative Commons-lisenser som tillater ikke-kommersiell viderebruk av denne typen såfremt opphavspersonen siteres. Alt stoff NDLAs fagredaksjoner produserer utstyres nå med slike lisenser.
- Rettigheter er en integrert del av kvaliteten ved læremidler, sier Øivind Høines.
NDLA har foreløpig ikke alltid klart å få gjennomslag for at læremidlene de kjøper inn fra forlag og forfattere må ha lisens som åpner for bearbeiding. Dette løses nå ved at det for hvert læremiddel beskrives hva brukerne har lov til å gjøre med det. Høines håper at forlag og forfattere etter hvert i større grad vil akseptere lisenser som åpner for viderebruk.
I NDLAs første anbudsrunde var det et stort spenn av underleverandører som meldte seg, fra Gyldendal og NRK til enkeltpersonforetak. Forlagene har altså ikke boikottet prosjektet. Et uttalt mål med NDLA er da også å bidra til å få fart på markedet for digitale læremidler.
- Det er et stort potensial her for leverandører som omstiller seg først, sier Høines.
Brukernes mottakelse avgjørende
Til tross for at prosjektet er relativt ferskt, er det allerede produsert en evalueringsrapport om NDLA. I rapporten som ble levert i begynnelsen av oktober skriver det svenske konsulentselskapet Metamatrix//Interfolio at man har fått til mye på kort tid. Men samtidig pekes det på en rekke utfordringer. Blant annet bør det utpekes en ansvarlig leder for prosjektet som bør ha oversikt over både innhold og infrastruktur. Og konsulentene har funnet ut at en rekke aktører forventer at Kunnskapsdepartementet tydeliggjør sin langsiktige strategi med NDLA.
NDLA har skoleeierne - fylkeskommunene - i ryggen, og har fått støtte fra Kunnskapsdepartementet. Om prosjektet skal lykkes, avhenger av en rekke faktorer, ikke bare innstillingen hos forlag og forfattere. For eksempel må fylkeskommunene klare å formidle prosjektet godt til skolene.
Prosjektet må vokse betydelig for å klare å levere læremidler til alle fag på videregående skole, påpeker prosjektleder Høines. Han mener selve reaksjonen hos brukerne på skolene vil være avgjørende.
- Det viktigste er bruken, særlig av de dynamiske elementene vi skal lansere til neste år, sier Høines.
